Regjeringen venter svakere vekst i norsk økonomi

Regjeringen venter at økonomien kjøles ned neste år. Men mer optimistiske anslag og et mindre innstrammende budsjett enn Norges Bank la til grunn kan medføre høyere renter, mener sjeføkonom.

Regjeringen anslår at fastlandsøkonomien fastlandsøkonomien Fastlandsøkonomien er et begrep som brukes for å beskrive norsk økonomi utenom olje- og gassvirksomheten.vil vokse med 2,9 prosent i år og 1,7 prosent neste år.

Ved forrige korsvei, da revidert budsjett ble lagt frem i mai, var anslaget for veksten i fastlandsøkonomien på 2,3 prosent i 2023.

Siden i vår har både NHO, SSB og Norges Bank varslet om at dårligere tider er på vei, som følge av skyhøy prisvekst, kraftige rentehopp og brems i internasjonal økonomi.

Regjeringens tall legges frem i en melding to timer før statsbudsjettet for 2023 blir offentliggjort.

– Kan heve rentebanen

– Regjeringen har et relativt optimistisk syn på de økonomiske utsiktene til Norge, mer optimistisk enn Norges Bank, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24.

Hun trekker frem at regjeringens anslår oppgang i økonomien neste år, mens Norges Bank anslår en liten nedgang.

– Budsjettet er mindre innstrammende enn Norges Bank la til grunn, til tross for at Finansdepartementet er vesentlig mer optimistiske til utsiktene for norsk økonomi enn det Norges Bank er. Det, isolert sett, kan heve rentebanen.

Norges Banks rentebane er en prognose for renteutviklingen de neste årene.

– Men det er veldig mange ting som skjer parallelt her. Det er et vanskelig budsjett å tolke denne gangen, sier Haugland.

Ser raskere nedkjøling i økonomien

«Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Sysselsettingen har økt kraftig, rekordmange er i jobb og arbeidsledigheten er lav», skriver regjeringen.

«Samtidig ser avdempingen av den økonomiske aktiviteten ut til å komme noe raskere enn tidligere ventet, både ute og hjemme».

Inflasjonen, altså prisveksten på varer og tjenester, har steget kraftig i år. Norges Bank har svart med raske rentehopp for å hindre at prisveksten biter seg fast på nivåene som er langt over sentralbankens mål.

I budsjettet blir det lagt til grunn at prisveksten blir på 4,8 prosent i år, før prisveksten faller til 2,8 prosent i 2023. Det er høyere enn regjeringen anslo i revidert budsjett.

Regjeringen skriver at prisveksten har «steget til de høyeste nivåene på mange tiår», og peker på «betydelig risiko for vedvarende høy inflasjon».

Venter fortsatt lav ledighet

Regjeringen venter at arbeidsledigheten vil holde seg lav, etter at den i år har vært på de laveste nivåene siden før finanskrisen.

I prognosene blir ledigheten, slik Nav måler den, på 1,7 prosent i 2023 – det samme som i år.

Veksten i sysselsettingen, altså hvor mange flere som kommer i arbeid, dempes betraktelig i prognosene.

Mens sysselsettingsveksten vil bli på 3,3 prosent i år vil den bli på 0,8 prosent neste år, anslår regjeringen.

Vedum mer optimistisk enn Norges Bank

Finansdepartementet ser mye mer optimistisk på norsk økonomi neste år enn Norges Bank. Departementet spår vesentlig sterkere vekst i Fastlands-Norge, sterkere vekst i antall jobber og lavere ledighet enn Norges Bank.

Den innstrammende effekten av budsjettet er betydelig svakere i Finansdepartementets tall enn den er hos Norges Bank, slik tallene fremstår i tabellene.

Hos departementet er innstrammingen 0,6 prosentenheter mot en innstramming på hele 1,7 prosentenheter i Norges Banks ferske prognose fra en uke tilbake. Innstrammingen er målt ved endringen i bruk av oljepenger som prosent av økonomien, regnet fra i år til neste år.

Men Finansdepartementet har gjort store justeringer for strøminntekter og utgifter til strømstøtte i statsbudsjettet både for i år og neste år. Dette gjør det krevede å sammenligne departementets og Norges Banks tall for budsjettimpulsen i 2023-budsjettet.

Finansdepartementet spår at prisveksten blir 2,8 prosent neste år. Det er mye lavere enn Norges Bank spår.