Sentralbanksjefen om urolige markeder og Halloween-brexit: – Norsk økonomi er godt rustet

Markedene er urolige for handelskrig, vekstbrems og en eventuell brexit på Halloween-dagen. Norge er godt rustet for å takle uro, ifølge sentralbanksjefen.

GODT RUSTET: Norge er godt rustet til å håndtere eventuell uro rundt brexit på Halloween-dagen og andre trusler som henger over markedet, ifølge sentralbanksjef Øystein Olsen. Dette bildet er fra en demonstrasjon mot brexit i Brüssel i forrige måned.

STEPHANIE LECOCQ / EPA
Publisert:

Den siste tiden har faktorer som handelskrig, vekstbrems, uro i Midtøsten og en mulig riksrett mot USAs president bidratt til uro i markeder, og snart kommer Halloween-dagen, 31. oktober.

Det er brexit-datoen, og Storbritannias statsminister Boris Johnson har lovet å få landet ut av EU innen da, uansett hva som kreves.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1-gruppen tror markedene har vennet seg til uro og usikkerhet, og ser derfor ikke for seg at en eventuell brexit gir noe stort Halloween-sjokk.

– Det man har observert er at markedet tåler mer og mer sjokk. Man har blitt litt sjokk-motstandsdyktig, sier Holvik til E24.

– Mange av hendelsene den siste tiden har skapt turbulens, men så har det lagt seg igjen. Det gir håp om at det samme kan skje ved brexit. Men man har hatt en ekstremt lang og sterk oppgang i finansmarkedene, så man må jo forvente at det kan komme korreksjoner, legger hun til.

Holvik sier det er en viss sannsynlighet for at britene utsetter brexit enda en gang, men så langt tror hun det blir brexit og turbulens.

– Men jeg tror det vil bli kortvarig, sier hun.

– Så man trenger ikke bekymre seg?

– Man må ha respekt for at det kan bli turbulens. Det kan være lurt å følge nøye med og gjøre tilpasninger hvis man har veldig høy eksponering. Mitt tips er at det blir som med valget av Trump og brexit-avstemningen, at det blir et sjokk først, og så går det over, sier Holvik.

Les også: Boris Johnson lover brexit 31. oktober – uansett

– Godt rustet

Sentralbanksjef Øystein Olsen sier til E24 at Norge er godt stilt til å takle eventuelle kriser og utfordringer, som brexit og fortsatt uro i den globale økonomien.

– Ting kan skje brått, som man ikke har sett. Det har vi opplevd før. Det er gjerne slik at tidligere kriser ikke gjentar seg på samme måten. Men generelt er norsk økonomi godt rustet, sier Olsen.

– Det er mange sterke sider ved norsk økonomi, vi har handlingsrom til å motvirke et tilbakeslag på ulike områder, både pengepolitikken og finanspolitikken, legger han til.

Olsen har også en rekke ukonvensjonelle verktøy på lur, som han så langt har sluppet å ta i bruk. I en tale tirsdag omtalte Olsen hvilke verktøy som er mest aktuelle for Norge i tilfelle en ny krise.

– Som krisetiltak i en akutt situasjon er ingenting utelukket, sier Olsen til E24.

STERK ØKONOMI: Norge kan håndtere uro, mener sentralbanksjef Øystein Olsen. Han har fortsatt rom for å kutte rentene, og staten har romslig økonomi til å stimulere økonomien hvis det skulle komme nye kriser.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Verdiene er selvfølgelig sårbare

Olsen er også styreleder for Oljefondet, som har ridd på en medgangsbølge de siste årene. Den kolossale oppgangen i aksjemarkedene har bidratt til å løfte fondets verdi til rundt 9.700 milliarder kroner i skrivende stund.

Det gjør også at staten venter å ha 285 milliarder tilgjengelig neste år innenfor taket som settes av den såkalte handlingsregelen. Men en eventuell nedtur i markedene vil på sikt kunne ramme både fondet og statens oljepengebruk.

– Oljefondet er blitt stort. Det gir handlingsrom, men verdiene der er selvfølgelig sårbare. Dersom det internasjonale verdipapirmarkedet skulle falle markant så vil det slå ut i Oljefondet, sier Olsen.

– Hvis det skjer, så er det ikke så mye vi kan gjøre, annet enn at det vil skape noen utfordringer for finanspolitikken, i et lengre perspektiv særlig, sier han.

NÆRMER SEG: 31. oktober, datoen Boris Johnson har satt som skjeringspunkt, nærmer seg. Her ser vi fotgjengere på London Bridge - med Tower Bridge i bakgrunnen.

ODD ANDERSEN / AFP

70 milliarder mindre

I Nasjonalbudsjettet for 2020 har regjeringen regnet på hva et fall i Oljefondets verdi vil bety for oljepengebruken. Hvis fondets investeringer falt 25 prosent, som under finanskrisen, ville regjeringen hatt over 70 milliarder kroner mindre å bruke hvert år.

«En slik utvikling i fondsverdien er ikke usannsynlig, og det er ingen automatikk i at fondet stiger igjen slik det gjorde etter finanskrisen», skriver regjeringen i Nasjonalbudsjettet 2020.

Hadde fondet falt med en fjerdedel, for deretter å vokse med tre prosent årlig, ville regjeringen trolig hatt rundt 215 milliarder oljekroner å bruke i 2020 innenfor handlingsregelen. Det er nær 30 milliarder mindre enn det regjeringen har lagt opp til.

– Reell risiko

Holvik påpeker at verden ikke har like sterke virkemidler som før til å løse eventuelle nye kriser. De siste årene har de store sentralbankene brukt minusrente og stimulansepakker som kjøp av rentepapirer, men flere begynner å gå tom for krutt.

– Det er jo mye problemer rundt omkring som ikke er løst. Det er en reell risiko for at dette ender dårlig, men det er umulig å spå hva som skal utløse det og når problemene blir store nok til at mange trekker seg ut og lar være å investere, sier Holvik.

– At usikkerheten er så stor gjør også at det er muligheter for gevinster, legger hun til.

Les også: Olsen viste frem verktøykassen: – Ingen grunn til å overbelaste pengepolitikken