Oljefondet gikk i pluss igjen

Oljefondet gikk i pluss for andre kvartal på rad, etter at tredje kvartal ga en avkastning på 2,1 prosent eller 174 milliarder kroner. Årsaken var særlig sterke USA-aksjer.

Oljefondet fikk en avkastning på 2,1 prosent i tredje kvartal.

Det tilsvarer 174 milliarder kroner, ifølge Norges Bank Investment Management, som er den delen av sentralbanken som forvalter fondet.

Den viktigste årsaken til avkastningen i tredje kvartal var stigende aksjer i USA, mens utviklingen var svakere i resten av verden, ifølge NBIM-direktør Yngve Slyngstad.

Fondets USA-aksjer hadde syv prosent avkastning i kvartalet, mens europeiske aksjer bidro med 0,7 prosent avkastning og aksjer i Asia og Oseania hadde en avkastning på 0,4 prosent.

– Den varierende utviklingen skyldes til dels ulike forventninger til fremtidig økonomisk vekst, og usikkerhet knyttet til effektene av økte handelsbarrierer, sier Slyngstad.

Aksjeinvesteringene fikk en avkastning på 3,1 prosent i kvartalet, mens rentepapirer fikk en avkastning på minus 0,3 prosent og eiendom fikk en avkastning på 1,9 prosentprosent.

Ved utgangen av kvartalet var 67,6 prosent av fondet investert i aksjer, 29,7 prosent var plassert i rentepapirer, og 2,7 prosent i eiendom.

Kronen styrket seg mot de store valutaene gjennom tredje kvartal, noe som isolert sett senket fondets verdi med 46 milliarder kroner i kvartalet, ifølge NBIM.

Regjeringen sparte 12 milliarder kroner i fondet i kvartalet, etter å ha tatt ut penger de siste årene. Nå gjør høyere oljepris at regjeringen i stedet kan skyte penger inn i fondet.

Les mer: USAs teknologigiganter hjalp Oljefondet i forrige kvartal

Store verdier

Fondet er investert i godt over 9.000 selskaper og eier rundt 1,4 prosent av verdens samlede børsverdi.

Fondet var verdt 8.488 milliarder kroner ved nyttår, men verdien har variert mye i 2018, blant annet på grunn av uro i markedene.

Fondets verdi avhenger av utviklingen i aksjemarkedet, rentemarkedet og eiendomsmarkedet, samt kronens verdi og om regjeringen tar ut eller setter inn penger.

Slik har fondets verdi vært ved utgangen av årets tre første kvartaler:

• Første kvartal: 8.124 milliarder
  
• Andre kvartal: 8.337 milliarder
  
• Tredje kvartal: 8.478 milliarder

Apple bidro mest

Av ulike typer aksjer var det finansaksjer, industriaksjer og teknologiaksjer som gjorde det best i tredje kvartal.

De aksjene som bidro mest positivt til kvartalsresultatet var Apple, Amazon og Microsoft.

Det var kinesiske Tencent, Facebook og farmasiselskapet Bayer AG som bidro mest negativt til resultatet.

Har falt i oktober

Verdien av Oljefondet har falt betydelig i oktober, og ligger i skrivende stund på rundt 8.100 milliarder kroner, ifølge fondets eget uoffisielle telleverk.

Det er et godt stykke unna regjeringens forventning om at fondet skal være verdt 8.700 milliarder kroner ved inngangen til neste år. Uten en kraftig oppgang i fondets verdi vil regjeringens oljepengebruk komme nærmere det selvpålagte taket på tre prosent av fondets verdi årlig.

Det var i april 2017 at Oljefondets verdi for første gang passerte 8.000 milliarder kroner, etter mange års kraftig vekst grunnet sterke aksjemarkeder og en svekket krone.

Årsaken til fallet inn i fjerde kvartal 2018 er trolig fallende aksjemarkeder, samt en styrking av kronen som bidrar til å svekke fondets verdi målt i norske kroner fordi utenlandske eiendeler priset i for eksempel dollar og euro da kan kjøpe færre kroner.

Strengere styrekrav

Oljefondet setter også strengere krav til styrene i selskaper hvor fondet eier aksjer.

Det kommer frem i tre notater som publiseres fredag.

Oljefondet ønsker at det skal være minst to uavhengige styremedlemmer med bransjekunnskap i selskapenes styrer. Dette skal sikre at de kan stille de riktige spørsmålene.

Fondet vil også at styremedlemmer skal sitte i maksimalt fem styrer, for å sikre at de har nok tid til å forvalte sin rolle som aksjonærenes valgte representanter i selskapet ordentlig.

Fondet er også tydelig på at det ønsker å skille rollen som styreleder og konsernsjef i selskapene hvor det investerer. Fondet har tidligere stemt for å skille denne rollen i en rekke selskaper.