De skal vurdere Oljefondets klimarisiko

Martin Skancke skal lede en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan det grønne skiftet og klimaendringer vil påvirke Oljefondet. Tidligere finansminister Kristin Halvorsen er også medlem av utvalget.

Det opplyser Finansdepartementet til E24.

Martin Skancke er styremedlem i Storebrand og Norfund og driver sitt eget konsulentfirma. Han har tidligere ledet klimarisikoutvalget og en ekspertgruppe som vurderte Oljefondets investeringer i kull og olje.

Han påpeker at verden frem mot 2050 skal omstille seg fra et fossilbasert til et fornybart energisystem.

– De neste tiårene vil vi derfor være i en omfattende omstillingsprosess, og det er viktig å skjønne hvordan dette vil påvirke fondet, sier Skancke til E24.

– Samtidig vil også selve klimaet være i endring selv om vi når klimamålene, og det kan også påvirke fondets verdier. Utvalgets mål må være å gi et samlet bilde av den risikoen, sier han.

Også Tone Bjørnstad Hanstad i Ferd-konsernet og professor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole skal sitte i utvalget.

– Jeg gleder meg, jeg syns dette er en viktig problemstilling, sier Thorburn til E24.

Dette skal utvalget vurdere

I mandatet ber Finansdepartementet utvalget om å vurdere «betydningen av finansiell klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter» for et fond som Oljefondet.

Klimarisiko handler blant annet om at fysiske fenomener som flommer, ekstremvær, skred og tørke kan påvirke verdien av fondets investeringer i både eiendom og aksjer.

Fondet kan også stå overfor risiko knyttet til klimapolitikk og energiomstilling, for eksempel ved at selskaper utvikler ny teknologi, at klimapolitikken skjerpes eller at folk endrer forbruksvaner.

Men det grønne skiftet kan i tillegg skape nye, grønne investeringsmuligheter for fondet. Blant annet skal fondet etter planen begynne å investere i fornybar infrastruktur som havvindanlegg.

– Trenger mer kunnskap

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan overgangen til et lavutslippssamfunn vil kunne påvirke pensjonsfondets eksponering mot klimarisiko og klimarelaterte investeringsmuligheter. Denne ekspertgruppen vil være et viktig bidrag for å belyse dette nærmere, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en kommentar.

Finansdepartementet ber også utvalget om å se på disse problemstillingene:

• hvordan markedene vurderer klimarisiko, og om det tar tilstrekkelig hensyn til klimarisiko i verdsettelsen av verdipapirer
• om Oljefondets strategi og forvaltning bør endres på grunn av ny kunnskap om klima
• hva sammenlignbare fond gjør innen klimarisiko

Utvalget får nokså kort tid på arbeidet sitt. Rapporten skal leveres allerede 15. august i år.

– Det er veldig disiplinerende å ha kort tid. Det kalibrerer jo litt hva det er rimelig at vi kan levere. Hvis vi hadde fått fem år, så hadde vi nok kunnet skrive tusenvis av sider. Men et dokument som er vesentlig kortere har kanskje like stor verdi, sier Skancke.

– Fondet gjør veldig mye

Oljefondet har allerede jobbet med klimarisiko i lang tid. Norges Bank har jobbet med denne problemstillingen siden 2006, og Oljefondet har blant annet utarbeidet et forventningsdokument om klima til selskapene det eier.

Fondet er også en pådriver i internasjonale prosesser for økt selskapsrapportering om klima, og har blant annet støttet krav om rapportering av klimarisiko i Exxon.

– Hva kan dere anbefale som fondet ikke allerede gjør?

– Det er et veldig godt spørsmål. Fondet gjør veldig mye og har vært ledende på dette feltet. Det kan likevel være grunn til å se på hvordan klimarisiko bør reflekteres i retningslinjene for fondet Finansdepartementet setter som oppdragsgiver, sier Skancke.

– Utvalget blir blant annet eksplisitt bedt om å vurdere om klimarisiko prises på en god måte i finansmarkedene. Det kan også være nyttig å løfte blikket og se på hva andre investorer gjør, selv om fondet har vært veldig langt fremme i lang tid, sier han.

– Skal dere for eksempel vurdere om fondet bør eie aksjer i Exxon og Shell?

– Vi skal i hvert fall ikke helt ned på selskapsnivå. Jeg tenker at vi må prøve å komme med noe som har litt holdbarhet, litt som det vi gjorde i klimarisikoutvalget. Der var ambisjonen å få opp et mer helhetlig analyse- og rammeverk om hvordan man bør tenke om klimarisiko, sier Skancke.

Investorer opptatt av klimarisiko

De siste årene har klimarisiko blitt et viktig begrep blant investorer. Det pågår arbeider gjennom EUs «taksonomi» og G20s Task Force on Climate-Related Disclosures for å gi investorer bedre verktøy for å analysere selskapers klimarisiko.

– Det har den siste tiden også vært økende oppmerksomhet rundt klimarisiko knyttet til finansiell stabilitet, noe vi også diskuterte i klimarisikoutvalget. Det har blitt mer oppmerksomhet om dette fra tilsynsmyndigheter, kan for eksempel klimarisiko bidra til en finanskrise? Det er viktig å ikke ha et for snevert syn på dette, sier Skancke.

– Overgangen til et lavutslippssamfunn gir også muligheter i at det skal investeres mye i omstilling, så det er viktig å se både muligheter og utfordringer, sier han.

Ønsker «godt forankrede prinsipper»

Den siste tiden har aksjer som regnes som grønne steget mye, som for eksempel elbilprodusenten Tesla i USA og elektrolysørprodusenten Nel på Oslo Børs.

– Kan det være en risiko også i å investere inn i en grønn boble?

– Det tenker jeg også er en problemstilling som det er greit for oss å beskrive. Hva er det i så fall som skaper bobler? Jeg tror et generelt trekk ved bobler er at de er lettest å gjenkjenne etter at de sprekker. Vi skal definitivt ikke gi råd om investeringer i enkeltselskaper, sier Skancke.

– Men det er mye kapital som skal flyttes fort. Da er det nyttig å ha noen godt forankrede prinsipper og prosedyrer for hvordan man skal gå frem, og være forberedt på hvilke typer risiko man kan møte, sier han.

Skancke påpeker at Oljefondet har navigert gjennom en finanskrise i 2008 og 2009, og at markedene også har svinget mye i tiden etter coronakrisen.

– I slike perioder er det nyttig å ha noen robuste grunnprinsipper, som gir noen føringer slik at man ikke blir revet med av stemningsbølger, men har en forståelse for den langsiktige dynamikken i markedene, sier han.