EU-landene enige om pristak på gass

Pristaket på gass settes til 180 euro megawattimen. Det får trolig lite betydning for norsk gassproduksjon, ifølge analytiker.

En arbeider går ved en gassledning på gassterminalen i Wilhelmshaven i Tyskland.
Publisert:

Enigheten kommer etter flere måneder med forhandlinger om pristaket, som er ment til å beskytte mot de kraftigste svingningene i gassprisen.

Pristaket settes til 180 euro megawattimen, ifølge Bloomberg. Nyhetsbyrået Reuters melder også om gasspristaket.

Mekanismen tre i kraft fra 15. februar. Den vil kun slå inn dersom gassprisen ligger over pristaket i tre dager og dersom det er større prisforskjell enn 35 euro sammenlignet med de globale prisene på flytende naturgass.

Pristaket er lavere enn EU-kommisjonens forslag på 275 euro megawattimen. Detaljer om hvordan pristak-mekanismen skal fungere er foreløpig ikke kjent. Bloomberg skriver at det også er enighet om andre gassgrep, blant annet ved å åpne for felles gassinnkjøp i framtida.

Les på E24+

Bolig, arv og inntekt: Dette betyr skatteforslaget for deg

– Fortsatt insentiv for Norge

Gassprisen har svingt kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar, og den har i perioder vært oppe på svært høye nivåer.

I slutten av august var prisen opp på over 300 euro megawattimen, men har siden falt tilbake. De siste par månedene har priset beveget seg mellom 100 og 150 euro.

Mandag ligger gassprisen på rundt 107 euro megawattimen i 17.30-tiden. Prisen har falt noe siden nyheten om pristaket ble kjent.

Gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy sa tidligere mandag at et pristak på mellom 150 og 190 euro kan være i en slags sweet spot som både beskytter mot skyhøye pristopper, men samtidig sørger for at produksjonen opprettholdes.

– Det er såpass høyt at det fortsatt vil være et insentiv for Norge til å produsere så mye man klarer, sa Knutsson til NTB.

Største leverandør

NTB har bedt olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om en kommentar. Men departementet sier de trenger mer tid på å sette seg inn i saken.

– I vår dialog med EU de siste månedene har vi understreket viktigheten av å velge tiltak som ikke risikerer å forverre situasjonen og å gå for markedsmessige tiltak. Vi har ikke rukket å sette oss inn i vedtaket ennå, men vil nå gå nøye gjennom enigheten, sier statssekretær Amund Vik (Ap) i en epost til NTB mandag kveld.

Før krigen i Ukraina var Russland EUs klart største leverandør av gass, og stod for rundt 40 prosent av det EU importerte. Etter invasjonen har EU forsøkt å redusere avhengigheten av russisk gass.

Norge bruker relativt lite gass selv, men er en stor gasseksportør som nå er EUs største leverandør.

De høye gassprisene har likevel påvirket Norge gjennom strømprisene i 2022. Gassprisen påvirker strømprisen i Europa fordi man bruker gasskraftverk til å lage strøm. Det norske strømmarkedet er koblet til Europa gjennom flere utenlandsforbindelser, og kan derfor bli påvirket av høye europeiske strømpriser.

Omstridt

Pristaket har vært omstridt i EU, der flere land har vært skeptiske til å innføre et tak i det hele tatt. De har fryktet høyt forbruk uten at produsentene får nok igjen for å holde aktiviteten oppe.

En rekke EU-land var i utgangspunktet skeptiske til pristaket, blant annet stormakten Tyskland, Danmark, Nederland, Østerrike og Ungarn.

Samtidig er det liten grunn til å tro at pristaket EU nå har bestemt seg for vil ha særlig påvirkning på strømprisene annet enn å beskytte mot ekstreme pristopper.

– For å få en effekt i markedet må pristaket ned på nærmere dagens nivåer, men da kan det begynne å se skummelt ut med tanke på balanseperspektivet. Det kan gi en uønsket effekt og forlenge krisen ved at man forbruker mer uten å tiltrekke seg mer på forsyningssiden, sier Knutsson.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om