Wall Street rett ned: – Vil nok være turbulent fremover

Sentralbanken i USA strammer kraftig til for å tøyle inflasjonen. Torsdag var nervøsiteten tilbake i det amerikanske aksjemarkedet, og de toneangivende indeksene falt bratt.

– Det vil nok være turbulent fremover, sier investeringsdirektør Leif-Rune Rein i Nordea Liv til E24.

De amerikanske børsene steg kraftig samme dag som sentralbanken Federal Reserve (Fed) hevet renten med det meste siden 1994, i et forsøk på å få bukt med den høyeste inflasjonen på 40 år.

Oppgangen kom etter at USA-børsene har falt kraftig den siste tiden, en nedgang som blir forklart med blant annet høy inflasjon og den bratte oppgangen i renter.

Torsdag falt imidlertid de toneangivende Wall Street-indeksene. Slik så det ut ved børsstenging:

• S&P 500 falt 3,24 prosent
• Nasdaq falt 4,08 prosent
• Dow Jones endte ned 2,41 prosent

Teknologi-indeksen Nasdaq falt med det til det laveste nivået siden juli 2020, mens industritunge Dow Jones falt til det laveste nivået siden januar 2021.

Nasdaq-indeksen har falt nesten 32 prosent så langt i år. Også den bredere S&P-indeksen har falt kraftig så langt i år, den er ned 23 prosent siden årsskiftet.

På meglerbordet til Nordea viste skjermene oppgang da Oslo Børs åpnet handelen, men siden endte Hovedindeksen (OSEBX) ned 2,58 prosent ved børsstenging.

– Jeg tror vi skal forvente store svingninger fortsatt, sier sjefanalytiker Ole Håkon Eek-Nielsen.

Han tror rentene skal videre opp, både i USA og her hjemme.

– Det er i hvert fall ikke unaturlig at det fortsetter å utløse en del uro i aksjemarkedet.

Også Rein tror markedene fortsatt vil være urolige fremover.

– Veldig mye negativt er priset inn hvis du ser dette på litt sikt. Det var opp i går, men man må ikke glemme hva som skjedde i dagene før, sier han, og sikter til det kraftige børsfallet tidligere i uken.

– Problemet til Fed er at markedet mener de har havnet på etterskudd, at de har gjort for lite for å stagge inflasjonen og er redd for at de mister kontrollen.

Rein viser til en oppfatning blant markedsaktører om at sentralbanken (Fed) har vært for sent ute med å sette opp rentene etter at de ble senket til null under pandemien.

– Mindre prekært her enn i USA

Onsdag hevet Federal Reserve renten med 0,75 prosentpoeng, en uvanlig kraftig økning. Fremover ligger det også an til kraftige økninger i renten.

– Hvis du hadde spurt markedet for et år siden hadde det vært helt utenkelig, sier Eek-Nielsen.

Flere økonomer venter at også Norges Bank vil sette renten opp ekstra mye når sentralbanken har rentemøte i neste uke.

Eek- Nielsen tror sentralbanken vil holde seg til en vanlig renteheving på 0,25 prosentpoeng, slik at styringsrenten økes til 1 prosent.

– Situasjonen i Norge, selv om den ligner litt, vi har også et stramt arbeidsmarked, så er inflasjonen og lønnsveksten lavere.

– Det er mindre prekært her enn i USA.

Eek- Nielsen sier at en viktig forskjell mellom Norge og USA er andelen som har flytende rente. Her hjemme har 94 prosent flytende rente, påpeker han.

– Når sentralbanken setter opp renten virker det med en gang. Vi har bedre kontroll med kjøpekraften i husholdningene.

Han sier at Norges Bank dermed kan stramme inn raskt hvis de finner ut at renten er satt opp for lite.

– Men det medfører også at hvis man strammer inn for fort i Norge, så vil man på et lavere rentenivå kunne utløse en ganske kraftig resesjon.

Frykt for resesjon

Sentralbanken i USA strammer inn for å dempe oppgangen i økonomien, for på den måten å dempe prisveksten. Den siste målingen viste en årlig prisvekst på 8,6 prosent, som er langt over inflasjonsmålet på to prosent.

Et spørsmål er om sentralbanken kommer til å heve renten så mye at det vil utløse et tilbakeslag i økonomien. For øyeblikket er arbeidsledigheten nær rekordlave nivåer.

– Man har tre-fire eksempler historisk på at de klarer å få til denne myke landingen, sier Rein.

Han peker på at sentralbanken ser for seg en situasjon der nedgangstider unngås, inflasjonen avtar og arbeidsledigheten stiger litt.

– Man skal ikke glemme at utgangspunktet er at det er høy temperatur. Det er for høy etterspørsel, det er for lite kapasitet, det er dobbelt så mange ledige jobber som det er arbeidssøkende.

Eek-Nielsen påpeker at sentralbanken vil stramme til nå for å unngå å måtte bruke enda kraftigere lut på et senere tidspunkt.

– Det man lærte på 1970-tallet var at hvis du ikke får kontroll, må du til slutt utløse en kraftig resesjon med vilje.

– Det var det de gjorde den gangen. Renten ble satt til 20 prosent. Arbeidsledigheten gikk helt opp til 11 prosent. Da fikk de kontroll på lønnsveksten. Det vil man unngå nå.

– Mer attraktivt priset

Analytikerne venter fortsatt at amerikanske selskaper vil tjene mer fremover, samtidig som bedriftslederne ser for seg videre oppgang.

Samtidig har børsene falt. På teknologibørsen Nasdaq har verdiene blitt barbert med nesten 30 prosent siden nyttår.

– At man nærmer seg å prise inn en mild resesjon tror jeg ikke er så galt å si. Man har nok litt igjen for at det faktisk blir en resesjon, men at aksjer og markedet har blitt klart mer attraktivt priset er det ingen tvil om, sier Rein.

– Det var kanskje høyt priset i utgangspunktet. Det var ingen boble i markedet denne gangen, men vi fant selskaper som var utrolig vanskelig å regne hjem.