Nordea-sjefen mener norske småbedrifter tør å låne igjen

Gjeldsveksten til norske bedrifter nådde i februar sitt laveste nivå siden juli 2010. Men denne våren har Nordea-sjefen sett tegn til endring. I andre kvartal begynt småbedriftene å be om mer lån igjen.

Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea Bank Norge ASA

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix
Publisert:

– Når oljeprisen gikk ned fikk vi samtidig en fantastisk forbedring i konkurranseevnen (med svekkelsen av kronekursen, journ.anm.). Samtidig var det nok mange som sa til seg selv at dette er fantastisk nå, men vi tør ikke å ekspandere og investere fordi situasjonen kan endre seg like fort tilbake igjen, sier Nordea Norge-sjef Snorre Storset til E24.

Etter en lengre tid med flat utvikling, økte bankens utlån til norske små og mellomstore bedrifter (SMB) med to prosent i andre kvartal.

– Nå virker det som vi har fått en optimisme om at utviklingen vil holde over tid, og da er det en investeringsvilje som vi kan støtte med å gi finansiering, sier Storset og legger til:

– Oppgangen i utlånsvolumet på to prosent er ganske mye vekst på et kvartal, og skulle man annualisert det er det jo en veldig stor vekst, sier Storset, som mener man ser et lite taktskifte nå.

Banken offentliggjorde torsdag resultatene for andre kvartal, og mener veksten i norsk økonomi tar seg opp igjen. For selv om oljeprisen er ustabil forventer bankens prognosemakere en økning på 5 til 10 fat mot slutten av året og en fortsatt bedring i arbeidsmarkedet.

Lysglimt

Nordea-ledelsen i Oslo gjorde denne uken en kjapp ringerunde rundt til alle kontorene deres i Norge for å sjekke hvilke type småbedrifter det nå er som vil låne igjen. I tillegg til de tradisjonelle segmentene som turisme, reiseliv, eksport og oppdrett, er det også noen lysglimt fra bedrifter som har ligget med brukket rygg etter oljebremsen, og som nå reiser seg igjen, opplyser Nordea.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at utlånsveksten fra banker til bedrifter utenom finansnæringen falt fra ni prosent i fjor sommer før det nådde en bunn ved starten av 2017. Pilene har deretter pekt opp igjen.

Grafen viser gjeldsmengden til norske ikke-finansielle foretak i perioden mai 2014 til mai 2017, basert på SSBs K2-statistikk. Oppgangen Snorre Storset viser til er oppturen på høyre side. Grafen har med alle kilder for lån, og ikke bare banklån. Tallene i y-aksen er i millioner kroner.

Foto: Data: SSB

Fortsatt usikkerhet i oljesektoren

Nordeas kvartalsrapport skuffet markedet torsdag, med høyere kostnader som tynget bunnlinjen. Banken pekte på at kostnadene i stor grad stammer fra digitaliserings- og effektiviseringsarbeidet som innebærer at banken går over til helt nye plattformer.

Mens 3,8 millioner finske kunder er flyttet over til den nye plattformen i andre kvartal, og vil få den splitter nye mobilbanken i den kommende tiden, skal svenske og norske kunder over på det nye systemet neste år.

Les også

Nå øker appetitten på norske kroner

– Vi kommer til å få muligheten til å skreddersy tilbudene til kundene mye mer enn før, og plattformen gir oss også muligheten til å snu oss rundt og komme med nye tilbud når markedet endrer seg, sier Storset, som mener Nordea får en klar konkurransefordel av investeringen.

– I tillegg blir systemet mye mer stabilt og robust enn det gamle systemet, sier han og beskriver det som et langt mer komplisert design.

Nordea merket seg også at utlånene til personmarkedet steg med 2,1 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor, samtidig som innskuddene gikk ned og fondssparingen opp.

Lånetapene til banken var også noe under normalen i andre kvartal, og lavere enn analytikerne hadde ventet. De samlede tapsavsetningen økte fra 223 til 252 millioner fra første til andre kvartal, men ligger godt under fjorårets nivå på samme tid på 332 millioner kroner.

Det er oljenedturen som i all hovedsak forårsaker at Nordea og andre banker som har lånt ut penger til olje- og offshorenæringen har måttet gjøre avsetninger og ta tap de siste par årene.

De største avsetningene ble gjort hos Nordea i tredje kvartal i fjor, da man kom opp i 671 millioner i Nordea Norge.

Les også

Høye kostnader tynger Nordea-resultatet

Nå ligger man altså langt under det nivået, men skrudde likevel opp nivået noe sammenlignet med første kvartal fordi usikkerheten fortsatt er der.

Banken har også gjort noen individuelle reverseringer som følge av at spesifikke kunder man trodde ikke ville kunne gjøre opp gjelden klarer det likevel, men mener at det er for tidlig å gi noen fasit på hvordan det hele vil ende når nedturen er over.

– Må vi inn i 2018 før vi vet hvor store tapene etter oljekrisen egentlig blir?

– De avsetningene vi gjør løpende er jo basert på det vi vet nå, og der tror jo vi at vi har valgt rett, men samtidig er det fortsatt en usikkerhet, så vi må nok inn i 2018 eller til og med 2019 for å få fasit på hvordan det egentlig har gått, sier Storset.

– Vi er tilgjengelige

I motsetning til de mindre bedriftene, har ikke de store bedriftene så mye behov for å låne om dagen, skal vi tro Nordea Norge-sjefen.

– De store bedriftene sitter generelt sett i hele Norden med solide kontantbeholdninger, så de har et veldig lite lånebehov. Men som banksjef så håper jeg jo at det vil endre seg over tid og at de vil komme innom, sier Storset spøkefullt og humrer godt.

– Hvordan er det egentlig for små og mellomstore norske bedrifter å få lån hos dere nå?

– Vi er jo opptatt av å være en god partner og er jo store i dette segmentet. Så vi er tilgjengelige. Jeg håper jo også at kundene våre opplever at det er mulig å få lån til gode prosjekter, for det er jo i hvert fall intensjonen, sier Storset.

Les også

Største skattereform i India på 70 år: – Dette er en «big deal»

Etter at både norske og europeiske myndigheter strammet inn kapitalkravene til bankene i kjølvannet av finanskrisen, opplevde mange bedrifter at det ble vanskeligere å få lån. Det skjedde blant annet fordi bankene måtte ha mer kapital bak hver krone som ble lånt ut til bedrifter enn til private boliglån, for eksempel.

Mens mange store bedrifter kan ty til obligasjonsmarkedet, og ofte hente penger til en svært gunstig rente, er det vanskeligere for små bedrifter å finne alternativer til banken.

Lanserte crowd funding i Finland

Samtidig som myndighetene har strammet inn kapitalkrav, har det også vokst frem stadig nye nettbaserte «crowd funding»-tjenester som begynner å utfordre bankene på visse områder. Frem til nå har disse tjenestene ofte gjort det mulig for private eller organisasjoner til å samle inn penger til et gitt formål, men det er flere aktører på vei inn som ønsker å tilby finansiering til gründere og mindre bedrifter også.

– Ser dere på nye crowd funding-tjenester som en utfordrer til dere i SMB-markedet nå eller i fremtiden?

– Ikke på kort sikt. Vi har en egen crowd funding-tjeneste i Finland, og den opplever ikke en eksplosjon selv om mange finnes mange som synes det er interessant, sier Storset.

Les også

Martin Johnsrud Sundby investerer i gründerselskap

– Er en slik løsning mulig i Norge?

– Vi er jo åpne for dette hvis kundene ønsker det. I Finland finnes det en lovgivning som regulerer dette, men det er det ikke per i dag i de tre skandinaviske landene. I Norge blir det mye mer utydelig når det gjelder hvem som har ansvaret i en slik finansieringsløsning.

De crowd funding-tjenestene som er kommet, eller er under utvikling, retter seg ofte mot bedrifter som er helt i oppstartsfasen, eller som skal finansiere en gründer til å få laget en prototyp, for eksempel.

– Det kreves jo også at det finnes egenkapital bak selskapet (eiere som investerer penger, journ.anm.) I Finland har vi sett at det er mer crowd funding for å få på plass en egenkapital i selskapet enn for å få lån, for når man først har en egenkapital er det også lettere å gå til banken å få lån, sier Storset.

Her kan du lese mer om