- Skal vi bygge en aksjerobot?

Jan Erik Meidell har bygget automatiske aksjesystemer i 20 år. Til E24 avslører han hemmelighetene til hvorfor det er så lukrativt - og hvordan man går frem for å sette opp en ny operasjon på Oslo Børs.

ROBOTBYGGER: Jan Erik Meidell er trolig Norges fremste ekspert på automatisert handel i aksjemarkedet. Til E24 forklarer han hvordan han ville bygget opp et handelssystem på Oslo Børs, om han skulle gjort det i dag.

S. Nilsen/E24
  • Sverre Rørvik Nilsen
Publisert:

Jan Erik Meidell (43) er kanskje den nordmannen som har størst kompetanse på automatisert aksjehandel - på folkemunne kjent som «aksjeroboter».

Meidell er utdannet og bosatt i Sveits. E24 møtte ham da han var på et kort besøk i Oslo.

Han er kjent i Norge som «ansatt nummer 3» i Timber Hill, et selskap som er sentralt i den såkalte robotsaken . Det var gjennom hans ansettelsesforhold i Timber Hill, og senere i det Chicago-baserte Stafford Trading, at han bygget opp sin kompetanse.

Bygg en robot

E24 har i de siste månedene skrevet mange saker om hvordan moderne aksjehandel har vendt aksjemarkedet på hodet, og alle de konsekvensene de nye handelsmetodene har fått for markedet.

Det har kommet frem at store mengder ordrer legges inn i markedet til enhver tid, men at det ofte er vanskelig og få gjennomført handler på disse ordrene.

Men en stemme har manglet i det spekteret av saker. En innfallsvinkel har ikke vært dekket. Og det er hvordan dette ser ut fra innsiden.

Inntil nå.

Meidell innleder med et spørsmål:

- Du lurer på hvordan automatisert handel fungerer? Skal vi da, hypotetisk sett, bygge en aksjerobot?

- La oss si at jeg og deg skal starte opp. Først må vi skaffe litt penger. La oss si 5 millioner kroner. Deretter etablerer vi et selskap i utlandet, sier Meidell.

Omtrent alle som driver med automatisert aksjehandel på Oslo Børs, gjør dette fra utlandet. Dette henger sammen med blant annet tilsyn.

Utenlandsk clearing

- Deretter kontakter vi en clearingbank, sier han.

En clearingbank er en bank spesialisert på å låne høyrisikopenger for bruke til handel av verdipapirer (se faktaboks).

- Denne må også være basert i utlandet, for norske clearingbanker har ikke erfaring med slik handel vi vil drive med. Jeg ville funnet noen jeg kjenner fra før og kontaktet flere.

Per dags dato er det mange muligheter for aktører som ønsker å bruke utenlandske clearingbanker på handel av aksjer på Oslo Børs. Enten kan dette gjøres via alternative markedsplasser (som Chi-X, Nasdaq, LSE osv), eller direkte via opsjoner på Oslo Børs.

Senere i 2012 vil det også åpnes for konkurranse på clearing på Oslo Børs.

- Vi bruker de 5 millionene som risikokapital. Så sier clearingbanken kanskje at de ikke lar oss låne mer enn 40 millioner kroner. Dette betyr at vi ikke kan tape mer enn de 5 millionene og at vi hver kveld skal være så nøytrale som mulig i markedet, forteller Meidell.

- Når vi har 40 millioner kroner, er dette et netto-beløp. Dermed kan vi eie verdipapirer for betydelig mer penger i markedet, men vi kan maksimalt ha 40 millioner kroner i kjøp (long) eller 40 millioner kroner i salg (short) på et hvert tidspunkt.

Dermed kan det hypotetiske selskapet eie verdipapirer for mer enn 40 millioner kroner, så lenge eksponeringen er jevnt fordelt på veddemål som nøytraliserer risikoen.

Systemene

Meidell mener at det ikke er noe penger å tjene på de mest likvide aksjene på de største børsene, eksempelvis i Frankfurt.

Han mener at det optimale er å finne aksjer som er et sted mellom de ikke-likvide og de veldig likvide. Det som er viktig er at det går små handler hele tiden.

Han mener at det kan finnes 40 slike aksjer på Oslo Børs.

- Det vi ønsker å gjøre, er å finne aksjer som korrelerer, sier Meidell.

- Nå må vi kjøpe et handelssystem. Det svenske handelssystemet T-bricks er veldig bra til dette formålet. Det kan være et mareritt å lage et eget system for å sende inn data til en børs. Det er forskjellige systemer fra børs til børs. T-bricks har disse protokollene klare for de største markedsplassene.

Og selve algoritmen? Den lager man selv:

- Så setter man seg ned å programmerer handelsalgoritmen. Den kjøper vi ikke fra andre. Den lager vi selv.

- Nå kan vi starte

Den formen for handel Meidell beskriver er kjent i bransjen som statarb , en forkortelse for statistical arbitrage . Dette er en handelsform som er spesialisert på å finne pris-ineffektivitet i store mengder verdipapirer, hvor eiertiden av verdipapirene er relativt kort.

- Nå kan vi starte, sier Meidell.

Det systemet nå er innstilt på å gjøre, er å enten hele tiden ligge med den beste prisen, eller kjøpe på «interessante bud» av de 40 utvalgte aksjene.

Det vil være konkurranse fra andre som gjøre det samme, men i Oslo er denne mer begrenset:

- Norske aksjer er veldig illikvide. Man kommer ikke alltid ut av de, derfor er det ikke så mange aktører som driver med dette i dag i Oslo, sier Meidell.

Målet for en slik aksjerobot vil være å tjene penger på hver transaksjon, men kun en liten slump penger per handel, men veldig mange handler.

Et slikt handelssystem vil hele tiden forsøke å være delta-nøytral , som betyr at man totalt sett tar minst mulig risiko (se faktaboks).

- Klokken 09.00 slår vi på systemet. Vi sitter da og drikker kaffe og ser på skjermene. Vi overvåker systemet, som handler automatisk, sier han.

- Så er det et selskap som betaler utbytte. Da går den korrelasjonen ut vinduet, så vi slår av handelen i den aksjen.

Lønnsomt

Et slikt system, basert på egenkapital på 5 millioner kroner, vil normalt ikke være eksponert for mer enn 3-4 millioner per aksje, hvis man totalt handler i 40 aksjer.

- Når noen aksjer slutter å korrelere, så slår vi dem av. Og over tid så begynner vi å lære de aksjene. Vi skjønner ikke hvorfor de svinger, det handler ikke om selskapsverdi, men mer om hvordan selskapene fungerer.

Og hva kan man tjene på noe slikt?

Meidell mener at det i dag, i 2012, er mulig å generere 60.000 kroner i overskudd etter utgifter. Hver dag.

FORVIRRET? Denne animasjonen forklarer i detalj hvordan robothandel fungerer.

Les alt om robotene:

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Robot

Flere artikler

  1. - Høyesterettsdom kunne skremt investorer bort fra Oslo Børs

  2. Ekspert til Høyesterett: - Daytradere er som parasitter

  3. Dag 1 i «Robotsaken: Sjekket aksjekurser i Høyesterett

  4. Annonsørinnhold

  5. I dette rommet slåss Oljefondet daglig mot robotene

  6. Nasdaq slår hardt ned på hyperaktive aksjeroboter