SAMMEN OM VIPPS: Rune Bjerke (t.h), konsernsjef i DNB og påtroppende styreleder i Vipps, Finn Haugan, konsernsjef i SpareBank 1 SMN på vegne av SpareBank 1-alliansen, Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken og konsernsjef Hege Toft Karlsen i Eika Gruppen på pressekonferanse etter at bankene går sammen om mobilbetalingstjenesten Vipps.

Kommentar: Derfor måtte Vipps vinne – enn så lenge

mCash hadde aldri en sjanse. Det er ikke sikkert at Vipps har det i det lange løp heller. Lederne i norsk næringsliv må forstå og mestre internettøkonomiens nådeløse lover hvis de vil unngå feilinvesteringer i millionklassen.

  • Salvador Baille
    Salvador Baille
    Daglig leder i Intelis, et rådgivningsfirma innen innovasjon, teknologiledelse og forretningsutvikling.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Mandag 13. februar ble det klart at Vipps har blitt den store vinneren blant de bank-eide betalingsløsningene i Norge. DNB var først ute med løsningen Vipps og har klart å kapre en kritisk kundemasse imponerende raskt. Alle andres forsøk på å etablere seg i etterkant har mislyktes. Hvordan ble denne fullstendige seieren for DNB mulig på så kort tid?

Suksessen Vipps er ikke et produkt av tilfeldigheter. Det er derimot et strålende eksempel på hvordan de nådeløse lovene i internettøkonomien utfolder seg. Norske ledere i alle bransjer bør tenke på disse lovene hver gang de vurderer å utvikle en ny digital tjeneste for sine brukere.

For det første er det viktig å forstå at når det kommer til internettøkonomien, vinneren tar alt. Den første aktøren som klarer å etablere en dominerende posisjon i et valgt markedssegment med sitt produkt tar en nesten urettferdig andel av all omsetningen eller fortjenesten. Denne loven gjelder både aktører innen programvare og maskinvare. Apple har omtrent tolv prosent av smarttelefonmarkedet. Likevel kaprer giganten fra Cupertino over nitti prosent av all profitten i bransjen. Grunnen til det er at Apple har klart å etablere seg som ubestridt leder i premiumsegmentet og høster fruktene kvartal etter kvartal.

Google på sin side har fortsatt nitti prosent av markedet på desktop-søk. Bing er bare et ubetydelig punkt på radaren, selv om tjenesten eies av allmektige Microsoft. Giganten Facebook dominerer fullstendig sosiale medier-bransjen både når det kommer til antall brukere, omsetning og fortjeneste. Vipps har fire ganger flere brukere enn mCash. Under denne logikken måtte mCash tape i skyggen av Vipps uansett på sikt.

Følgelig er det kritisk for alle nye digitale tjenester som avhenger av en stor brukermasse for å lykkes å vokse bestemt, raskt og viralt. Den mest effektive måten å oppnå dette er ved å skape nettverkseffekter mellom brukere. Det betyr at tjenesten øker i verdi jo flere som bruker den. Telefon og sosiale medier er typiske eksempler av sånne nettverkseffekter. DNB fulgte strategiboken slavisk. Vipps ble ikke lansert som en fullverdig betalingstjeneste til å begynne med. Brekkstangen ble vennebetaling, en meget praktisk tjeneste som raskt ble gratis og som kunne inkludere flere brukere via tekstmelding. Aksepten for den nye tjenesten ble bygget opp på skuldrene av DNB sin troverdig posisjon som formidler av banktjenester og massive reklamekampanjer. Antall brukere eksploderte.

Sparebank 1 derimot nølte og kjøpte og lanserte mCash altfor sent. Vipps hadde allerede nådd kritisk masse. Den brutale virkeligheten som nettverkseffekter skaper gjorde at de færreste ville bruke en betalingstjeneste når mesteparten av vennene brukte Vipps allerede. Da Vipps hadde vunnet den kampen ble det relativt enkelt å utvikle flere tjenester, som blant annet fakturabetaling. På dette tidspunktet var krigen tapt. mCash hadde beseglet sin skjebne som nedskrivningspost på den mørkeste siden av balansen hos Sparebank 1. DNB hadde forstått internettøkonomiens nådeløse regler og seiret.

Veien fremover er likevel uklar for Vipps. Det har blitt påstått at Apple utgjør en formidabel trussel mot tjenesten, men det stemmer sannsynligvis ikke. Betalingstjenester må kunne fungere på tvers av alle operativsystemer for å være nyttige. Den reelle trusselen heter Facebook, som nylig lanserte sin egen betalingstjeneste i Norge. Mark Zuckerberg kan reglene i internettøkonomien. Han har derfor lansert betaling som en del av Messenger, tjenesten under Facebook som genererer de sterkeste nettverkseffektene, nemlig meldinger og dialog. Facebook har også lansert vennebetaling først.

Kampen mellom Vipps og Facebook blir dermed ekstremt spennende å følge med på. På den ene siden eier banken et solid nettverk av kundene i bedriftsmarkedet og brukere som er vant til Vipps. På den andre siden har Facebook nesten alle messenger-brukere i praksis allerede med på tjenesten. I tillegg bruker stadig flere annonsører Facebook og har dermed et faktureringsforhold til selskapet. Problemet for Facebook er at å legge inn kortinformasjonen nok en gang etter Vipps kan bli en inngangsbarriere for brukerne.

Nøkkelen ligger i hvilke tjenester Facebook vil utvikle i fremtiden som kan ha behov for betaling – som for eksempel Finn-konkurrenten Marketplace. Hvis disse nye tjenestene er attraktive nok til å få brukerne til å legge inn kortinformasjonen kan Vipps fort bli redusert til nok en konkurrent som en gang turte å ta opp kampen mot Facebook.

Les også

Vipps samarbeider med PayEx: Blir mulig å bruke Vipps flere steder

Les også

– Det er slutt på at bank konkurrerer mot bank

Les også

– De ruster seg for krig

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Bank
  2. Facebook
  3. Apple
  4. Google
  5. Vipps
  6. Digitalisering
  7. Mark Zuckerberg

Flere artikler

  1. – Kan snu opp ned på nordmenns vennebetalingsvaner

  2. – Det er slutt på at bank konkurrerer mot bank

  3. Facebook lanserer «Vipps»-tjeneste

  4. Tror Vipps gir fortrinn mot tekgigantene

  5. Vipps har problemer med vennebetaling