Vil senke låneterskel etter Hurtigrutens klager: – Mandatet bør endres

Ingrid Heggø (Ap) er bekymret over at selskaper som Hurtigruten ikke får lån fra Statens obligasjonsfond. – Mandatet bør endres, sier hun.

Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap).

Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Statens obligasjonsfond må få lavere terskel for å gi ut lån til kriserammede selskaper, mener stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap).

Det at selskaper som har fått redusert kredittvurdering på grunn av krisen faller utenfor systemet er ikke i tråd med intensjonene, påpeker Heggø i et skriftlig spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner (H).

Heggø ønsker at fondet skal vurdere selskaper ut fra kredittvurderingen de hadde før krisen, ikke etter. Statens obligasjonsfond vil ikke gi lån til bedrifter med dårligere kredittrating enn CCC+.

Heggø sier at hun er bekymret for flere konkrete selskaper.

– Flere, blant annet Hurtigruten, skriver hun i en melding til E24.

Les også

Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp fra staten

Vil hindre konkurser

Heggø mener at regjeringen enten må etableres andre tilleggsordninger, eller endre mandatet for Statens obligasjonsfond. Hun mener bedrifter som Hurtigruten må sikres lån slik at de kan overleve.

Hurtigruten har fått kansellert billetter for over 700 millioner kroner etter coronakrisen. Innen sommeren kommer summen opp i to milliarder kroner, påpeker selskapet.

– Formålet med obligasjonslånene er å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom denne krisen, så ja, mandatet bør endres. Dette for å sikre arbeidsplassene og hindre konkurser, skriver Heggø.

Også Hans Andreas Limi (Frp) mener mandatet bør justeres. Han mener at Finansdepartementet og regjeringen må ta initiativet til dette.

– Vi mener det er nødvendig for å få ordningen til å fungere som forutsatt, skriver Limi i en melding til E24, og legger til:

– Det haster.

Les også

Norges Bank kutter renten til null for første gang

– Døra i trynet

Hurtigruten har sagt at selskapet «fikk døra i trynet» fra Statens obligasjonsfond. Fondet er et verktøy fra finanskrisen, og ble nylig gjenopprettet for å hjelpe bedrifter å skaffe lån i obligasjonsmarkedet. Rammen er på 50 milliarder kroner.

– Når låneordningen ikke fungerer for oss, er det mange den ikke virker for, sa Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam til iTromsø denne uken.

Dette hadde også flere økonomer advart om på forhånd. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets sa i mars til E24 at han var usikker på hva man skal gjøre med bedrifter som får så lav kredittvurdering at de faller utenfor mandatet.

– Da blir ikke denne livlinen redningen for dem, sa Andreassen.

Hurtigruten-sjef Daniel Skjeldam.

Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
Les også

Setter grense for statens obligasjonskjøp: – Usikker på hva man gjør med de svakeste

Kan ikke gi krisehjelp

Folketrygdfondet, som forvalter Statens obligasjonsfond, sa denne uken til E24 at de forstår at situasjonen er dramatisk for mange selskaper.

Obligasjonsfondets mandat er imidlertid ikke å være et næringspolitisk tiltak, men å sikre at obligasjonsmarkedet virker, påpeker Folketrygdfondet.

– Det er et tiltak som skal styrke likviditeten og kapitaltilgangen i det norske obligasjonsmarkedet. Som kapitalforvalter kan ikke Folketrygdfondet gi krisehjelp, men vi kan bidra til et velfungerende marked, sa Folketrygdfondets leder Kjetil Houg til E24 denne uken.

Slik er obligasjonsfondet brukt

Finansdepartementet ba i april Folketrygdfondet om å utrede hvordan Statens obligasjonsfond har bidratt til økt kapitaltilgang for norske bedrifter.

I Folketrygdfondets utredning skriver de at Statens obligasjonsfond gjorde sine første investeringer i andrehåndsmarkedet for obligasjoner 27. mars.

– Kort tid etter oppstart er det vanskelig å bedømme den fulle effekten av Statens obligasjonsfond, men det er vårt klare inntrykk at etableringen i alle fall har hatt en positiv indirekte effekt på markedet, skriver Folketrygdfondet.

– Vår oppfatning er basert på tilbakemeldinger fra markedsaktører både på tilretteleggersiden og på selskapssiden, legger de til.

Folketrygdfondet erkjenner imidlertid at noen selskaper med svak kredittvurdering fortsatt sliter med å hente penger. Men det er ikke umulig, påpeker de.

– For utstedere med svak kredittklassifisering er markedet fortsatt noe mer krevende, spesielt innen sektorer hvor effekten av smitteverntiltakene har vært særskilt stor, skriver Folketrygdfondet.

– Det har imidlertid vært mulig for selskapene å finansiere seg også i denne delen av markedet. Vår vurdering er at kapitaltilgangen for de fleste selskaper på dette tidspunktet er god, skriver Folketrygdfondet.

Fraråder endring av mandatet

Hvis Statens obligasjonsfond skulle inkludere selskaper med enda svakere kredittvurdering, vil det måtte regne med større tap i porteføljen og større svingninger i verdien, påpeker Folketrygdfondet.

Fondet fraråder å endre mandatet for Statens obligasjonsfond.

– Folketrygdfondet ser ikke behov for en endring av mandatet nå, skriver de.

De påpeker at selskaper som har opplevd sterk effekt av smitteverntiltakene, kan få effekt av andre tiltak fra myndighetene sammen med bidrag fra Statens obligasjonsfond.

– For enkelte selskaper var den økonomiske situasjonen anstrengt også før effekten av COVID-19 gjorde seg gjeldende. Det er i hovedsak slike selskaper som kan falle utenfor mandatet til Statens obligasjonsfond ved at selskapene ikke oppnår tilstrekkelig kredittklassifisering, skriver Folketrygdfondet.

Brukte bare en femtedel

Under finanskrisen, da Statens obligasjonsfond også var i virksomhet, ble bare en femtedel av fondets totale ramme tatt i bruk. Ifølge Folketrygdfondet avhenger bruken denne gangen av hvor alvorlig krisen blir.

– Hvis krisen blir dyp og langvarig, vil det være naturlig å forvente at en større andel av kapitalen blir investert enn i en situasjon hvor økonomien raskt normaliseres, skriver Folketrygdfondet.

Statens obligasjonsfond har kommet raskt på plass, og har sammen med andre statlige tiltak bidratt til økt optimisme i markedet, mener Folketrygdfondet.

– Det er derfor grunn til å tro at etableringen av Statens obligasjonsfond i seg selv har hatt en effekt på andre aktørers atferd, skriver Folketrygdfondet.

De direkte effektene av fondets investeringsaktiviteter er det imidlertid for tidlig å si noe om, ifølge Folketrygdfondet.

Etter sommeren skal Folketrygdfondet rapportere nærmere om investeringene som er gjort gjennom Statens obligasjonsfond i første halvår. Dette er nedfelt i mandatet Folketrygdfondet har fått fra Finansdepartementet.

Les også

Hurtigruten ber om 10 milliarder til reiselivsbransjen: – Dreier seg ikke om de neste månedene, men de neste årene

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Norges Bank
  3. Hurtigruten
  4. Ingrid Heggø
  5. Folketrygdfondet
  6. Finansdepartementet
  7. Jan Tore Sanner

Flere artikler

  1. Usikkert om Sanner-grep hjelper: – For tidlig å si

  2. Krever nye lånegrep fra Sanner: – Hurtigruten må få tydelig beskjed

  3. Setter grense for statens obligasjonskjøp: – Usikker på hva man gjør med de svakeste

  4. Annonsørinnhold

  5. Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp fra staten

  6. «Slik bør Statens obligasjonsfond utformes»