DNB rigger seg for spare- og pensjonskamp: – Vi ønsker å være en av de få som står igjen

Milliarder er i spill når nordmenn sparer mer og pensjonskontoene skal samles. For å komme seirende ut, satser DNB for fullt på plattform-kortet for å friste både de som er kunder og de som ikke er det.

– Konkurransen blir krevende med økte valgmuligheter for kundene og konkurransebildet kan bli enda tøffere, sier Håkon Hansen, konserndirektør for Wealth Management i DNB.

– Vi er ydmyke for at dette er en kjempeendring, men vi ligger definitivt ikke på latsiden: Vi skal være offensive og håper å løpe minst like fort som alle de andre, fortsetter kollega og konserndirektør for privatmarkedet, Ingjerd Blekeli Spiten.

E24 snakker med de to om spare- og fondsmarkedet i 2020 og hvordan Norges største bank har posisjonert seg for en enorm endring som treffer bransjen: Egen pensjonskonto. 

I den anledning er DNB nå i ferd med å åpne opp Spare-appen sin for alle brukere, ikke bare DNB-kunder.

Egen pensjonskonto betyr enkelt forklart betyr det at alle nordmenn – så lenge man ikke reserverer seg mot det – automatisk vil få samlet pensjonssparingen sin hos leverandøren arbeidsgiveren din bruker.

Gamle kontoer du har liggende fra tidligere jobber blir dermed ryddet opp i.

For bransjen betyr det både at man vil gå glipp av betydelige summer i ulike gebyrer siden så mange kontoer fjernes og blir slått sammen. Det betyr også at nye muligheter oppstår med mange kunder i spill.

Reformen trer i kraft fra 2021, men lenge før det har nordmenns spare- og investeringsiver altså vært høy.

Det viser både offentlig statistikk og tall fra DNB og deres konkurrenter.

DNB melder at kundene deres har økt antall spareavtaler i fond med over 87 000 hittil i år, som øker det årlige sparebeløpet i spareavtaler med 1,2 milliarder kroner.

I tillegg har DNB fått 45 000 nye fondskunder, hvorav 40 000 har kommet digitalt i samme periode.

– Siden mars/april har det vært et ekstremt tilfang av nye kunder og de eksisterende kundene har også spart mer, sier Hansen.

– Vi ønsker å være en av de få som står igjen

Åpningen av Spare-appen for ikke-kunder er det siste grepet DNB tar i sin plattformstrategi – uansett om det er snakk om betaling eller sparing ønsker DNB å tilby de beste appene og nettsidene, med den beste oversikten.

Ettersom ny teknologi og reguleringer i EU åpner opp bankmarkedet mer og mer, blir det vanskeligere å konkurrere ene og alene gjennom å ha den beste renten eller banktilbudene.

Betalingsdirektivet PSD2 til EU åpner for eksempel for at en aktør du velger kan utføre betalinger på dine vegne i banken din. Det betyr at et selskap kan lage en app som du foretrekker og ønsker å bruke, mens banken din blir sittende igjen å bare utføre pengeoverføringene i «bakgrunnen».

DNB ønsker å være på hugget for å komme denne trusselen i møte.

– Å åpne opp for ikke-kunder kan vel være attraktivt for dere med tanke på oppsalg, men hva er planen på sikt for hva dere vil tilby her?

– Ja, og vi ønsker å gi en samlet oversikt over de investeringene man har i mye større grad enn i dag. DNB har i dag et enormt utvalg med fond, både egne og fra andre leverandører, og på sikt det kan det være et alternativ å ta inn andre investeringer utover aksjer og fond også, sier Blekeli Spiten.

– I dag er det et stort omfang av apper og leverandører av spareløsninger. Vi tror det blir færre fremover og vi ønsker å være en av de få som står igjen, sier Hansen.

Bruken har ikke tatt av – ennå

I mobilbanken sin tilbyr DNB kundene sine å hente kontoinformasjon fra andre banker, nettopp for å holde kundene i DNB-sfæren mest mulig. Appen har nå en million brukere og halvparten betaler regningene sine i appen.

– Men dere har ikke åpnet den for folk som ikke er DNB-kunder ennå?

– Nei, den er ikke åpen ennå. Samtidig ser vi at det fortsatt er svært lav grad av aggregering blant kundene våre. Dette har på langt nær tatt av ennå, sier Blekeli Spiten.

I Spare-appen har man nå startet med å åpne for ikke-kunder. Til å begynne med skal de som har innskuddspensjon hos DNB via arbeidsgiveren få tilgang. Målet er nettopp å fange opp de som også ikke er DNB-kunder i dag.

Fra 1. februar skal alle kunne gå inn og sjekke sin nye pensjonskonto og i innen utgangen av mars skal ikke-kunder også kunne gå inn og få oversikt over andre spareprodukter i DNB.

– Et viktig poeng er at mange er kunder av oss, uten av de nødvendigvis er bankkunder, gjennom at arbeidsgiveren deres har bedriftsavtale med DNB Liv. Vi ønsker å gi alle en enkel og god tilgang til sparemidlene sine via Spare-appen, sier Blekeli Spiten og fortsetter:

– Mange har lastet ned Spare-appen, men vi ser at vi har en jobb å gjøre for å få flere til å ta den aktivt i bruk. Så vi må komme med relevant innhold og tilby den beste brukeropplevelsen. Vi starter med pensjon og det neste steget tror vi er mer innhold, intervjuer, analyser og lignende.

Hun forteller at det brukes mye ressurser på å utvikle Spare-appen og de andre løsningene til DNB. Om rundt ett års tid mener hun den skal være «state of the art».

Rundt 800 millioner gebyrkroner fordufter for bransjen

Når egen pensjonskonto innføres vil be leverandørene som har flest avtaler med bedriftene trolig ha en stor fordel, for alle som ikke reserverer seg vil automatisk bli flyttet dit.

Det betyr likevel ikke at det blir en kamp i bransjen fremover.

– Utgangspunktet for reformen var jo å gi mer pensjon for pengene til folk. Det stipuleres at bransjen vil miste rundt 800 millioner kroner i årlige gebyrer, sier Hansen.

– Også denne høsten har det vært diskutert priser på fond. Hva tenker dere om prispresset fremover?

– Det som ofte ikke kommer frem i mediene er at det var DNB som var ledende i å redusere kostnadene ut til kundene. Det gikk vi ut med i februar 2019. Det er liten tvil om at det som har skjedd har vært til gode for kundene, men jeg tror vi nærmer oss et smertenivå for hvor lavt prisene kan gå, sier Hansen.

– Forventer dere å ta markedsandeler med denne overgangen?

– Jeg vet i hvert fall at vi har et godt utgangspunkt. Vi har bedriftsaksen, der vi sitter på 30 prosent av avtalene, og vi har distribusjonsaksen. Så vi skal være til stede med gode bedriftsløsninger og løsninger for dem som velger selv. Samlet sett når vi ganske mange, sier Hansen.

Et hektisk spare- og fondsår

Uansett om pengene settes av til pensjon eller bare generell sparing, så er det liten tvil om at finansmarkedene har vært brennhete i 2020.

Etter krakket på starten av året begynte markedet raskt å hente seg inn. På Oslo Børs har handelsvolumene vært skyhøye lenge og mange nye selskaper har blitt notert.

Hos DNB merker man også at interessen for å sette penger i markedet er høy på fondssiden:

– Det har vært enorm aktivitet, sier konserndirektør for privatmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.

– Og det har vært et spesielt år. fortsetter kollega og konserndirektør for Wealth Management, Håkon Hansen.

Han forklarer:

– Det startet veldig bra, så fikk vi en dipp i mars da mange trakk seg ut av markedet og ble skremt av nedstengingen, men den perioden varte bare en kort stund. Siden har det vært «all time high» både i aktivitet og innflyt av kapital, sier Hansen.