Equinor er sin egen sjette største eier: – Aksjen ville nok vært enda mer ned uten tilbakekjøpene

Oljekjempen Equinor har kjøpt aksjer for milliarder i sin første runde med tilbakekjøp, og er nå sjette største aksjonær i seg selv. – Aksjen ville nok vært enda mer ned uten tilbakekjøpene, sier investeringsøkonom.

KJØPER AKSJER: I september varslet Equinor og finansdirektør Lars Christian Bacher at selskapet ville kjøpe tilbake aksjer for om lag 46 milliarder kroner. Siden det har selskapet kjøpt aksjer for milliarder, og nå nærmer det seg slutten av den første andelen av tilbakekjøpene.

Ole Berg-Rusten, NTB
Publisert:,

Den siste tiden har det nærmest daglig kommet drypp om at Equinor har kjøpt tilbake noen titusener eller hundretusener egne aksjer.

Selskapet sitter nå på drøye 18,8 millioner egne aksjer under tilbakekjøpsprogrammet som ble kunngjort i september, ifølge en børsmelding mandag morgen. Disse aksjene har en verdi på 3,24 milliarder kroner med dagens aksjekurs.

Dermed har Equinor gjennomført rundt 70 prosent av de planlagte kjøpene i første runde av programmet, som selskapet har anslått til rundt 4,6 milliarder kroner – eller 13,79 milliarder kroner hvis man også inkluderer innløsingen av statlige aksjer etter generalforsamlingen neste år.

Tar man med hele Equinors aksjebeholdning, eier selskapet nå 26,89 millioner Equinor-aksjer til en verdi av 4,62 milliarder kroner, ifølge Infront. Dermed er Equinor sjette største eier i eget selskap, med 0,81 prosent av aksjene.

Men det varer bare frem til generalforsamlingen neste år, da de innkjøpte aksjene skal kanselleres.

Les på E24+ (for abonnenter)

Norske selskaper hopper bukk over småaksjonærene: – En uggen følelse

– Disse aksjene slettes jo uansett, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet til E24.

Han påpeker at selskaper som Equinor, Telenor og DNB ser bedre ut på papiret etter tilbakekjøpene.

Når et selskap kjøper tilbake aksjer og sletter dem, blir inntjeningen delt på færre aksjer enn tidligere. Da blir resultatet per aksje (EPS) høyere enn før – selv om selskapet ikke leverer bedre tall.

– Så du «lurer» på en måte investorene til å tro at resultatet per aksje er høyere enn det er, fordi det blir fordelt på færre aksjer, sier Johannesen.

En annen fordel med tilbakekjøp er at det blir færre aksjer å betale utbytte til. Hvis selskapene holder utbyttet per aksje uendret, slipper de å betale like høyt samlet utbytte som før.

Les også

Trykket opp aksjer under oljebremsen: Nå vil Equinor kjøpe tilbake dobbelt så mange

Påvirker aksjekursen

Den siste tiden har både Equinor, Telenor og DNB kjøpt tilbake mye aksjer. Dette bidrar til å løfte aksjekursene, ifølge investeringsøkonomen.

– Tilbakekjøpene har en del å si fordi du alltid har kjøpere til stede, så det ligger en underliggende kjøpsinteresse i markedet. Selskapet tar imot hvis noen vil selge aksjene sine. Det er en underliggende styrke i aksjen, en slags grunnmur, sier Johannesen.

– Hvordan har tilbakekjøpene påvirket Equinor-aksjen?

– For å si det på den måten: Aksjen ville nok vært enda mer ned uten tilbakekjøpene. Equinor-aksjen er ned rundt seks prosent så langt i år, men de siste tre månedene er den opp rundt ti prosent, blant annet på grunn av disse tilbakekjøpene, sier han.

Oljeaksjer har ikke vært særlig populære den siste tiden, blant annet grunnet bærekraftsspørsmål (ESG), påpeker han.

– Selskapene har blitt kraftig nedsolgt, både fordi forvaltere og institusjoner ikke har lov å ha dem i porteføljen av bærekraftshensyn, og på grunn av politisk og folkelig fokus på at oljeproduksjonen må ned på sikt, sier Johannesen.

Les også: (+) Disse kan bli ny Equinor-sjef

Staten er Equinors desidert største aksjonær med 67 prosent, en post verdt om lag 385 milliarder kroner. Nest største eier er Folketrygdfondet med en aksjepost på 3,47 prosent, verdt drøye 20 milliarder kroner.

Les også

Tror ikke oljen ender som kull

Kjøper 292 millioner aksjer

Den 5. september kunngjorde Equinor at selskapet ville kjøpe tilbake aksjer som tilsvarer 8,7 prosent av selskapets verdi i løpet av de neste tre årene.

Selskapet ville kjøpe aksjer for opptil fem milliarder dollar frem til 2022, noe som tilsvarer rundt 46 milliarder kroner med dagens dollarkurs. En tredjedel av dette vil gå til kjøp av aksjer i markedet, mens resten vil gå med til å innløse statlige aksjer for å opprettholde statens eierandel på 67 prosent.

I september beregnet Equinor de totale tilbakekjøpene til 292 millioner aksjer, basert på Equinor-kursen og dollarkursen fra 4. september.

I den første runden kjøper Equinor tilbake aksjer for rundt 500 millioner dollar, eller 4,6 milliarder kroner. Medregnet kostnaden for å kjøpe ut staten blir totalsummen i første runde da på 1,5 milliarder dollar, eller 13,79 milliarder kroner.

På generalforsamlingen til neste år vil Equinor slette aksjene selskapet har kjøpt, og samtidig innløse et tilsvarende antall av statens aksjer, slik at statens andel holdes på 67 prosent.

Staten vil da få inn opptil én milliard dollar, eller 9,19 milliarder kroner.

Det kommer i tillegg til statens utbytte fra Equinor, som i statsbudsjettet er anslått til 20,35 milliarder kroner i 2020. Pengene fra tilbakekjøpene vil ifølge regjeringen bli overført til Oljefondet, på lik linje med andre inntekter fra oljevirksomheten.

«Staten vil i etterkant av generalforsamlingen motta et beløp som avhenger av antall tilbakekjøpte aksjer og gjennomsnittlig aksjepris, inkludert renter», skriver Olje- og energidepartementet i en e-post til E24.

Les også

Sterk dollar øker utbyttet for norske Equinor-eiere

Les også

Massive tilbakekjøp har støttet opp om børsoppgangen i USA: Nå kjøper selskapene tilbake færre aksjer

Gir tilbake til eierne

Selskaper har flere valg når de sitter på mye penger: de kan kjøpe tilbake aksjer, de kan betale utbytte, eller de kan bruke pengene på å investere i virksomheten sin.

Johannesen påpeker at lave renter har gjort det mer gunstig for selskaper verden over å kjøpe tilbake aksjer, fordi det koster mindre for dem å betale renter på lån enn å betale ut utbytter.

– Selskapene ser at de kan låne til 1–2 prosent rente, mens de betaler utbytter på 3–5 prosent. Da kan de tjene på å kjøpe tilbake aksjene sine. Så det har sammenheng med at finansieringskostnadene er så lave at de kan finansiere en kursoppgang på denne måten, sier han.

En del internasjonale institusjonelle investorer foretrekker tilbakekjøp av aksjer heller enn kontantutbytter, av skattehensyn. Noen fond ønsker heller ikke å få inn kontanter fordi de da må bruke dem på å kjøpe nye aksjer.

Les også

Store pengestrømmer flyter mot bærekraft: – Har skjedd utrolig fort

Les også

– Det er helt klart en anti-olje og gass-atmosfære nå

Les også

Selskaper dropper investeringer på grunn av handelskrigen – kjøper tilbake egne aksjer for milliarder

Les også

Rapport: Oljegigantene må bli mindre hvis klimamålene skal nås