MUHAMMAD YUNUS: Krever Telenor for 300 millioner

Muhammad Yunus håper det norske folk vil hjelpe ham i kampen mot Telenor-ledelsen, med Jon Fredrik Baksaas i spissen.

Les også:

- Forholdet til Telenor er nå på det laveste nivået noen gang, sier professor Muhammad Yunus.
Nå mener han at det er Telenor som må betale boten på 300 millioner kroner som Grameenphone ble ilagt for ulovlig ruting av internasjonal teletrafikk.
Aftenposten snakket i går med fredsprisvinneren fra 2006 og sjefen for Grameen Bank før han holdt hovedtalen på Fredskorpsets Nord-Sør-konferanse.
- Verre under Baksaas.

Han understreker at han ikke har noe imot Telenor som selskap.
- Det er ledelsen som er problemet. Jeg hadde et veldig nært og godt forhold til Telenors tidligere sjef Tormod Hermansen. Men alt endret seg da det kom inn en ny ledelse, sier Yunus.
Jon Fredrik Baksaas overtok for Hermansen i 2002.
Telenor og Grameen Bank/Grameen Telecom har samarbeidet om mobiloperatøren Grameenphone i Bangladesh siden 1996. Grameenphone ble verdenskjent for å ha hjulpet fattige landsbykvinner i landet med å skaffe seg et levebrød gjennom å leie ut mobiltelefontjenester. Dette var mulig ved å gi kvinnene såkalte mikrolån. Arbeidet med mikrofinansiering er årsaken til at Grameen Bank og Yunus fikk fredsprisen.
I kjølvannet av fredspristildelingen kom det for en dag en dyp konflikt mellom de to partnerne. Yunus mener intensjonsavtalen var at Telenor skulle selge seg ned i selskapet.
Ber om hjelp.

Han håper nå det norske folk vil engasjere seg i to konkrete saker:
* Sørge for at det settes i gang ny korrupsjonsetterforskning av Grameenphone/Telenor etter at det er avslørt ulovligheter og selskapet ble ilagt bøter for 300 millioner kroner av myndighetene i Bangladesh.
* Overføre aksjemajoriteten i Grameenphone til Grameen Telecom, som i sin tur eies av fattige landsbykvinner i Bangladesh. I dag eier Telenor 62 prosent og Grameen Telecom 38 prosent av aksjene.
Han vil til bunns i saken hvor politiet avslørte at Grameenphones utenlandstrafikk ble rutet utenom myndighetenes nettverk, og dermed unngikk beskatning. Grameenphone har godtatt og betalt bøtene. Politiet har derfor avsluttet saken, men Yunus er på langt nær fornøyd.
- Vi får skylden.

- Dette er en sak som har rammet oss hardt. Å betale boten er det samme som å innrømme at det er begått ulovligheter. Men vi har ikke fått vite hva som har skjedd og hvem som står bak. Likevel er det her i Bangladesh Grameen Bank og Grameen Telecom som får skylden, i og med at selskapet heter Grameenphone. Det er ødeleggende både for Grameen-navnet og meg selv, sier Yunus.
I pressen i Bangladesh kommer det frem at ti navngitte nåværende og tidligere ledere i Grameenphone er mistenkt i den illegale virksomheten. Det spekuleres også i at det har vært hvitvasking av penger, ved at inntektene som skulle blitt igjen i Bangladesh har havnet på en bankkonto i Singapore. Malaysiske Digi, hvor Telenor er storeier, skal ifølge disse mediene, også være involvert i saken.
- Telenor bør betale boten.

- Dette handler om et statseid norsk selskap, som har begått ulovligheter i et annet land.
Yunus mener undersøkelsen som er satt i gang av PricewaterhouseCoopers har som utgangspunkt å finne ut hvordan man kan unngå slike ting i fremtiden. Men Yunus vil også ha fortiden opp i lyset. Han vil også ta opp saken med statsrådene Jonas Gahr Støre og Erik Solheim.
- Vi får ikke vite noe.

På spørsmål om ikke han selv også burde kjent til forholdene svarer han;
- Vi har to representanter i styret i Grameenphone, men det er Telenor som bestemmer alt. Vi blir holdt.
Han synes heller ikke det er noe argument at også en rekke andre mobiloperatører har fått bøter for å ha gjort det samme.
Flere nyheter på E24