Massive tilbakekjøp har støttet opp om børsoppgangen i USA: Nå kjøper selskapene tilbake færre aksjer

Selskaper i USA har kjøpt tilbake aksjer for tusenvis av milliarder dollar og bidratt til oppgangen. Men i år har de trappet ned kjøpene fra fjorårets rekordnivå.

Richard Drew / AP
Publisert:

Equinor-aksjen skjøt i været da selskapet i tidligere i september varslet et tilbakekjøpsprogram på 45 milliarder kroner, og selskapet kjøpte tilbake 669.539 aksjer til 111 millioner kroner.

Det finnes ikke lett tilgjengelig statistikk på Oslo Børs over norske tilbakekjøp av aksjer, men i USA har selskapenes tilbakekjøp lenge vært en viktig faktor i markedet, og tilbakekjøpene har økt kraftig.

Det viser statistikk fra Dow Jones Indices (se figur).

– Tilbakekjøp har blitt en ekstremt viktig støtte for aksjemarkedet. Det er ikke bare fordi etterspørselen fra selskapene selv kan bidra til å støtte aksjekursen, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management til E24.

– Tilbudet av aksjer i fri flyt har vært nærmest uendret de siste årene, fordi det har vært tilbakekjøp og fordi emisjonsaktiviteten er veldig lav. Det er mindre penger enn før som leter etter færre aksjer enn før, og det driver kursene oppover, legger han til.

Avtar etter fjorårets rekord

USA opplevde en boom i tilbakekjøpene i fjor, etter at president Donald Trumps skattekutt ga selskapene mer å rutte med.

Så langt i år har tilbakekjøpene avtatt, men fortsatt er tilbakekjøpene høye historisk sett, ifølge data fra S&P Dow Jones Indices.

– Foreløpige data for tilbakekjøp i andre kvartal 2019 viser en betydelig nedgang i utleggene til 166 milliarder dollar, fra 206 milliarder dollar i første kvartal og 223 milliarder dollar i rekordhøye fjerde kvartal 2018, skriver indeks-investeringsstrateg Howard Silverblatt i S&P Dow Jones Indices.

– Det virker som at selskapene kan ha brukt for mye på tilbakekjøp i 2018, i sin iver etter å demonstrere sine skatteinspirerte strategier for å øke utbetalingene til aksjonærene, og at de derfor ønsker et lavere nivå nå, skriver Silverblatt.

Han tror ikke de enorme tilbakekjøpene i 2018 (se figuren lenger oppe i artikkelen) vil gjenta seg, blant annet fordi de kom i kjølvannet av skattelettelser i slutten av 2017.

– Det sentrale spørsmålet nå er hvor de normale kjøpene vil ende opp, skriver Silverblatt.

Selskapene på S&P500 som kjøpte mest tilbake av aksjer i andre kvartal var Apple, med 23,8 milliarder dollar, Bank of America med 6,5 milliarder dollar og Oracle med 3 milliarder dollar, ifølge Wall Street Journal.

Skylder på lave renter

Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank Wealth Management mener det er flere mulige grunner til at tilbakekjøpene har skutt i været, inkludert lave renter og økt usikkerhet globalt, og i tillegg skattefordeler knyttet til tilbakekjøp.

– Én grunn til tilbakekjøpene er det fallende rentenivået. Når selskapene kan låne penger nesten gratis, får de et insentiv til å lånefinansiere tilbakekjøp av egne aksjer. Da kan de senke kapitalkostnaden, samtidig som de øker inntjeningen per aksje. Lavrenteregimet er kanskje en av de viktigste driverne av disse tilbakekjøpene, sier Lie til E24.

Han peker på at at kjøpene også kan være påvirket av usikkerhet etter at globale sentralbanker har ført en pengepolitikk med ultralave renter og pengetrykking. Amerikansk økonomi har ikke opplevd noen voldsom boom etter finanskrisen, mener han.

– Det har vært den lengste oppgangsperioden noensinne, men innhentingen etter finanskrisen har vært en av de svakeste vi har sett etter en resesjon. Dette kan ha gjort selskaper usikre på å binde kapital til investeringer, og vært med på å underbygge tilbakekjøpsaktiviteten, sier Lie.

Les også

Trykket opp aksjer under oljebremsen: Nå vil Equinor kjøpe tilbake dobbelt så mange

Gir flere fordeler

Tilbakekjøp av aksjer er også skattemessig mer gunstig for selskapene enn å betale ut utbytte, som er en alternativ metode for å tilbakeføre penger til eierne.

Det gir også flere fordeler for selskapene at inntjeningen per aksje øker når det blir færre aksjer igjen å fordele resultatet på.

– Jeg skal ikke spekulere på at dette er årsaken, men mange ledere har jo bonuser som er basert på inntjeningen i selskapet og resultat per aksje, sier Lie.

– Selskaper har dominert aksjekjøpene det siste tiåret, mens husholdninger og institusjonelle investorer har trukket penger ut av aksjemarkedet. Hvorfor er det slik?

– Jeg har sett flere kommentarer og studier som viser det samme, at den dominerende nettokjøperen av aksjer i USA de siste ti årene har vært selskapene selv. Det at husholdningene har trukket penger ut av markedet, kan være knyttet til finanskrisen og usikkerhet i økonomien, sier Lie.

«Monster-tilbakekjøp»

Ifølge CNBC har en rekke amerikanske toppselskaper redusert antallet aksjer kraftig det siste tiåret, gjennom å kjøpe tilbake aksjer.

Blant de som har redusert antallet aksjer mest siden 2010 er selskapet Travelers, med en nedgang på 51 prosent i antallet aksjer, mens Northrup Grumman har redusert antallet med 45 prosent. IBM har kuttet antallet aksjer 32 prosent, mens Apple nå har 26 prosent færre aksjer enn i 2010.

Flere politikere har vært bekymret for utviklingen med økende tilbakekjøp av aksjer, fordi de mener selskapene heller burde investert pengene sine enn å kjøpe aksjer fra eierne, som i mange tilfeller allerede er rike.

Demokratene Bernie Sanders og Chuck Schumer foreslo nylig å sette krav til selskaper for at de skal få kjøpe tilbake aksjer til eierne, inkludert at de innfører minimumslønn på 15 dollar timen og sykelønnsordning for arbeiderne sine.

– Begynner å bremse

Det er usikkert hvilken effekt det vil ha på markedene hvis selskapene trapper ned tilbakekjøpene sine. Etter rekordhøye nivåer i fjor har tilbakekjøpene dempet seg i de to første kvartalene i 2019.

– Vi ser allerede tegn til at tilbakekjøpene i USA begynner å bremse. Det kan forsterkes av den svake inntjeningsveksten vi ser hos de amerikanske selskapene. Med oppbremsingen vi ser i industrisektoren, tariffene som er på vei og usikkerheten som oppstår hos selskapene generelt, vil man måtte anta marginal inntjeningsvekst i år. Dette legger en viss demper på hvor mye penger selskapene vil bruke på å kjøpe tilbake egne aksjer, sier Lie.

– En annen trussel er politikerne, som mener det bidrar til å gjøre de rike enda rikere når selskapene foretrekker tilbakekjøp fremfor investeringer. Økt regulering kan være en trussel mot tilbakekjøpene, legger sjefstrategen til.

Han legger til at dersom handelskrigen skulle ta en ny vending slik at utsiktene for økonomien blir bedre, så vil kanskje noe av pengene fra husholdninger og institusjoner komme inn igjen i aksjemarkedet.

– Men dette med penger på sidelinjen er en omdiskutert greie, det er ikke gitt at dette vil bidra så mye til oppgang i markedene, sier Lie.

FAKTA:

  • Equinor varslet 5. september 2019 at selskapet ville kjøpe tilbake aksjer for fem milliarder dollar (44,8 milliarder kroner). Selskapet skal kjøpe tilbake rundt 292 millioner aksjer, som tilsvarer 8,7 prosent av selskapets aksjekapital.
  • Den første delen av tilbakekjøpene varer fra september 2019 til februar 2020, hvor selskapet har hyret en tredjepart som skal handle aksjer for 500 millioner i dollar i markedet. I tillegg vil selskapet kjøpe dobbelt så mye fra staten, som eier 67 prosent av Equinor.
  • Også andre store norske selskaper som DNB og Telenor har de siste årene brukt pengebingen sin til å kjøpe tilbake aksjer.
  • Telenor varslet i mai tilbakekjøp for 7,3 milliarder kroner, basert på datidens kurs. Det fulgte etter en tidligere runde med tilbakekjøp fra 21. juni 2018 som førte totalt 4,6 milliarder kroner tilbake til eierne.
  • DNB meldte i mars at selskapet hadde fullført sine tilbakekjøp som ble kunngjort i juni i fjor, et grep som førte 3,8 milliarder kroner tilbake til aksjonærene.
  • DNB har også fullmakt fra årets generalforsamling til å kjøpe tilbake ytterligere aksjer, for opptil fire prosent av selskapets aksjekapita
Les også

Equinor sikrer leteblokker «i verdensklasse»

Les også

Equinor fant olje ved Norne-feltet