SAS vil hente milliardbeløp i ny emisjon

SAS ber nå aksjonærene om å få grønt lys til å hente milliarder i kapitalmarkedet. Emisjonen skal redusere flyselskapets finansieringskostnader og gjøre det mulig å bestille nye fly. De skandinaviske regjeringene vil stemme ja, men Sverige og Norge blir ikke med på kronerullingen.

Flyselskapet SAS melder at SAS nå vil kalle inn til en ekstraordinær generalforsamling den 3. november for å få aksjonærenes samtykke til å utstede opptil 66 millioner nye aksjer i en rettet emisjon.

Basert på torsdagens sluttkurs på Oslo Børs tilsvarer dette en emisjon på 1,7 milliarder kroner. Basert på aksjens kurs på Stockholm-børsen er beløpet nærmere 1,8 milliarder kroner.

Hva beløpet vil ende på avhenger av hva markedet er villig til å betale per aksje og det vil bli avgjort senere i bokbyggingsprosessen. SAS utelukker heller ikke at de kan velge andre måter å hente kapital på.

Siden det er snakk om en rettet emisjon, der utvalgte institusjonelle investorer og enkelte andre vil bli invitert til å delta, vil selskapet be aksjonærene om lov til å fravike den ordinære fortrinnsretten aksjonærer har til å delta i emisjoner. Det krever to tredjedelers flertall på generalforsamlingen, opplyser selskapet.

Regner på ny flyinvestering

Årsaken til at SAS nå vil hente penger er primært at selskapet ønsker å investere i nye fly. Selskapet gjorde i 2013 en stor bestilling hos Airbus for nye langdistansefly, hvor A330-ordren er levert og ordren på A350 vil bli levert fra 2018/2019 og utover.

Da SAS slapp regnskapstallene sine i starten av september kunne selskapet vise til et resultat etter skatt som nesten doblet seg til 1,54 milliarder svenske kroner. Til tross for overskuddene har konsernsjef Rickard Gustafson gjort det klart at selskapet må generere enda bedre resultater hvis man skal ha en bærekraftig økonomi og for å kunne forsvare store flykjøp.

– En stabil finansiell posisjon er viktig gitt SAS sine pågående og fremtidige flyinvesteringer, og når det gjelder vilkårene når kommende lån skal refinansieres ved forfall, samt for å gjøre det mulig å innløse preferanseaksjene, skriver selskapet.

SAS har et obligasjonslån på halvannen milliard som forfaller i november. Hvis selskapet skal få ned gjeldsgraden må de enten få opp brutto driftsresultat (EBITDA) og/eller ikke refinansiere et like stort beløp.

I tillegg til gjelden vurderer SAS om de skal begynne å kjøpe tilbake preferanseaksjene som ble utstedt i kjølvannet av krisen i 2012. Fra februar kan SAS kjøpe disse tilbake for 105 prosent av kursen, fremfor 120 prosent som tidligere.

Utbytteaksjene har krav på utbytte fra selskapet og utbyttene er i realiteten en finansieringskostnad på den kapitalen som de fikk inn gjennom utstedelsen av disse aksjene. Hvis SAS får kjøpt aksjene tilbake og heller hentet inn kapital fra en annen kilde kan altså finansieringskostnadene reduseres.

Det selskapet ønsker å finne penger til er å bestille nye fly til kort- og mellomdistanseflåten. Selskapet har over lengre tid vært åpne på at de har vurdert ulike måter å finansiere en slik ordre på.

Om det blir Airbus- eller Boeing-fly er ikke besluttet ennå, og selskapet opererer i dag en flåte bestående av fly fra begge produsenter på Europa-rutene.

SAS åpner for at de kan komme til å bruke andre finansieringsmetoder enn emisjonen, men vil altså få på plass fullmakten slik at de kan handle raskt:

– Styret har ikke besluttet å bruke en mulig autorisasjon, men kan avhengig av vurderingen av alternative finansieringsmetoder, ønske å ha muligheten til å fatte et slikt vedtak hvis markedsforholdene er fordelaktige, skriver SAS.

Andre aktuelle finansieringsmetoder er såkalte sale-leaseback, der SAS selger fly til leasingselskaper og leier dem tilbake, samt finansiering fra banker. Selskapet har allerede finansiert deler av langdistanseordren sin gjennom en stor kinesisk bank, og selskapets finansdirektør mener det er finansieringsmuligheter i Asia.

Den norske staten sier ja, men vil ikke delta selv

SAS opplyser at de største aksjonærene støtter forslaget fra styret i selskapet, og det inkluderer den norske staten. De tre skandinaviske landene eier til sammen 42,9 prosent av selskapet i dag.

Nærings- og fiskeridepartementet opplyser i en melding at den norske staten likevel ikke kommer til å delta med penger selv:

– Vi er positive til at selskapet ønsker å ha fleksibilitet til å kunne hente inn ny egenkapital for å styrke sin finansielle posisjon, men vi har vært klare på at selskapet vil være tjent med andre eiere enn den norske stat og ønsker derfor ikke å delta i en eventuell emisjon, sier næringsminister Monica Mæland i en uttalelse.

Den svenske regjeringen opplyser at de også støtter forslaget, men opplyser i en pressemelding at «den svenske staten ikke er en langsiktig eier i SAS AB og kommer derfor ikke til å tegne aksjer i SAS AB i en eventuell emisjon».

Den danske regjeringen vil imidlertid ikke la seg utvanne og vil finne frem lommeboken for å beholde danskenes eierandel.

I en melding fra finansministeriet i København kommer det frem at de vil be Folketinget om fullmakt til både å stemme ja og delta i emisjonen for å bevare Danmarks eierandel i SAS på 14,2 prosent:

– SAS har fått et sterkt momentum i virksomheten etter å ha gjennomført store endringer i organisasjonen gjennom de siste årene. Og som eier vil vi gjerne bidra til å sikre at selskapet kan fortsette den sunne utviklingen, sier den danske finansministeren Kristian Jensen, i en uttalelse.

Norge og Sverige solgte aksjer

Helt siden Mælands forgjenger i departementet, Trond Giske (Ap), var næringsminister har regjeringen hatt fullmakt til å selge seg ned i SAS. Statens eierandel har siden den gang blitt redusert fra 14,3 prosent til dagens eierandel på 11,4 prosent. Det har skjedd gjennom to prosesser.

I 2014 utstedte SAS såkalte utbytteaksjer (også kalt preferanseaksjer) og hentet dermed inn 3,5 milliarder svenske kroner i frisk kapital. Som E24 skrev den gang gikk utbytteaksjene som varmt hvetebrød i markedet, men selv om den norske staten stemte ja til forslaget deltok ikke staten selv og ble dermed utvannet.

I oktober i fjor annonserte den svenske og norske staten at de ville selge 19 millioner aksjer i SAS, tilsvarende 5,8 prosent av selskapet. Den norske staten endte med å selge 9,2 millioner av sine aksjer og sammen med svenskene solgte de til sammen 23 millioner aksjer. Sverige og Norge satt da igjen med eierandeler på henholdsvis 17,1 og 11,4 prosent.

Gitt at 66 millioner aksjer utgjør nesten 20 prosent av antallet aksjer i SAS i dag, vil den norske staten kunne få redusert sin eierandel fra dagens 11,4 til rundt 9,5 prosent, avhengig av hvor stor emisjonen blir.

Næringsministeren sier fredag at fullmakten som Stortinget allerede har gitt til regjeringen for å selge seg ned i SAS også dekker utvanningen i den foreslåtte emisjonen.