Tror på kronestyrking som bidrar til å få prisveksten ned

Norges Bank ser for seg svakere krone enn før, men venter styrking i årene fremover. – Det at kronen styrker seg, er ett av forholdene som bidrar til at prisveksten kommer ned, sier sentralbanksjefen.

Kronen har svekket seg overraskende mye, også for Norges Bank.

– Vi ser at kronekursen svinger mye, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til E24 etter å ha satt opp renten med et kvart prosentpoeng til 3,0 prosent.

På ett år har euro og dollar blitt 16 og 18 prosent dyrere. Det kommer på toppen av den generelle inflasjonen, og gjør det dermed mye dyrere å handle fra utlandet. En dollar koster nå rundt 10,33 kroner og en euro 11,25 kroner.

Sentralbanksjefen påpeker at svakere krone bidro til at rentetoppen nå er løftet til 3,5 prosent i juni, mens de i desember så for seg en topp på 3,0 prosent i mars.

Skulle kronesvekkelsen fortsette, kan det bety enda høyere rente.

– Den svenske sentralbanken sier rett ut at de ønsker seg en sterkere krone. Er det noe du også kunne sagt?

– Vi har ikke et bestemt mål for kronekursen, understreker sentralbanksjefen.

Hun tilføyer at målet er å få inflasjonen tilbake til to prosent, og at de bruker styringsrenten som virkemiddel for å få til det.

– Men det er klart at den svekkelsen vi har sett bidrar til høyere importert prisvekst og til at inflasjonen vil kunne holde seg oppe lenger enn vi tidligere har sett for oss. Det tilsier jo nettopp at det er behov for en høyere rente.

Venter sterkere krone

Selv om banken nå tror kronen forblir svakere enn anslått i desember, venter de styrking fra dagens nivåer i årene fremover. Men Wolden Bache kan ikke få sagt nok ganger at det hersker stor usikkerhet om dette.

– Det at kronekursen styrker seg, er ett av forholdene som bidrar til at prisveksten kommer ned i nærmeste år. Hvis kronekursen skulle vise seg å bli svakere enn det vi har lagt til grunn, kan det isolert sett gi et behov for en høyere rente, sier hun.

Sett bort fra den siste tidens markante svekkelse i forbindelse med risikofrykten knyttet til bankuroen, er kronen fortsatt på svake nivåer historisk sett.

– Hva er forklaringen på det?

– Det er vanskelig å identifisere veldig presist hva som forklarer nivåer på kronekursen over tid, sier Wolden Bache.

– Vi er som mange andre mindre land i stor grad påvirket av uroen i finansmarkedet. Vi tror det har bidratt til at kronekursen har svekket seg, sier hun videre.

– Må vi belage oss på en historisk svak krone i mange år fremover?

– Nei, det er stor usikkerhet om kronekursen fremover. Våre anslag bygger på at kronekursen vil styrke seg noe i årene fremover, blant annet fordi vi venter at uroen vil avta, men også at rentedifferansenrentedifferansenForskjellen mellom rentene i Norge og andre land. Hever vi renten like mye som andre, så er rentedifferansen uendret. vil øke igjen. Men vi anslår en svakere kronekurs enn det vi gjorde i desember.

Rentedifferansen har minsket etter hvert som flere andre land har økt rentene mer enn det Norge har, noe også kan ha bidratt til svakere krone, påpeker Norges Bank.

I tillegg har oljeprisen falt, noe som også er negativt for kronekursen.

– Vi anslår at kronekursen holder seg nær dagens nivå den nærmeste tiden, for deretter å styrke seg etter hvert som risikopremienrisikopremienmeravkastningen du krever ved å påta deg risiko, det vil si at en investering må være mer lønnsom for at du er villig til å betale for den, eller at du betaler mindre, fordi risikoen er større på norske kroner gradvis fases ut, heter det i den ferske pengepolitiske rapporten til Norges Bank.

Her vises det også til at både oljepris og risikoviljen i internasjonale finansmarkeder kan endre seg raskt og gi en annen kronekursutvikling enn ventet.

– Dersom renteforventningene faller mer ute enn hjemme, vil kursen kunne styrke seg mer enn ventet. Skulle derimot uro i finanssektoren vedvare, vil usikkerheten i finansmarkedene kunne bidra til en svakere krone, skriver banken.

Rentekutt?

Mens renteprognosene til Norges Bank nå tilsier ytterligere rentehopp i både mai og juni til 3,5 prosent, drøyer det trolig en god stund før det blir aktuelt med rentekutt.

– Prognosen vi legger frem innebærer at det vil være behov for en innstrammende pengepolitikk i noe tid for å få prisveksten tilbake til målet. Og at renten ifølge den prognosen vil bli liggende nær 3,5 prosent ut neste år, sier hun og viser igjen til at det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen.

Norges Bank har samtidig oppjustert synet på den økonomiske veksten betydelig siden desember.

– Vi ser at aktiviteten i fjor ble høyere enn det vi hadde lagt til grunn. Det påvirker anslaget for BNP-veksten i inneværende år, forklarer Wolden Bache.

Hun trekker også fram at noe av det skyldes ekstraordinært høye bilkjøp mot slutten av fjoråret, som trolig reverseres og bidrar til en svaker utvikling i første kvartal.

Selv om det ser lysere ut totalt sett, er det store forskjeller mellom næringene.

– Vi ser at det er ventet god vekst innenfor oljeleverandørnæringene som følge av store investeringer på norsk sokkel og høy aktivitet internasjonalt. Men innenfor bygg- og anleggsnæringen og varehandelen ventes det fall i aktiviteten fremover.