Lovet gjennomgang av strømkrisen: Dette er regjeringens svar

Regjeringens gjennomgang av vinterens strømsjokk konkluderer med at det trengs mer kraft på lager i tilfelle uventede hendelser. Med nye utredninger i ryggen avviser regjeringen fortsatt makspris og eksportkutt.

Illustrasjonsbilde av kraftlinje.
Publisert:

I forrige uke la regjeringen frem sin evaluering av strømsjokket i 2021 og 2022, samtidig med statsbudsjettet. Gjennomgangen ble varslet i februar.

Bakteppet er den dramatiske energikrisen i Europa, som har sammenfalt med ferdigstillelsen av nye strømkabler til utlandet og en betydelig nedtapping av norske vannmagasiner. Dette har bidratt til uvant høye strømpriser i Norge det siste året.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Det norske kraftsystemet er sårbart for uventede hendelser, og regjeringen konkluderer med at det trengs økte reserver.

«Det viktigste tiltaket i møte med større usikkerhet i kraftmarkedene de kommende årene er å sikre at kraftsystemet har tilstrekkelige kraftreserver som kan tas i bruk om det uventede inntreffer», skriver Olje- og energidepartementet i budsjettet for 2023.

Regjeringen jobber med en mekanisme som skal spare mer vann i magasinene når fyllingen er lav, og midlertidig begrense eksporten i slike tilfeller.

«Det tas sikte på å ferdigstille dette høsten 2022», skriver regjeringen.

På sikt trenger Norge å bygge ut mer kraft og nett, konkluderer regjeringen.

«Det er derfor viktig å raskt ta i bruk flere av de store mulighetene Norge har til utbygging av mer fornybar kraftproduksjon og få på plass en nettinfrastruktur som er tilpasset en ny tid», skriver regjeringen.

Les også

Statnett anbefaler tiltak for å hindre strømrasjonering i vinter

– Optimalt å produsere relativt mye

Som del av sin gjennomgang har regjeringen fått utført en rekke utredninger om kraftsituasjonen, kraftbransjens nedtapping av magasinene høsten 2021 og noen av forslagene som har blitt fremsatt i strømdebatten.

Sintef har utredet nedtappingen av vannmagasinene i fjor. De sier at tappingen skjer på grunnlag av visse forventninger, og hvis disse ikke slår til, kan magasinene bli tappet på en måte som ikke er optimal for samfunnet.

Fra uke 26 til uke 38 i 2021 falt fyllingsgraden fra over snittet til under minimum, selv om tilsiget var høyere enn normalt og selv om man typisk skal være forsiktig med å tappe for mye når fyllingsgraden er lav, påpeker Sintef.

«En viktig forklaring på dette er at de europeiske terminprisene økte utover høsten 2021, samtidig som en forventet en «normalisering» lenger frem i tid. Det var derfor optimalt å produsere relativt mye selv om magasinfyllingen allerede var lav», skriver Sintef.

«Beregninger basert på våre modeller og datasettene fra NVE, oppdatert med de tilgjengelige data i analysetidspunktene, tyder likevel på at magasinene ble tappet ned noe mer enn det som den spesielle prisutviklingen skulle tilsi», skriver Sintef.

Hvis kraftselskapene undervurderer risikoen for en uventet utvikling, kan magasinene «disponeres dristigere» enn de ellers ville blitt, oppsummerer regjeringen.

«I de enkelte produsenters disponering av magasinene er det vanskelig å forutse hendelser med lav sannsynlighet, men som kan ha store konsekvenser», skriver regjeringen.

Utredet makspris og eksportbrems

Afry og Menon har på vegne av regjeringen utredet flere av forslagene som har kommet etter strømkrisen, som makspris på strøm, eksportbegrensninger på strøm og etablering av et statlig innkjøpsselskap som kjøper inn strøm på vegne av befolkningen (se faktaboks).

Utredningene viser ifølge regjeringen at flere av tiltakene ikke vil hjelpe på situasjonen, men kan ha uheldige effekter i kraftmarkedet.

«Analysene av virkningene av å innføre en makspris i engrosmarkedet viser at tiltaket vil øke faren for anstrengte kraftsituasjoner, ved at aktørene ikke får signaler om de underliggende fysiske forholdene», skriver regjeringen.

Eksportbrems på noen av Norges utenlandsforbindelser vil ikke gi vesentlig økt magasinfylling, fordi eksporten vil fortsette via forbindelser som ikke begrenses, påpeker regjeringen.

«Det er også usikkert om et slikt tiltak vil ha en positiv effekt på forsyningssikkerheten», skriver regjeringen.

Les også

Ventet ikke så dyr strøm: – Da hadde vi ikke kjørt kraftverkene på den måten

– Ingen enkel løsning

Energibransjens organisasjon Energi Norge er i stor grad enig med utredningene.

– Det finnes ingen enkel løsning på dette, det viser disse utredningene. Det er det vi har sagt, noen av de foreslåtte tiltakene vil ha en positiv effekt, men i mange tilfeller vil de negative effektene langt overstige de positive, sier direktør for marked, elektrifisering og kunder Toini Løvseth i Energi Norge til E24.

– Utredningene advarer blant annet mot makspriser i engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet, og forslaget om Statstrøm får ingen støtte. De sier at eksportbegrensninger vil kunne dempe prisene, men i liten grad vil gi høyere fylling i magasinene og bedre forsyningssikkerhet. Veldig mye av det vi har debattert heftig i lang tid er nå grundig evaluert, og regjeringen har kommet frem til at det vi må gjøre er å produsere mer fornybar kraft og bygge mer nett raskere, sier Løvseth.

Direktør for marked, elektrifisering og kunder Toini Løvseth i Energi Norge.

Utredningene anbefaler strømstøtte til husholdningene, men mener at den burde vært gitt i form av kontanter i stedet for å gå som en reduksjon av strømregningen. Energi Norge støtter dette synspunktet.

Energi Norge er kritisk til at regjeringen har foreslått økte skatter på kraftbransjen samtidig som den sier at den ønsker mer kraftutbygging. Kraftbransjen har varslet at en rekke milliardinvesteringer i vannkraftanlegg blir lagt på is etter forslaget.

Les også

Økt skatt på vannkraft: SKL og Agder Energi vil droppe milliardprosjekter

– Skyver problemene foran seg

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) etterlyser flere umiddelbare tiltak fra regjeringen, og ikke bare langsiktig satsing på mer kraft og nett.

– Regjeringen skyver problemene foran seg og virker veldig lite interessert i å gjøre tiltak som har effekt på kort sikt. Vi trenger mer fornybar energi, men da må det i alle fall bygges ut slik at man tar hensyn til urfolk og naturen, sier Haltbrekken til E24.

SV har foreslått å opprette et slags «Statstrøm», et statlig selskap som kjøper strøm for folk. Haltbrekken fastholder ideen selv om en utredning omtaler tiltaket som «lite hensiktsmessig».

– Det er helt tydelig en motvilje i regjeringsapparatet til Ap og Sp mot å gjøre fundamentale endringer i kraftmarkedet. Det syns jeg er veldig rart, gitt de store utfordringene som vi ser i dag, sier Haltbrekken.

– Vi må gjøre ting som gir oss større kontroll med kraften og kraftbruken. Forslaget om et statlig organ ville kunne gitt strømkundene forutsigbare priser i lang tid fremover. Jeg mener at regjeringens vurdering er for tynn, sier Haltbrekken.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (t.v.) under Arendalsuka i august 2022.
Les også

SV vil ha «Statstrøm» – foreslår å legge ned store deler av strømsalgsbransjen

Publisert:
Gå til e24.no