Kongsbergs eksportsuksess: – Ville vært nærmest gull verdt for Ukraina

Forsker Ole Jørgen Maaø på Luftkrigsskolen mener Kongsbergs luftvernsystem NASAMS ville vært «veldig bra» for Ukrainas forsvar, men understreker at systemet krever en del opplæring.

EKSPORTVARE: Kongsbergs luftvernsystem NASAMS testes i Sverige. Systemet har vært en viktig vekstdriver for Kongsberg Defence & Aeorspace and norsk våpeneksport.
Publisert:

Mandag kveld opplyser forsvarsdepartementet at regjeringen vil donere inntil 2.000 panservernvåpen av typen M72, som produseres av norsk-finske Nammo. Norge har tidligere besluttet å sende militært utstyr som hjelmer og skuddsikre vester.

En av Norges viktigste eksportvarer innen våpenteknologi – børsnoterte Kongsbergs mobile luftvernsystem NASAMS – ville også vært nyttig, ifølge førsteamanuensis Ole Jørgen Maaø på Luftkrigsskolen på Forsvarets høgskole.

– Rent militærteknisk ville NASAMS vært et veldig bra våpensystem for Ukrainas forsvar. Det kan vi slå fast i stor grad, sier Maaø til E24.

Han er tydelig på at han ikke uttaler seg om det politiske spørsmålet om hvorvidt Norge bør sende våpen.

Ukraina har bedt om blant annet luftvernsystemer fra utlandet for å bekjempe den russiske invasjonen.

– NASAMS eller et lignende system ville vært nærmest gull verdt for Ukraina i en sånn sammenheng. Systemet er spesielt velegnet mot kryssermissiler og lavtgående luftfartøyer, sier Maaø.

Norge tillater at ammunisjon og våpen produsert i Norge kan videreeksporteres av andre land til Ukraina. Danmark har besluttet å sende raketter fra Nammo på Raufoss, mens Nederland sender skarpskytterammunisjon fra samme selskap.

Et stortingsvedtak fra 1959 slår fast at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I mandagens melding presiserer regjeringen at dette er snakk om en donasjon fra en stat til en annen, og ikke en kommersiell eksport.

– Stor ildkraft

NASAMS – kort for «Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System» – er utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace i samarbeid med den amerikanske forsvarsgiganten Raytheon. Det er det mest brukte mellomdistanse luftvernsystemet i NATO og består av moduler som kan flyttes med kjøretøy.

FFIs årlige rapport om norsk forsvarsindustri viste at Kongsbergs NASAMS-salg til Litauen og Indonesia var en viktig årsak til at eksporten i sektoren økte med 45 prosent fra 2019 til 2020. NASAMS er solgt til et tosifret antall land, inkludert USA, Polen og Finland.

– Det er et vellykket våpensystem og en voldsom suksess for Kongsberg, sier Maaø på Luftkrigsskolen.

FORSKER PÅ LUFTKRIG: Førsteamanuensis Ole Jørgen Maaø på Luftkrigsskolen (LKSK) på Forsvarets høgskole.

Han forklarer at NASAMS har stor ildkraft og kan treffe mange mål samtidig.

– Det er basert på et såkalt aktivt radarmissil, som også brukes i jagerflyene F-16 og F-35, med en egen radar i nesen som ser hvor målet befinner seg. Systemet har også en innebygget datalogikk som gjør at missilene ikke treffer samme mål. Du trenger ikke å foreta deg så mye etter du har skutt.

– Men NASAMS har også sine utfordringer. Det mangler litt høydedekning og rekkevidde i moderne strid. Sveriges Patriot-system, for eksempel, har bedre rekkevidde og kapasitet mot høytgående fly.

KRAFTIG SKYTS: NASAMS på Festningsplassen i Oslo i 2016.

Krever betydelig opplæring

Maaø understreker samtidig at NASAMS krever en god del opplæring og teknisk kompetanse.

– Man kan ikke bare sende systemet til ukyndige folk. Det kan ta ganske lang tid å lære seg. Et håndholdt Stinger-system kan nesten læres på et kvarter. Det er ikke tilfelle med NASAMS.

Taktisk kompetanse er også avgjørende, ifølge forskeren.

– En ting er teknisk kompetanse, men den fremste utfordringen er taktisk kompetanse, så man skyter ned fiendens fly og ikke sine egne. Vi har mange eksempler på kriger der aktører ikke klarer å skille mellom venner og fiender. Norge bruker en del tid på å lære opp operatører, og Kongsberg selger også opplæring når de eksporterer systemet.

Kongsbergs kommunikasjonssjef Ronnye Lie skrev i en kort kommentar til E24, før mandagens beslutning fra myndighetene om å sende våpen, at «norske myndigheter må svare på spørsmål om eksport av forsvarsmateriell til Ukraina».

Lie har ikke besvart E24s spørsmål om den militærtekniske nytteverdien av NASAMS for Ukraina i krigen mot Russland eller behovet for opplæring for å bruke systemet.

Stiger på Børsen

Kongsberg-aksjen endte med en oppgang på 5,5 prosent på en urolig, men positiv Oslo Børs mandag. Aksjen er dermed opp over 80 prosent det siste året og over 200 prosent siden mars 2020. Den norske stat er største aksjonær med drøyt halvparten av aksjene.

Analytiker Kenneth Sivertsen i meglerhuset Pareto Securities forklarer at Kongsberg drar nytte av at forsvarsbudsjettene i Europa kan øke som følge av Ukraina-krigen.

– Det er økt geopolitisk spenning og uro i Europa, som er Kongsbergs hjemmemarked. Det er ikke en hyggelig situasjon, men det er investorenes jobb å finne mulighetene, sier Sivertsen til E24.

Det er ikke bare Ukraina-krigen som løfter aksjen, ifølge Sivertsen.

– Kongsberg har en vanvittig ordrebacklog på rundt 50 milliarder. I tillegg har de rundt 20 milliarder i rammekontrakter. Det kommer også en del ettersalg innen maritimt som ikke er inkludert, sier han.

Les også

Resultathopp for Kongsberg Gruppen – vil dele ut 2,7 milliarder i utbytte

Analytikeren mener begge hovedsegmentene til konsernet går bra.

– Det var ofte en diskusjon for noen år siden om hvorvidt våpenbudsjettene måtte ned. Det ville skapt et mindre marked for Kongsbergs våpendivisjon. Nå er de fleste enige om budsjettene ikke skal ned, sier Sivertsen.

– Samtidig kommer shippingmarkedet seg gradvis etter noen år med svakere ordreinntak, og en høy oljepris vil mest sannsynlig trigge investeringer i den gamle økonomien. Det har vært litt problemer med investeringsviljen innen oljeservice og lignende, der Kongsberg har mye kompetanse.

Oppdatering: Denne saken ble opprinnelig publisert før beslutningen om å sende våpen til Ukraina ble kjent, og er siden oppdatert for å reflektere endringen.

Publisert:
Gå til e24.no