Kvartalsrapporter

Orkla varsler ytterligere prisøkninger etter krigen i Ukraina

Dagligvaregiganten Orklas inntekter i første kvartal økte mye mer enn ventet, men selskapet rammes samtidig av prisøkninger på innsatsvarer etter krigen i Ukraina. – Vi er i en unntakstilstand, sier den nye sjefen.

FØRSTE KVARTAL: Orkla presenterer tall for årets første kvartal. Bildet viser den ferske konsernsjefen Nils K. Selte (t.v.), sammen med styreleder Stein Erik Hagen, som også er største eier.
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Orkla melder om en omsetning på 13,27 milliarder kroner i årets fjerde kvartal, opp fra 11,50 milliarder året før.

På forhånd var det ventet inntekter på 12,65 milliarder kroner i første kvartal, ifølge Bloomberg.

Merkevarevirksomheten viste derimot en nedgang i driftsresultat (justert ebit) på 2,4 prosent. En vesentlig del av nedgangen skyldes økte innkjøpskostnader på råvarer og emballasje, samt stigende frakt- og energipriser.

– Vi er i en unntakstilstand, hvor situasjonen i Ukraina påvirker både tilgang til og priser på en rekke råvarer og innsatsfaktorer, sier den ferske konsernsjefen Nils K. Selte.

Orkla er blant annet kjent for merkevarer som Grandiosa, Toro, Stabburet, Kims og Nidar.

– I tillegg ser vi en kraftig økning i energipriser fra et allerede høyt nivå. En langvarig konflikt vil nok gi enda større usikkerhet og ubalanse i den globale vareflyten. For Orkla er det avgjørende å opprettholde en god leveringsevne og håndtere kostnadsøkninger, sier Selte.

Ytterligere prisøkninger

Orkla har iverksatt betydelige prisøkninger i alle markeder i kvartalet.

– Den akselererende utviklingen av økte kostnader på råvarer og andre innsatsfaktorer gjennom første kvartal medfører behov for ytterligere prisøkninger gjennom de neste kvartalene, skriver selskapet.

Orkla påpeker at konsekvensene på kort og lang sikt av krigen i Ukraina er uklare, og at en langvarig konflikt i Europa vil påvirke både tilgang og priser på råvarer og andre innsatsfaktorer.

I tillegg vil usikkerheten kunne bidra til en ytterligere økning i energipriser fra et allerede høyt nivå, samt øke ubalansen i den globale vareflyten.

– Den allerede vanskelige situasjonen som følge av pandemien har blitt forverret på grunn av krigen i Ukraina og ført til ytterligere økninger i transportpriser, samt økt usikkerhet rundt råvaretilgang. Alle disse elementene forventes å påvirke Orkla negativt i 2022.

I kvartalet påløp det kostnader knyttet til nedskrivning og kostnadsføring av virksomhet i Russland på 116 mill. kroner, samt påløpte kostnader i forbindelse med konsernets oppkjøpsaktivitet.

Orkla-sjefen understreker at strategien for selskapet ligger fast, men at det vil bli justeringer i organisasjonsmodellen.

– I tiden som kommer vil vi vurdere vår portefølje av selskaper og produkter. I større grad enn tidligere vil vi være åpne for salg, partnerskap eller børsnotering av virksomheter dersom vi finner det formålstjenlig, sier Selte videre.

Økte strømpriser løfter kraftresultatet

For Orklas tilknyttede og felleskontrollerte selskaper var det resultatfall fra samme periode i 2021.

Tilbakegangen skyldes lavere resultatbidrag fra Jotun som følge av betydelig høyere priser på råvarer.

For vannkraften, Hydro Power, var det derimot en økning i driftsresultatet (justert) til 345 millioner kroner, fra 86 millioner kroner i samme periode i 2021. Økningen skyldes vesentlig høyere kraftpriser enn i første kvartal 2021.

Totalt endte selskapets resultat før skatt på 1,54 milliarder kroner, opp fra 1,43 milliarder på samme tid i fjor.

Orkla er verdsatt til 76 milliarder kroner på Oslo Børs. Største eier er Stein Erik Hagens Canica.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kvartalsrapporter
  2. Orkla
  3. Stein Erik Hagen
  4. Dagligvarebransjen
  5. Råvarer
  6. Jotun
  7. Russland

Flere artikler

  1. Nils K. Selte blir ny Orkla-sjef – tar over for Jaan Ivar Semlitsch

  2. Svakere fra Europris: Skylder på sen påske

  3. Salmar dobler driftsresultatet i første kvartal

  4. Hydro-sjefen om russiske kontrakter: – Veldig kostbart å komme seg ut

  5. Petoro leverte rekordhøye 113 milliarder til staten