Liz Truss tar selvkritikk: Dropper omstridt skattekutt

Britisk økonomi har vært preget av uro etter et minibudsjett med energistøtte og store skattekutt. Nå erstatter statsminister Liz Truss finansministeren i landet. I tillegg beholder hun en økning i selskapsskatten som hun tidligere ville skrote.

Storbritannias statsminister Liz Truss snur og beholder forrige regjerings plan om å øke selskapsskatten fra 19 prosent til 25 prosent.
Publisert:

Det kommer frem på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

– Jeg har vært opptatt av vekst fra dag én, sier hun.

Truss forteller at hun ønsker et land med lave skatter, høy lønn og høy vekst. Dette var ambisjonen bak den omstridte vekstpakken som regjeringen hennes la frem i september.

– Men det er klart at deler av vår vekstpakke gikk lenger og raskere enn markedene ventet, sier hun.

Statsministeren mener det er nødvendig å gjenopprette tilliten i markedene.

– Jeg har derfor bestemt meg for å beholde økningen i selskapsskatten som ble planlagt av forrige regjering. Dette vil hente inn 18 milliarder pund i året, sier hun.

Forrige regjering planla å øke skatten (Corporation Tax) fra 19 til 25 prosent fra april 2023. I september varslet regjeringen at den ville droppe denne økningen.

På spørsmål fra BBC om hvilken troverdighet Liz Truss nå har for å fortsette å styre etter snuoperasjonen og finansminister Kwasi Kwartengs avgang tidligere fredag, svarer hun:

– Det jeg har gjort i dag er å sørge for at vi har økonomisk stabilitet i dette landet. Jeremy Hunt som finansminister deler mitt ønske om en økonomi med høy vekst og lav skatt. På grunn av situasjonen i markedet må vi levere dette på en annen måte, og det planlegger vi å gjøre.

Hun forteller at hun møtte med den nå avgåtte finansministeren Kwasi Kwarteng tidligere i dag.

– Jeg var enormt lei for å miste ham, sier Truss.

Jeremy Hunt blir ny finansminister

Finansminister Kwasi Kwarteng meldte fredag ettermiddag på Twitter at statsministeren hadde bedt ham om å gå av, og at han hadde akseptert.

Den britiske regjeringen skriver på Twitter at Jeremy Hunt er utnevnt til ny finansminister, mens Ed Argar blir visefinansminister. Hunt blir den fjerde britiske finansministeren i løpet av 2022. Rishi Sunak var finansminister frem til 5. juli, og ble etterfulgt av Nadhim Zahawi som satt frem til Kwasi Kwarteng tok over 6. september.

På forhånd hadde flere medier spekulert i at Kwarteng ville gå av, samt at regjeringen skulle gjøre en snuoperasjon om sitt omstridte «minibudsjett» fra september.

Det er bare 38 dager siden Kwarteng ble finansminister. Det skjedde da Liz Truss tok over for Boris Johnson som partileder og statsminister den 6. september i år.

Men Truss-regjeringen har fått en svært krevende start.

NY FINANSMINISTER: Jeremy Hunt overtar jobben etter Kwarteng.

Det britiske pundet svekket seg kraftig og rentene på statsgjeld økte mye etter at regjeringen den 23. september la frem sitt omstridte «minibudsjett».

Der varslet regjeringen store skattelettelser og omfattende energistøtte til befolkningen. Men markedene fryktet kraftig økte låneopptak, og var i tvil om inndekningen i budsjettet og bærekraften i britisk finanspolitikk i årene fremover.

Den britiske sentralbanken har den siste tiden gått inn i markedet med støttekjøp av statsobligasjoner. Det skjedde etter at mange pensjonsfond ble tvunget til å selge sine obligasjoner for å dekke stigende krav til å stille sikkerhet. Dette programmet skal imidlertid avsluttes i dag, fredag.

Etter Kwartengs avgang kommer det også krav om nyvalg, blant annet fra Liberaldemokratenes leder Ed Davey.

– Nok er nok. Det startet med at Boris Johnson sviktet landet, og nå har Liz Truss ødelagt økonomien vår, det er på tide for folket å få si sin mening i et valg, sier Davey til BBC.

Les også

Bekreftet: Storbritannias finansminister får sparken

Svakt pund og høyere renter

Ved starten av året var ett pund verdt 1,35 dollar, men etter regjeringen la frem sin skattepakke var pundet helt nede i rekordlave nivåer på 1,03 dollar. Siden har pundet hentet seg noe inn, til rundt 1,11 dollar.

Markedsrentene har steget betraktelig. Renten på britiske statsobligasjoner med ti års løpetid har vært oppe i de høyeste nivåene på mange år på nær fem prosent, men dempet seg torsdag og fredag i påvente av en snuoperasjon fra regjeringen.

Rentene på den britiske tiåringen ligger i skrivende stund på rundt 3,9 prosent, opp fra 3,1 prosent for en måned siden, ifølge Trading Economics.

SPARKEN: Finansminister Kwasi Kwarteng ankom Heathrow flyplass i London fredag ettermiddag, etter å ha hastet hjem fra Washington. Timer senere bekrefter han at han går av.

Varslet vekstplan

Det var den 23. september at britenes ferske statsminister Liz Truss og finansminister Kwasi Kwarteng varslet store skattekutt i sin vekstplan, det såkalte «minibudsjettet».

Etter kraftig pundsvekkelse snudde regjeringen og droppet løftene om kutt i toppskatten, som er på 45 prosent. Regjeringen fastholdt imidlertid løftene om å fryse britenes energiregninger i to år, for å motvirke et kraftig hopp i folks energiutgifter fra oktober.

Det er imidlertid høy prisvekst for tiden, og sentralbanken er i ferd med å stramme inn for å dempe aktiviteten i økonomien. Når regjeringen tråkker på gassen, fører det til sentralbanken tråkker hardere på bremsen. Regjeringens vekstpakke førte til at markedet ventet enda raskere rentehevinger fra Bank of England.

Den britiske sentralbanken har i likhet med sentralbankene i blant annet Norge, Sverige og USA hevet renten i flere store sprang i det siste. Styringsrenten i Storbritannia ligger nå på 2,25 prosent.

Ventet økte låneopptak

Regjeringens vekstpakke skulle etter planen kutte skatten med rundt 170 pund for folk som tjener 20.000 pund i året, og 5.000 pund for folk som tjener 200.000 pund i året, ifølge BBC. Den britiske regjeringen opplyste at 31 millioner briter ville få kuttet skatten med 170 pund.

Storbritannias regjering anslo at statens låneopptak ville måtte økes med 72 milliarder pund som følge av tiltakene. Totale lån for 2022 til 2023 skulle dermed ligge på 234,1 milliarder pund.

«Pakken vil lede til økte låneopptak, men ved å beskytte realinntektene og beskytte levedyktige virksomheter, vil det støtte opp om veksten i brutto nasjonalprodukt på kort sikt, og redusere risikoen for at britisk økonomi går inn i en dyp og ødeleggende resesjon som kan svekke den finansielle stillingen ved å lede til økte låneopptak», skrev regjeringen i sitt opprinnelige forslag.

Det kom imidlertid ingen egne uavhengige beregninger av den langsiktige effekten av vekstpakken da den ble lagt frem. Regjeringen lovet ytterligere detaljer i november, men siden ble datoen for detaljplanene fremskyndet til 31. oktober, etter uro i markedene.

Da skal det også legges frem beregninger fra Office for Budget Responsibility (OBR), som skal kaste lys over den langsiktige bærekraften i Storbritannias finanspolitikk.

Les også

Usikkerhet om Bank of Englands intervensjon: – Åpenbart nødvendig

Publisert:
Gå til e24.no