Hydros Brasil-regning har passert milliarden

Hydro mener de har gjort alt de kan for å kunne gå tilbake til full produksjon i Brasil, men foreløpig er det helt uavklart når det faktisk kan skje. I mellomtiden går selskapet glipp av store inntekter og risikerer nye permitteringer.

– Situasjonen i Brasil har vært krevende og har tatt lengre tid enn ventet. Vi er ikke sikre på hva som trengs for at myndighetene skal løfte produksjonstaket, men vi er ivrige og klare til å gjenoppta full produksjon, sa konsernsjef Svein Richard Brandtzæg da han inntok podiet på Norsk Hydros kvartalspresentasjon tirsdag.

Selv om både hovedstaden og aluminiumsgigantens hovedkontor bærer preg av at Norge er i feriemodus, har det ikke blitt mye ferie på Brandtzæg i år, erkjenner han overfor E24.

Etter at et kraftig regnvår og tordenvær sørget for flom i Pará-regionen i Brasil i midten av februar, ble Hydro beordret til å halvere produksjonen ved aluminaraffineriet Alunorte, som er verdens største. Produksjonen ved Hydros gruve, kalt Paragominas, samt Albas-anlegget i Brasil, er også halvert som en konsekvens av Alunorte-situasjonen.

Myndighetene satte bremsene på fordi de var bekymret for nivåene i deponiene som rommer rødslam, et restprodukt fra aluminafremstilling. Det ble sluppet ut urenset vann til elven Pará fra det oversvømte fabrikkområdet til Alunorte, men Hydro har avvist flere alvorlige beskyldninger om skadelige utslipp fra rødslamdeponiet ved anlegget, noe en intern og en ekstern rapport nylig bekreftet.

– Det har brasilianske miljømyndigheter også konkludert med, og det er i tillegg flere andre eksterne aktører som deler vårt syn, sa Brandtzæg tirsdag.

Selv om situasjonen fortsatt er alvorlig for Hydro i Brasil, sendte aksjemarkedet Hydro-aksjen opp tirsdag. Ved lunsjtider var aksjen opp rundt 2,3 prosent, eller to prosent mer enn Hovedindeksen.

Selskapet leverte nemlig både en sterkere omsetning og et høyere resultat enn det analytikernes konsensusforventning lå på i forkant.

Regningen stiger

Krisen i Brasil påfører først og fremst direkte kostnader for Hydro, men påvirker også virksomheten til resten av konsernet. For når aluminaproduksjonen er halvert i Brasil, må Hydro ut å kjøpe inn Alumina andre steder for at smelteverkene kan fortsette å produsere aluminium som vanlig.

De direkte kostnadene av Brasil-krisen var i første kvartal rundt 450 millioner, ifølge Hydro. I andre kvartal kunne Bauksitt & Alumina-divisjonen hatt et underliggende resultat på 1,1 milliard med full produksjon på Alunorte, men endte på 364 millioner.

Det regnestykket er basert på aluminaprisene som var rett før anlegget måtte kutte i produksjonen. Et mer optimistisk anslag basert på de faktiske prisene i andre kvartal tilsier at man ville hatt et underliggende resultat på 2,0 milliarder i kvartalet, men da legger man altså til grunn at man ville hatt aluminaprisene som har steget på grunn av Alunorte-problemene, som er lite trolig.

Legger man sammen kostnadene for første kvartal, og det konservative anslaget for andre kvartal, er Hydros direkte kostnader foreløpig steget til snaue 1,2 milliarder kroner.

Den endelige regningen vil bli langt høyere. For det første vet Hydro ennå ikke når de kan gjenoppta produksjonen, og det vil trolig gå flere kvartaler med tapte inntekter før man får maskinene i gang igjen for fullt.

I kjølvannet av flommen har Hydro også varslet 210 millioner kroner i investeringer i lokale sosiale tiltak i Barcarena-området, samt 500 millioner kroner i oppgraderinger av vannrensekapasiteten ved Alunorte, noe som vil øke kapasiteten med rundt 50 prosent fra første kvartal neste år.

– Hva er kostnadene ved å igangsette produksjonen i Brasil igjen?

– De er begrenset. Det er noe kostnader, men ikke på samme måte som kostnaden ved å gjenoppta produksjonen av aluminiumsmetall, hvor man fort snakker 150 dollar per tonn. Men vi er ikke i den målestokken med alumina, sier Brandtzæg.

Må handle hos andre

Bortfallet av aluminaproduksjonen har gjort at Hydro har måttet kjøpe det viktige råmaterialet til aluminiumsproduksjon til smelteverkene sine hos andre aktører.

Dette er ikke like enkelt å gjøre i store volumer på kort varsel, og som om ikke Brasil-krisen var nok har Hydro også måttet håndtere USAs sanksjoner mot den russiske aluminiumsprodusenten Rusal. Selskapet som står for rundt syv prosent av verdens produksjon.

– Vi har en relasjon til Rusal på flere områder og har gjennomført nødvendige tiltak, sa Hydro-sjefen om sanksjonsregimet som innføres.

Ettersom Alunorte-utfallet og sanksjonsnyhetene om Rusal skjedde innenfor en kort tidsperiode, var det stor uro i aluminamarkedet.

– Men nå har dere ikke noe problem med å få tilgang til alumina andre steder?

– Nei, nå er markedet bedre og normalisert. I starten så vi at mange ble nervøse med Alunorte og Rusal-situasjonen som kom på toppen. Heldigvis varte det bare i en kort periode, sier Brandtzæg.

Han peker på at det har kommet mye alumina ut fra Kina som en følge av situasjonen, fordi kineserne «så arbitrasjemulighetene», altså at det lønte seg å selge ut aluminaen til utlandet fremfor til egne smelteverk på grunn av prisdifferansen i markedet.

– Det har lettet på trykket, men det at det fortsatt er høye aluminapriser viser at det er et stramt marked. Samtidig vil jeg understreke at vi altså ikke har noe behov eller planer for å stenge ned smelteverk i Norge som følge av dette, sier Hydro-sjefen.

Vurderer flere permitteringer

Mens Hydro altså ikke vet når myndighetene vil gi klarsignal for å gjenoppta full produksjon ved Alunorte-raffineriet, sitter selskapet og regner på hvordan de best skal drifte raffineriet for halv maskin.

Hydro varslet i forrige uke at de permitterer 80 ansatte ved bauksittgruven Paragominas fra 20. juli, og at selskapet vil redusere tallet på innleide med 175. Nå vurderer Hydro permitteringer ved Alunorte-anlegget også, der man så langt har løst produksjonskuttet gjennom ferieavvikling og andre grep.

I dag driver de fem av produksjonslinjene, mens to er satt i stand by. Ulempen med dette er at drifts- og vedlikeholdskostnadene er høyere, men så kan man til gjengjeld gjenoppta full produksjon på rundt tre til fire ukers varsel.

Det andre alternativet er å gå ned til fire linjer, mens de siste tre stenges ned. Det vil spare penger, men innebærer også at det vil kunne ta tre måneder før man kan gjenoppta full produksjon.

– Grunnen til at vi vurderer endringen er at vi ser at vi kan kutte kostnadene våre med 10 til 15 dollar per tonn, og dermed også tilpasse bemanningen i mye større grad til produksjonen vi har. Produksjonen blir også mer stabil når vi kjøre fire linjer normalt og tre nedstengt, fremfor å kjøre fem linjer på lavere volumer og to i halvveis stand by, sier Hydro-sjefen til E24.

Under tirsdagens kvartalspresentasjon ville Hydro-ledelsen imidlertid ikke si noe som helst om når de vil ta denne beslutningen.

– Men dere når vel et tidspunkt der dere vel må avklare om det er best å kjøre på med dagens noe høyere kostnadsnivå og korte igangsettingstid, eller gå over til den andre modellen med lavere kostnader og lengre igangsettingstid?

– Jo, men det er det samme spørsmålet. Vi har ikke noe tidspunkt å gå ut med nå. Vi vurderer dette og kommer tilbake til markedet når vi har tatt en beslutning, sier Brandtzæg.

Samtidig som Hydro sier de ikke kan se hva mer de kan gjøre for å få klarsignal på å gjenoppta produksjonen, er det fortsatt uklart når dette kan skje. Brandtzæg sier at de er i kontinuerlig dialog.

– Myndighetene må også få tid til å diskutere situasjonen internt. Vi får se hvor lang tid dette tar, men vi har gjort alt det vi kan og vi er ivrige for å komme i gang igjen.