Tar grep for mer åpenhet fra Oljefondet

Fra 2021 vil Oljefondet fem dager i forveien si hva det vil stemme på generalforsamlinger. – Her vil vi være helt verdensledende, sier Oljefondets sjef Nicolai Tangen.

ÅPNER OPP: Oljefondets sjef Nicolai Tangen kaller det nye grepet «revolusjonerende».
Publisert:

Oljefondet stemmer i tusenvis av generalforsamlinger hvert år, og er opptatt av åpenhet og god rapportering.

Noen ganger trosser også fondet styrenes anbefalinger. Det gjelder særlig når det gjelder lønn og dobbeltroller mellom styre og ledelse. Noen ganger støtter fondet også aksjonærforslag om økt rapportering om ting som skatt og klima.

På et seminar mandag ga fondets ledelse noen flere detaljer om hvorfor det nå ønsker å oppgi på forhånd hva det vil stemme i generalforsamlinger.

– Nå gjør vi det neste store steget. Vi kommer til å legge ut stemmene våre fem dager før generalforsamlingene. Dette er et solid stykke innovasjon som er drevet av bedre data og ny teknologi, sier Jonas Jølle i Oljefondet.

Fondet håper dette kan bidra til at også andre aksjonærer blir mer åpne og aktive i diskusjonene om utviklingen i børsnoterte selskaper.

– Dette er faktisk helt revolusjonerende, og her vil vi være helt verdensledende, sier Oljefondets sjef Nicolai Tangen.

Oljefondets leder Nicolai Tangen på et seminar mandag.

– Nå girer vi opp

Tidligere har fondet i noen tilfeller oppgitt på forhånd hva det vil stemme, men det har vært relativt sjelden. Nå skal fondet før alle generalforsamlinger oppgi hva det stemmer.

Målet er blant annet å bidra til åpenhet, og til at selskaper ikke blir uten styring selv om eierskapet er fordelt på mange små eiere.

– Stemmegivning er motoren i eierskapet. Nå girer vi opp og tar eierskapet til et helt nytt nivå, sier Jølle.

Les også

Koster inntil 5,4 milliarder i 2021: Oljefondet kan bli dyrere i drift

Kan trosse selskapenes styrer

Fra januar vil Oljefondets nettsider ha en egen søkefunksjon hvor du kan søke på selskaper og finne ut hva fondet vil stemme i generalforsamlingen.

Der vil det også ligge en liten tekst som forklarer hvorfor fondet stemmer som det gjør, hvis det trosser styrets anbefaling.

– Vi har en tekst som forklarer vår prinsipielle beslutning. Den teksten er hentet rett fra stemmeretningslinjene våre, og det er lenke til posisjonspapirene våre og til stemmeretningslinjene våre, sier Jølle.

Fondet stemmer som regel i tråd med styrenes anbefalinger, men på enkelte felt har fondet helt klare synspunkter som gjør at det stemmer i strid med det styret ønsker.

– Det gjør vi i om lag fem prosent av tilfellene, sier Jølle.

Les også

– Oljefondet må ta grep mot økonomisk kriminalitet

Slik stemmer fondet

Blant tingene Oljefondet ofte stemmer mot er at én person skal ha rollene som styreleder og administrerende direktør i et selskap samtidig.

Noen ganger stemmer det også mot lønnsmodeller som ikke er i tråd med fondets syn, blant annet hvis lønnen er for komplisert.

– Vi ønsker å være tidlige og tydelige. Vi ønsker at selskapene skal forstå hvordan vi stemmer. Dette vil sette en ny standard. Ingen andre investorer gjør dette på en så systematisk måte som oss, sier Jølle.

– Vi skal gi en forklaring når vi stemmer mot, og vi skal være åpne om prinsippene som styrer våre stemmer mot styret, legger han til.

Han viser til legemiddelselskapet Pfizers generalforsamling som et eksempel. Her stemte Oljefondet mot styrets forslag om at administrerende direktør også skal være styreleder. Dette har fondet stemt mot i en rekke selskaper.

Les også

Vaksine-rush i farmasibransjen: Så mye eier Oljefondet

– Stemmer på autopilot

Fondet eier rundt 1,5 prosent av alle de børsnoterte aksjene i verden, og i Europa eier det 2,6 prosent i snitt. Det betyr at fondet er en relativt liten eier i hvert enkelt selskap.

Likevel er fondet den største eieren i en god del selskaper, fordi eierskapet er fordelt på mange små aksjonærer. Mange små eiere overlater også sin stemmegivning til rådgivningsselskaper.

– Vi ser at det er flere investorer som stemmer på autopilot. Det vil si at de følger blindt anbefalingene fra de kommersielle aktørene, sier Jølle.

– Vi er bekymret for at eiere som er passive kan føre til at selskapene blir eierløse. Vi ønsker derfor at andre investorer også blir mer aktive som eiere og mer åpne om sin stemmegivning, sier han.

Fondets stemmegivning baserer seg blant annet på en rekke posisjonspapirer og forventningsdokumenter som stiller klare krav til selskapene fondet eier, om ting som rettferdig skattepraksis, barnearbeid, korrupsjon, vannbruk og klima.

– Jeg vil påstå at vi har verdens tydeligste stemmeretningslinjer, sier Jølle.

Ifølge Tangen trengs det ikke noen flere ansatte for å endre fondets praksis. I dag er det fire ansatte som jobber med stemmegivningen i fondet.

– Slik vi oppfatter situasjonen her og nå føler vi at vi er bemannet slik vi skal være, sier Tangen.

Les også

Nicolai Tangen tok ut 2,1 milliarder kroner i utbytte

Publisert: