Klokken tikker for kriserammede PGS: Milliardavdrag nærmer seg

PGS-aksjen har stupt 25 prosent siden styret avslo et milliardbud fra TGS i august. Om ni dager forfaller et låneavdrag på 1,2 milliarder kroner.

– Vi er nå i forhandlinger med de forskjellige långiverne for å finne en akseptabel løsning for alle parter, sier Bård Stenberg, IR-sjef i PGS.

Seismikkselskapet sliter med blodrøde tall i et elendig marked, og en gjeld på nær elleve milliarder kroner. I januar i år klarte konsernsjef Rune Olav Pedersen & co. å sikre seg pusterom gjennom en refinansiering som innebar utsatt forfall på deler av gigantgjelden og en kriseemisjon på 850 millioner kroner.

Dette mente selskapet var nok til å sikre likviditet helt frem til andre halvår 2023. Så kom corona og kollaps i oljeprisen, og nå er snart kassen tom igjen.

Om ni dager, fredag 18. september, forfaller et låneavdrag på selskapets trekkfasilitet på 1,2 milliarder kroner.

Med fortsatt betydelig negativ kontantstrøm og en forpliktelse i låneavtalen om å ha minst 675 millioner kroner i fri likviditet til enhver tid, har PGS svært liten mulighet til å betale disse pengene.

Derfor pågår det nå intense forhandlinger med kreditorene for å unngå en misligholdssituasjon som i verste fall kan ende med konkurs.

– Vi har sendt forslag til långivere der vi søker endringer i forfalltidspunkt og nedbetalingsprofiler på tvers av de forskjellige lånefasilitetene, samt at vi ser på muligheter for å endre den såkalte «leverage covenant» på trekkfasiliteten for en viss periode, sier Stenberg til E24.

En leverage covenant er en klausul i en låneavtale som regulerer hvor mye gjeld låntakeren kan påta seg.

– Veldig utfordrende for oss

Stenberg opplyser at ambisjonen med forslaget er å opprettholde tilstrekkelig likviditet i selskapet for å sikre driften, og understreker at det innebærer full tilbakebetaling av alle långivere.

Han viser til at PGS rapporterte en kontantbeholdning på over 2,1 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal.

– Selv om vi har en kontantbeholdning som er høyere enn låneforfallet er vi avhengig av tilstrekkelig arbeidskapital til å håndtere et volatilt seismikkmarked, sier Stenberg.

Han avviser at selskapet var overoptimistiske i kommunikasjonen til markedet i kjølvannet av refinansieringen i januar.

– 2019 var et godt år for PGS, og da vi gikk inn i 2020 forventet vi at det positive sentimentet skulle fortsette. Covid-19 pandemien, lav oljepris og betydelig reduksjon i oljeselskapenes planlagte 2020-investeringer medfører at inneværende år i stedet blir veldig utfordrende for oss, sier Stenberg.

Avslo milliardbud

I rapporten for andre kvartal fra 23. juli skrev PGS om «konstruktive forhandlinger» med sine långivere om å utsette det nevnte milliardavdraget i september, samt oppnå andre lettelser i låneavtalen, og at selskapet forventet å ro dette i havn. Siden er det blitt stille.

7. august oppsto en situasjon som kunne løst selskapets gjeldsfloke på kort sikt. Da varslet konkurrenten TGS et bud på 5,4 milliarder kroner for selskapets seismikkbibliotek, og aksjen spratt opp over 42 prosent samme dag.

En drøy uke senere ble budet avvist av et enstemmig PGS-styre, som mente det var opportunistisk og ikke reflekterte de reelle verdiene i biblioteket. Aksjekursen ligger nå 25 prosent lavere enn da budet ble avvist, og priser egenkapitalen i PGS til knappe 1,2 milliarder kroner.

– Hvilke reaksjoner har dere fått fra kreditorene deres på at budet fra TGS ble avvist?

– Vi mener avslaget på budet fra TGS er i beste interesse for selskapet og våre interessenter, inkludert aksjonærer og långiver, sier Stenberg.

– Ekstremt svakt marked

Carnegie-analytiker Christopher Møllerløkken tror PGS vil klare å få på plass en løsning med kreditorene der man får utsatt den planlagte nedbetalingen.

Møllerløkken tror det var «relativt enkelt» for styret å si nei til budet fra TGS.

– For det første var det langt under hva de selv trolig ville være villig til å selge for. For det andre ville de, selv om budet hadde blitt akseptert, stått igjen med over 700 millioner dollar i gjeld og leasingforpliktelser hvis de hadde brukt hele beløpet til å nedbetale gjeld. Denne gjelden skulle så ha blitt betjent av en flåte på fem operasjonelle fartøy som for tiden opplever et ekstremt svakt marked, sier Møllerløkken.

Carnegie-analytikeren ser ingen lysning i markedet for seismikkflåten til PGS.

– Seismikkmarkedet er preget av at oljeselskapene har vedtatt betydelige kutt i sine lete- og produksjonsinvesteringer som følge av oljeprisfallet som kom etter Covid-19. Antall seismikkskip til havn har aldri vært så høyt som det var tidlig i september. Samtidig ønsker ikke långiver å overta seismikkstål fra PGS, sier Møllerløkken.

Han ser ingen annen løsning for PGS enn å fortsatt jobbe med å få redusert sine kostnader for å takle det utfordrende markedet.

– Hvis långiverne mister tålmodigheten kan dette være TGS sin mulighet til å sikre seg multiklientbiblioteket til PGS billig, sier Møllerløkken.