Sjeføkonom om spekulantenes kronesalg: – Den største nedgangen vi har sett

Det siste året har utenlandske banker dumpet norske kroner for 80 milliarder, tross stigende oljepris og bedring i norsk økonomi. Det er sjelden kost, ifølge sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen, som ikke finner større nedgang i valutastatistikken.

I takt med at utenlandske spekulanter igjen har trappet opp kronesalgene, har den norske valutaen blitt stadig svakere, ikke minst mot euroen.

Torsdag koster euroen 9,95 kroner, etter at den onsdag var svært nær å bryte gjennom titallet.

Med en kurs på 9,98 måtte man tilbake til juletider i 2008, under finanskrisens mørkeste dager, for å finne en like dyr euro. Samtidig ble den svenske kronen en stund verdt mer enn den norske, et sjeldent syn de siste årene.

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i spesialfondet Nordkinn Asset Management peker på at det er få kjøpere av norske kroner om dagen, og at det handles lite i kronemarkedet mot slutten av året.

– Det gjelder kommersielle aktører, som bedrifter. De er sikkert ferdig med kjøpene for året. Og de mer spekulative aktørene har kanskje lite lyst og risikovilje til å gå inn i kroner på tampen av året. Det er viktige årsaker til at det lite etterspørsel etter kroner. Det blir veldig dårlig likviditet, sier han til E24.

– Største nedgang vi har sett

De utenlandske bankene, som kan sees på som spekulanter i markedet, er en dominerende aktør i kronemarkedet. Om de kjøper eller selger kroner har dermed stor betydning for hvilken vei kursen går.

Og det siste året har ikke den norske valutaen vært særlig populær hos utlendingene, til tross for stigende oljepris og en økonomi på bedringens vei.

Norges Banks ukentlige valutahandelsstatistikk viser at utenlandske banker har solgt kroner for nærmere 80 milliarder de siste tolv månedene (se diagram under).

saken fortsetter under

Statistikken skal gi et bilde av aktiviteten i valutamarkedet, ved at det samles inn daglige handelstall fra de største bankene. Den viser kjøp og salg av valuta der norske kroner inngår i valutaparet, og hvem som er motpart i handelen.

Salgene var størst i første halvår, før bankene igjen hamstret kroner noen uker i sommer. Men på slutten av året har de igjen solgt unna den norske valutaen.

Det har sammenfalt med kronens bevegelser. Målt mot handelspartnernes valuta svekket kronen seg i starten av året. Deretter ble den litt styrket i sommer, før den har blitt betydelig svekket mot slutten av året.

– Ser man på endringene det siste året er det solgt rundt 80 milliarder kroner. Det er den største nedgangen i løpet av 12 måneder vi har sett i statistikken. Det er til og med lavere enn under finanskrisen, sier Wilhelmsen.

– Det er veldig spesielt, mener sjeføkonomen.

Han visert til at tidligere runder med liten kroneinteresse som regel har vært relatert til et stort oljeprisfall.

– Det som gjør det spesielt nå, er at vi ikke har hatt et stort oljeprisfall, vi har derimot en norsk økonomi som går bedre og en oljepris som er på vei opp. Det gjør det ekstra overraskende, men det kan være relatert til en frykt for boligprisfall i Skandinavia, sier Wilhelmsen.

Tror kronen kommer tilbake etter nyttår

Onsdag ettermiddag ble plutselig den felleseuropeiske valutaen ti øre dyrere i interbankmarkedet, der de profesjonelle aktørene handler kroner.

I en morgenrapport skriver sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea at kronen svekket seg tross høyere oljepris, men påpeker også at denne sammenhengen har vært dårlig i det siste.

– Standard forklaring blir fort at det er tynne markeder og at små handler gir store bevegelser. Så får vi se om vi bryter 10 i løpet av romjulen, skriver Bruce.

Gitt tiden på døgnet spekulerer Wilhelmsen i at det kan har vært amerikanske aktører som presset kursen.

– Når det ikke er noen kjøpere, hverken kommersielle eller ikke-kommersielle, og likviditeten er så dårlig, skal det ikke mye til før kronen svekkes. Slik vi ser det er det ingen gode fundamentale grunner til at vi skal ligger her, sier han.

Heller ikke DNB Markets ser noen spesifikke årsaker til gårsdagens kronebevegelse.

– Likviditeten i kronemarkedet er svært lav, noe som gjør at bevegelsene blir store. Det er høy risiko for at kronen kan svekke seg videre frem mot nyttår, men vi tror den skal styrke seg igjen etter årsskiftet, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i en morgenrapport.

Et tema i valutamarkedet har vært frykt for boligprisfall i Norge og Sverige, har analytikere påpekt i høst.

– Jeg tror det kommer til å snu etter nyttår. Etter nyttår kommer likviditeten og risikoviljen tilbake. Jeg blir overrasket om ikke kronen er sterkere når vi kommer ut i første kvartal, sier Wilhelmsen.