Nå åpner et attraktivt lånemarked for norske selskaper

Tre selskaper har de siste to ukene hentet penger i det norske markedet for høyrenteobligasjoner, men for oljebransjen er denne lånedøren fortsatt stengt.

FIKK TILGANG: Morselskapet til Color Line, Color Group er blant de første norske selskapene som har fått hente penger i det lukrative obligasjonsmarkedet etter oljesmellen.

Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Publisert:

Over 200 milliarder kroner er å hente på det lukrative markedet for høyrenteobligasjoner. Dessverre har volatil oljepris og usikker fremtid hold døren til denne kapitalen stengt for norske selskaper.

De siste to ukene har imidlertid markert et lys i tunnelen for flere selskaper.

– I løpet av de siste dagene har enkelte selskaper hentet kapital fra high yield-markedet i Norge. Helt siden starten av tredje kvartal i fjor har dette markedet stått helt stille som følge av fallende oljepriser og stor usikkerhet rundt norske oljerelaterte selskaper, sier analysesjef for kreditt Haseeb Syed i Danske Bank Markets.

Denne uken ble morselskapet til vedkjente Color Line det tredje norske selskapet som hentet penger i det norske markedet for høyrenteobligasjoner. Selskapet hentet totalt 500 millioner kroner i usikrede obligasjonslån med løpetid til 2020 i løpet av en uke.

Startet i april

I april kom imidlertid første tegnet til lys i tunnelen for dette markedet da det for første gang på ni måneder ble registret nettoinnskudd i norske høyrentefond. For få dager siden bekreftet nye tall at denne trenden fortsatte også i mai.

– Betyr dette at det norske high yield-markedet er åpnet igjen?

– Ja, markedet er åpnet igjen. Nå nærmer vi oss juli, og det vil trolig ikke skje særlig mye mer i løpet av sommeren. Selskaper som ikke får benyttet seg av det åpne vinduet nå før sommerferien, kan ende opp med å hente finansiering fra august og utover. Det fordrer selvsagt at det positive sentimentet i det norske kredittmarkedet vedvarer, sier Syed til E24.

– Jeg tror flere selskaper nå gjør seg klare og satser på å finansiere seg i dette markedet til høsten. De siste ukene har også faren for «brexit» vært hengende over markedet og skapt risikoaversjon. Dersom Storbritannia forlater EU, kan det potensielt bli en partybrems for det norske høyrentemarkedet. Vi skal ikke undervurdere «brexit»-faren.

Syed peker likevel på at han tror en mer stabil oljepris rundt 50 dollar per fat vil være nok til å holde vinduet i det norske høyrentemarkedet åpent.

Les også

Wilhelmsen tar storinvestering på børs: – En veldig hyggelig elefant i rommet

Sjefanalytiker for kreditt Pål Ringholm i Swedbank er mer skeptisk og peker på at det kun er de sterkeste selskapene som så langt har fått slippe inn på dette kapitalmarkedet.

– Det som er vidunderlig med finansmarkedene, er at det er tilgivelse for alle å finne. Dersom investorene ser at det er mulig å få godt betalt for obligasjonslån til selskaper som er godt organisert, vil de utstede dem, sier han til E24.

Han legger imidlertid til at han ikke vil si at det er fritt frem på markedet per i dag da svært få selskaper fortsatt vil få muligheten til å hente penger på denne måten.

Olje må stå utenfor

Både Ringholm og Syed er imidlertid enige om at det er lenge før oljebransjen får komme inn i varmen til markedet for høyrenteobligasjoner.

– De selskapene som fortsatt ikke har ryddet opp i kapitalstrukturen sin vil ikke få tilgang til å hente penger på denne måten. Dette gjelder de fleste oljeselskapene, sier Ringholm.

Les også

SEB advarer: Riggaksjonærer kan bli sittende igjen med nesten ingenting

Han tror ikke det hadde gjort noen forskjell om oljeprisen hadde steget til gamle høyder, da en ryddig kapitalstruktur er helt nødvendig for å få obligasjonslån. Heller ikke Syed tror noe volatilitet i oljeprisen vil få det store utslaget.

– Det vil ta lang tid før oljeselskapene finansierer seg i high yield-markedet på ordinær basis. De fleste jobber fortsatt med restruktureringer og ytterligere kostnadskutt.

Viktig for selskapene

– Hvor viktig er tilgangen på obligasjonslån for norske selskaper?

– Svaret på dette er todelt. På en siden står ikke denne typen kapital for mer enn 2/10-deler av den totale kapitalinnhentingen i Europa. Den andre er at det er et marked på 200 milliarder kroner som så klart er gunstig å ha tilgang til, sier Ringholm.

Han peker på at denne formen for finansiering er blitt stadig viktigere nå som de fleste største bankene har strammet kraftig antall næringslån.

– Norske banker må oppfylle kapitalkravene sine, og velger derfor å stramme inne på lån til næringslivet. Dermed blir utenlandske banker og obligasjonsmarkedet viktig for at norske selskap skal sikre finansiering til nye investeringer, forklarer Ringholm.

Les også

Utvider flåten med nye skip

Les også

– Tror ikke vi vil se noen ordentlig bedring før i 2019

Les også

– Vi vil bruke de dårlige tidene til å gjøre noe fornuftig - ikke bare overleve

Her kan du lese mer om