Vinterkulde gir lakseprishopp og børsrally

Med kalde sjøtemperaturer krymper laksetilbudet, og prisene har skutt opp 28 prosent på tre uker. Årets varslede flom av laks blir betydelig mindre enn fryktet, ifølge analyseselskap.

Med hjelp fra en streng vinter har et solid rykk i lakseprisen satt fart i sjømataksjene, som igjen snuser på rekordnivåer.

De siste tre ukene har spotprisen på laks steget fra 52,1 til 66,9 kroner per kilo, noe som tilsvarer en oppgang på 28 prosent, ifølge tall fra Fishpool.

Det skjer etter at prisene lå i en fallende trend gjennom stort sett hele fjoråret. Da ble de rekordhøye prisnivåene, drevet av krympende laksetilbud, avløst av en situasjon med mer laks i markedet, noe som gikk kraftig utover prisen.

Nå er imidlertid situasjonen snudd til knapphet igjen, i det minste midlertidig, ifølge sjømatanalytiker Tore Tønseth i Sparebank 1 Markets.

– Det er en kontraksjon i volumet. Du går fra 20 prosent vekst til negativ vekst år over år, som skjer fordi det er lite fisk tilgjengelig på den generasjonen som slaktes nå, sier han til E24.

Det presser opp prisene. En viktig årsak er vinterens kulde, som gjør at fisken vokser saktere.

– Det er generelt kaldt i vannet, slik at tilveksten er svak. Det gjør at det blir en kortsiktig knapphet som kommer til å vedvare ut måneden og sikkert litt inn i april også. Så vil 2017-generasjonen bli mer tilgjengelig, og vi vil nok få en normalisering av prisbildet sier Tønseth.

Høyeste siden 1986

Fra toppen på rundt 80 kroner per kilo falt spotprisene i fjor ned på 40-tallet på det laveste, før 2018-prisene nå har kommet høyt opp på 60-tallet igjen.

Sjømatavisen iLaks har tatt sin ukentlige ringerunde til norske aktører i laksemarkedet. Aktørene varsler høyeste marspriser i moderne tid neste uke; man må tilbake til 1986 for å finne tilsvarende prisnivå i mars, skriver avisen.

Industrikildene til iLaks melder om en pris på laks mellom 3-4 kilo på 68-72 kroner.

saken fortsetter under

Det siste prisrykket har utløst er rally i lakseaksjene. Siden utgangen av januar har indeksen som følger lakseaksjene på Oslo Børs steget med 26 prosent, og den er fredag ettermiddag en drøy prosent under rekorden fra høsten 2017.

Blant optimistene er Pareto Securities. Meglerhuset har inntatt et veldig positivt syn på lakseaksjene det kommende året, basert på nettopp fortsatt sterke spotpriser, ifølge Undercurrentnews.

Fra en snittpris på 56 kroner per kilo i år tror Pareto at snittprisen skal stige til 60 kroner kiloen i 2019, og videre til 61 kroner i 2020.

I den pessimistiske leiren har Norne Securities hatt en salgsanbefaling på alle lakseaksjene, med en forventning om at lakseprisen skulle falle bratt.

Analysesjef Karl-Johan Molnes har imidlertid merket seg at de mye benyttede tilbudsprognosene fra analyseselskapet Kontali er blitt jekket ned.

«Med Kontalis nye lavere tilbudsvekstprognoser og spot laksepriser løftet opp på 60-tallet per kilo vil det bli lettere å selge laks på kontrakter i resten av 2018. Det tar bort nedsiderisiko for lakseprisen og gjør trolig at den gjennomsnittlige lakseprisen vil være 50–55 kroner per kilo for 2018», skriver han i et notat.

saken fortetter under

Jekker ned lakseveksten

Ifølge daglig leder Ragnar Nystøyl i Kontali blir veksten i laksetilbudet lavere enn tidligere antatt. For atlantisk laks globalt har vekstprognosen for 2018 blitt tatt ned fra litt over 7 prosent til mellom 4 og 4,5 prosent.

– Slaktemessig har det vært en sterk periode både før jul og ikke minst gjennom januar. Det gjelder for Norge, og ikke minst Chile, som gjør at en har tatt unna en del av potensialet en kunne forvente skulle komme senere i året, sier Nystøyl.

– Samtidig er det slik at en fisk som ikke er i sjøen lenger kan heller ikke vokse seg større. Når den er slaktet representerer det også en tapt mulighet til å fôre på fisken slik at den blir større, fortsetter han.

Også Kontali peker på kulden.

– Det kommer i kombinasjon med at Europa, og spesielt Norge, har møtt en kaldere vinter enn vi har hatt på flere år. Kalde sjøtemperaturer gjør at veksttakten går ned.

De ikke helt ukjente sykdomsproblemene i laksenæringen spiller også en rolle.

Les også: Lusebekjempelse en stor påkjenning for laksen

– I Chile har man hatt litt algeproblemer. I ulike europeiske produksjonsregioner, både Norge og Færøyene, har man slitt med nye behandlingsregimer for lus, som gir større biologiske utfordringer i en læringsfase. Skottland har også hatt noe mer fiskehelseutfordringer enn vi hadde antatt, sier Nystøyl.