Resett i minus i fjor - HRS og Document.no i pluss

Resett gikk i millionunderskudd i 2018, noe redaktør Helge Lurås forklarer med annonsørboikott. 

UNDERSKUDD: Nettstedet Resett hadde millionunderskudd i 2018.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
Publisert:,

Resetts underskudd falt fra minus 806.000 kroner i 2017, til om lag 2,5 millioner kroner i fjor.

Nettstedet skriver selv at driftskostnadene i fjor lå på 6,2 millioner kroner – et betydelig løft fra 1,25 millioner kroner i 2017.

I en e-post til E24 skylder Lurås på annonsørboikott for underskuddet.

– Årsaken er at vi er utsatt for annonsørboikott og svartelisting fra mediebyråene. Med normale reklameinntekter gitt det digitale trafikknivået, ville vi hatt solid overskudd, skriver han.

På eget nettsted skriver Lurås at «det meste av inntektene våre i 2018 kom fra dere lesere. Spesielt i siste halvdel av året tok donasjonene seg opp. Det var også da vi begynte å «mase».»

Flere annonsører svartelistet Resett tidligere i år, inkludert Googles annonsetjeneste AdSense. Google begrunnet det med at det kontroversielle nettstedet gjentatte ganger hadde brutt regelverket til annonsetjenesten.

Dette var dog god tid etter årsregnskapet for 2018 var avsluttet.

Resett har blant annet blitt beskyldt for brudd på Vær varsom-plakaten og spredning av rasisme og muslimhets, ifølge Filter Nyheter.

Går bedre for andre alternative medier

For andre «alternative medier» gikk imidlertid 2018 bedre.

Human Rights Service (HRS) hadde inntekter på nesten 3,5 millioner i 2018, hvor over halvparten var statlig støtte. Stiftelsen fikk 1,84 millioner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, i tillegg til 1,65 millioner i støtte, kontingent og gaver.

Med rett over 2,56 millioner kroner i kostnader leverte HRS et driftsresultat på 929.330 kroner i fjor, opp fra litt under 376.000 året før. Bunnlinjen økte fra 377.000 til 925.000 kroner.

Den største kostnadsposten var lønn, der lønnskostnadene falt fra 2,16 millioner i 2017, til 1,96 millioner i 2018. HRS har to ansatte, og daglig leder, Rita Karlsen fikk ifølge regnskapet en godtgjørelse på 704.600 kroner.

I år kuttet regjeringen støtten med en halv million kroner, slik at stiftelsen mottar 1,34 millioner i statlig støtte i 2019.

Document.no, som selv omtaler seg som et nettsted for «den nye generasjonen av selvstendige og konservative tenkere» fikk et forbedret driftsresultat i fjor på 469.300 kroner, opp fra 344.000 i 2017.

På bunnlinjen satt selskapet igjen 377.900 kroner i fjor, ifølge Hanne Tolg i Document.no – opp fra 349.000 året før

Milliardærinvestorer

INVESTOR: Finansmann Jan Haudemann-Andersen har investert i Resett for å skape meningsmangfold, ifølge Filter Nyheter.

Foto: Ole Berg-rusten NTB scanpix

Resett har flere velkjente finansfigurer som investorer, og Datum Invest, Merem, Glencoe og AS Ferncliff har alle eierandeler i foretaket. I tillegg har sjefredaktør Helge Lurås og styreleder Monica Staff eierandeler tilsvarende finansforetakene.

Forrige uke meldte Medier24 at to tidligere ansatte hadde kvittet seg med sine til sammen 6.000 aksjer i selskapet -rundt 2,6 prosent av den totale aksjekapitalen.

Milliardæren Jan Haudemann-Andersen, som står bak Datum Invest, fortalte Filter Nyheter i mars at han investerte i Resett for å få frem et større meningsmangfold i norske medier.

Haudemann-Andersen er tidligere kritisert for sine kontroversielle utspill om menn som tar pappaperm og triller barnevogn.

Investor Øivind Stray Spetalen var med på å starte nettstedet, men solgte seg ut i 2018 grunnet en interessekonflikt med hans rolle i Pressens Faglige Utvalg.

Her kan du lese mer om