Norwegian truer med rettslig kamp etter milliongebyr

Norwegian og Miljødirektoratet er rykende uenig om flyselskapets klimakvoter under rekonstruksjonsprosessen. Nå truer Norwegian med å ta gebyret på 400 millioner kroner til retten.

Miljødirektoratet varslet i slutten av juni Norwegian om et mulig overtredelsesgebyr på 400 millioner kroner.

Flyselskapet skulle egentlig levere klimakvoter for utslippene i 2020 i slutten av april. Disse ble ikke levert.

På dette tidspunktet var Norwegian fremdeles i konkursbeskyttelse, men Miljødirektoratet krever at Norwegian leverer klimakvotene likevel.

– Innleveringen av kvoter vil skje under protest, og det tas klart forbehold om at NAS (Norwegian, journ.anm.) vil kunne prøve saken rettslig, skriver Norwegian i tilsvarsbrevet.

Videre skriver flyselskapet at det ikke er grunnlag for det varslede overtredelsesgebyret, «blant annet basert på praksis fra den europeiske menneskerettsdomstolen og Høyesterett», og at gebyret derfor ikke kan ilegges på objektiv grunnlag.

Anne-Sissel Skånvik, konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norwegian, supplerer:

– Vi kommer til å gjøre opp kvotene, men det kan likevel være aktuelt å få dette rettslig prøvd. Vi har lagt til grunn og har samme oppfatning som Wiker, at norsk lov gjelder i Norge, både for selskaper og myndigheter, skriver hun til E24.

Miljødirektoratet bekrefter at de har mottatt Norwegians tilsvar fra deres advokater i BAHR tirsdag kveld, men har «ingen kommentarer til brevets innhold mens saken er under ordinær saksbehandling». Selskapets innspill vil bli vurdert etter ferieavvikling, uttaler direktoratet.

Norwegian krever svar

Flyselskapet krever svar på følgende spørsmål i sitt tilsvarsbrev.

• Faller kvoteforpliktelser- til forskjell fra alle andre sammenlignbare privat- og
  offentligrettslige forpliktelser – utenfor tvangsakkord etter rekonstruksjonsloven?
• Var det objektivt mulig for Norwegian å oppfylle kvoteforpliktelsen før 30. april 2021?
• Kan Norwegian bebreides for ikke å ha gjort opp kvoteforpliktelsen før 30. april 2021?

– Bare hvis Miljødirektoratet besvarer alle disse spørsmålene bekreftende, kan overtredelsesgebyret ilegges. Det er det ikke grunnlag for, hevder selskapet, som videre skriver at et eventuelt gebyr vil ha bortfalt ved rekonstruksjonen.

Et av selskapets hovedargumenter er Wikers bemerkninger om rekonstruksjonsprosessen, og i brevet fremgår det at selskapet «ikke er kjent med praksis fra EU-domstolen som tilsier at kvoteforpliktelser skal holdes utenfor nasjonal insolvensbehandling.»

Barberte direktoratets krav

Håvard Wiker, partner i advokatfirmaet Ro Sommernes, var ansvarlig rekonstruktør da Norwegian havnet i konkursbeskyttelse i desember. Også han er uenig i direktoratets tolkning.

– Selskapet var under rekonstruksjonen avskåret fra å dekke disse kravene. Etter mitt syn er heller ikke selskapet nå forpliktet til å gi disse kravene annen behandling eller bedre dekning enn alle andre krav mot selskapet fra tiden før åpningen av rekonstruksjon, skriver Wiker til E24.

Fem måneder senere kom de ut igjen av konkursbeskyttelsen som et helt annet selskap. Wiker hadde fått redningsplanen godkjent av retten, og selskapet var reddet.

En del av redningsplanen innebar at kreditorer som hadde usikrede krav, skulle bli betydelig barbert, og bare få igjen fem prosent av det de hadde krav på. Wiker mener at dette også skal gjelde Miljødirektoratets klimakvoter.

– Jeg har overfor Miljødirektoratet redegjort for mitt syn på hvordan klimakvoteforpliktelsene skal behandles i forbindelse med rekonstruksjonen. Dette er gjort både i møte, per brev og i e-postkorrespondanse med direktoratet.

Håvard Wiker er en av Norges mest erfarne konkursadvokater, og har vært bostyrer for over 100 bedrifter. Han har ledet konkursen i noen av Norges største bedrifter, som sportskjeden Gresvig og bokhandlerkjeden Notabene.

Han gjennomførte også norgeshistoriens første rekonstruksjon – av kleskjeden Polarn O. Pyret.

Kan bli kvotesmell i 2022

– Miljødirektoratet er av den oppfatning at klimakvoteforpliktelsen ikke kan reduseres ved rekonstruksjon, og at denne forpliktelsen dermed ikke kan gjøres opp ved utbetaling av dividende, skriver Einar Knudsen, ved seksjon for klimakvoter i Miljødirektoratet, til E24.

Ifølge direktoratet har Norwegian unnlatt å levere 372.818 kvoter for utslippene i 2020. Disse kvotene tilsvarer en verdi på rundt 149 millioner kroner. I rekonstruksjonen har disse kvoteforpliktelsene blitt regnet om til et rent pengekrav. Det mener Miljødirektoratet ikke går an.

Nå har de involvert både Regjeringsadvokaten og søkt råd i EU:

– Det har vært naturlig for Miljødirektoratet å ha en dialog med irske kvotemyndigheter, som håndterer en tilsvarende sak for Norwegian Air Shuttle ASAs irske datterselskap. Vi har også innhentet informasjon om andre EU-medlemsstaters praksis på dette området. Kommisjonen og ESA orienteres rutinemessig om slike saker, skriver Knudsen.

– Samtidig har vi holdt Klima og miljødepartementet orientert om saken og vi har innhentet juridisk rådgivning fra Regjeringsadvokaten. En slik forankring er naturlig gitt rettsområdets kompleksitet, omfanget av utestående kvoteforpliktelse og gebyrets størrelse.

Klimakvoteloven sier at dersom kvoter ikke blir levert i tide et år, blir kravet flyttet til 1. mai neste år. Dermed kan Norwegian vente seg en kvotesmell i 2022, dersom aktørene ikke finner en løsning. De vil da måtte levere kvoter for både 2020 og 2021.

– Vil det være aktuelt å få denne saken rettslig prøvd?

– Det følger av klimakvoteloven § 12 at ved manglende innlevering av kvoter forfaller de utestående klimakvotene innen 1. mai året etter. Miljødirektoratet har derfor ikke til hensikt å forfølge selskapets plikt til å levere inn kvoter for utslipp i 2020 utover at et gebyr nå vurderes ilagt, skriver Knudsen.