Håper amerikanerne bytter ut burger og pommes frites med laks

Dagens nykommer på Oslo Børs har store vekstplaner for de kommende årene, og håper at amerikanerne i større grad velger fisk fremfor usunne matvarer.

SATSER PÅ USA: Amerikanerne har fått øynene opp for laks. Det vil oppdrettsselskapene dra nytte av. – Folk oppdager nå at sjømat er bedre enn hamburger og pommes frites, sier Salmones Camanchaca.

Foto: Knut Erik Knudsen/Scanpix/montasje E24
Publisert:,

Nord-Amerika er i dag det største markedet til Salmones Camanchaca, som fredag morgen ringte med børsbjellen i forbindelse med notering i Oslo.

Ricardo Garcia Holtz, arbeidende styreleder i det integrerte chilenske lakseselskapet, mener imidlertid at det er et stort, udekket potensial i USA både når det kommer til pris og salgsvolumer.

Ifølge selskapets anslag spiser hver amerikaner i gjennomsnitt 1,3 kilo laks per år.

Til sammenligning spiser tyskerne nesten 93 prosent mer, 2,5 kilo per kapita per år. I Norge er forbruket så høyt som 9,5 kilo per år.

Andre er inne på samme tanke. Tidligere i uken ble det kjent at norske Nordic Aquafarms satser på å bygge et stort anlegg i Maine, nærmere forbrukerne.

– Til tross for at USA er et rikt land og på mange områder et utviklet land, er det et fremvoksende marked når det kommer til forbrukernes sjømatvaner, sier Holtz i Salmones Camanchaca til E24.

– Men folk oppdager nå at sjømat er bedre enn hamburger og pommes frites, og de beveger seg fra mindre sunn til sunnere mat. Og innenfor sjømatkategorien er laks vinneren.

Han ser konturene av en trend som han håper og tror vil fortsette.

– Om du spør aktører innen matvareindustrien og detaljhandelen om hvilken kategori som vokser mest, er sjømat nummer én. Og innenfor sjømat er det laks, sier han.

BØRSDEBUTERER: Arbeidende styreleder Ricardo Garcia Holtz i Salmones Camanchaca, som fredag ble tatt opp til notering på Oslo Børs.

Foto: Anders Park Framstad

Prispotensial

Chile er det største leverandørlandet av laks til USA, og her har Salmones Camanchaca en sentral rolle.

– I det nordamerikanske markedet er Salmones Camanchaca nummer én-importøren av chilensk laks. Vi selger ikke bare vår egen laks, det er også andre chilenske oppdrettere som selger sin laks gjennom vårt kontor i Miami. Vi har en veldig sterk posisjon i USA, sier Holtz.

Les også

Norsk laksegigant bruker 4 mrd. på kjempeanlegg i USA

Den chilenske oppdrettssektoren gikk tidligere i år sammen og dannet et eget sjømatråd som skal forsøke å arbeide for høyere priser på chilensk laks i USA.

Fra analytikerhold får E24 opplyst at det for noen år siden oppsto en rabatt på chilensk laks som har vært så høy som én til to dollar per kilo, men som riktignok har falt til 20–30 cents i senere tid.

Det vises til at det i den chilenske industrien fortsatt brukes antibiotika, hvilket kan forklare noe av differansen. Men noe av forskjellen tilskrives også at chilenerne kan ha vært for dårlige til å promotere seg selv.

– Det chilenske sjømatrådet ble lansert i januar, og skal promotere og løfte frem omdømmet til chilensk laks. Vi ser for oss at man innen tre år kan redusere premien betydelig, altså differansen i pris mellom chilensk laks og skotsk, norsk og kanadisk laks. Så vi er massive i USA, men mener at vi har potensial i form av pris, sier Holtz.

Venter vekst

Salmones Camanchaca planlegger for betydelig produksjonsvekst de kommende årene, fra rundt 34.200 tonn hel laks i fjor til 47.800 tonn i år. I 2021 ser selskapet for seg å produsere 60.400 tonn.

I tillegg til dette kommer en mindre andel ørret.

– Vi har guidet rundt 48.000 tonn atlantisk laks i 2018, pluss at vi har en eierandel i et felleseid selskap som driver med oppdrett av ørret. Dette felleseide selskapet vil de neste årene produsere 12-13.000 tonn ørret, hvorav vi har en tredjedel, sier Holtz.

KLING, KLANG, KLONG: Toppledensen i Salmones Camanchaca ringer i børsbjellen 2. februar 2018.

Foto: Anders Park Framstad

Produksjonsveksten er ellers drevet av at selskapet har leid ut lisenser til andre selskaper de siste årene.

Når disse avtalene løper ut, vil selskapet sette ut egen smolt i disse lisensene.

Prosessen er allerede påbegynt, og vil være avsluttet innen første kvartal neste år.

– Dette vil også gi oss 12-13.000 tonn ekstra produksjon av atlantisk laks de neste årene, sier Holtz.

Les også

Svak start på børsåret for norsk sjømat

Algetrøbbel

Produksjonen til Salmones Camanchaca har de siste årene vært redusert grunnet biologiske problemer.

Ikke minst skyldes dette en algeoppblomstring som fant sted i 2016, og reduserte selskapets produksjon med rundt 13.000 tonn.

– Algene er alltid der, og de blomstrer når det blir varmere i vannet. Vi gjør mye for å forhindre dette og for å migrere effektene. Det er normalt. Men vi hadde en situasjon for to år siden som hovedsakelig ble forårsaket av fenomenet El Nino, sier Holtz.

El Nino er en klimasyklus som pågår i Stillehavet og påvirker den amerikanske kysten fra California til Chile. I 2016 var effekten den største på 65 år.

– Dette brakte med seg flere solfylte dager i Sør-Chile og enda varmere vann. Dette skapte et klima der vi fikk en algeoppblomstring som var skadelig for fisken, og vi hadde da høy dødelighet. Men takk gud skjer ikke slike betydelige ocenaografiske hendelser hvert år. Vi hadde ingen problemer i fjor, og vi har ikke hatt noen større situasjon i år, sier styrelederen.

Når det kommer til lakselus, avviser Holtz at det er noe problem for selskapet overhode. Han viser til at de gjør preventive tiltak, at det har vært teknologisk og farmasøytisk utvikling og at det er innført strengere reguleringer.

– Så vi mener at dette ikke er noe tema for oss i dag, sier han.

Les også

Vi bør være glade for at laks og olje ikke er avhengige av hverandre

Les også

Analytiker: – Siste rekordår for sjømateksport på en stund

Les også

Ny rekord for norsk sjømateksport

Her kan du lese mer om