Vil kaste ut oljegiganter fra Oljefondet: Utpeker disse seks som «klimaverstinger»

Framtiden i våre hender har utpekt seks «klimaverstinger» som de mener bør kastes ut av Oljefondet, inkludert Exxon, BP og Shell. – Det må tas grep for å skjerpe klimakriteriet, sier leder Anja Bakken Riise.

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.
Oljepengene
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Framtiden i våre hender har utarbeidet rapporten «Klimaverstinger — Oljefondets investeringer i tråd med 1,5-gradersmålet?»

Der utpeker de seks selskaper som «klimaverstinger»: BP, Petrochina, Chevron, Total, Shell og Exxon Mobil.

Oljefondet har investert om lag 160 milliarder kroner i disse seks selskapene, og disse verdiene har vært økende, påpeker Framtiden i våre hender (se figur under).

De mener at Oljefondets rammeverk må justeres, slik at investeringene havner mer i tråd med Parisavtalens mål om å redusere globale utslipp ned ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå.

«Selv om det finnes en rekke ulike måter man kan beregne hvilke selskaper som er verst når det kommer til klima, er det tydelig at de som skårer såpass dårlig på helt ulike parametere, burde ha vært ekskludert fra fondet for lenge siden», skriver Framtiden i våre hender i rapporten.

Slik har Oljefondets investeringer utviklet seg i selskapene som utpekes som klimaverstinger av Framtiden i våre hender: BP, Chevron, Shell, Exxon Mobil, Total og Petrochina. I milliarder kroner.

Har brukt flere rangeringer

Framtiden i våre hender baserer seg på en rekke rangeringer av selskapers klimahåndtering. For å identifisere de selskapene som bidrar mest negativt har organisasjonen tatt utgangspunkt i lister fra aktører som BDS Consulting og Thomson Reuters, Climate Accountability Institute og Influencemap.

– Vi har særlig sett på selskaper med store utslipp, både historisk og i dag, selskaper som driver lobbyvirksomhet mot klimareguleringer, og selskaper med store fossile reserver som ikke vil kunne utvinnes hvis vi skal nå klimamålene, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender til E24.

– Vi har sett på hvilke selskaper som gjør det dårligst i disse parametrene, og valgt ut dem som skårer aller dårligst, sier hun.

Organisasjonen peker også på fire andre selskaper som de mener skiller seg negativt ut blant Oljefondets investeringer. Disse er ConocoPhillips, The Southern Company, Petrolólero Brasileiro SA (Petrobras) og Gazprom. Alle disse går igjen på flere av rangeringene i rapporten.

– Vi mener at disse fire også bør ut. De skiller seg ut negativt. Men det er særlig de seks selskapene vi nevner hvor det er tydelig at de er verstinger, sier Riise.

Les også

Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet

Vil skjerpe klimakriteriet

Framtiden i våre hender mener terskelen for klimakriteriet burde senkes, slik at fondet kan kaste ut BP, Shell, Total, Chevron, Petrochina og Exxon.

– Det at disse selskapene ikke er utelukket i dag viser at klimakriteriet slik det er utformet ikke fungerer etter hensikten, sier Riise.

– Når de verste av de verste selskapene klimamessig fortsatt er i porteføljen mener vi at det må tas grep for å skjerpe klimakriteriet, møte klimakrisen og redusere klimarisikoen i fondet, sier hun.

Flere organisasjoner mener fondet må utvikle et rammeverk som vurderer etikken i selskaper før de kjøper seg inn, i stedet for i etterkant som i dag.

– Vi mener det trengs en «Parisjustering»: hvilke selskaper vil lønne seg i møte med Parisavtalen? Hvilke selskaper har troverdige planer om å skape verdier samtidig som de er med på å halvere sine egne og verdens utslipp? Det vil være en mer helhetlig måte å forholde seg til dette på, sier Riise.

Les på E24+

Bør man lempe ut aksjene før USA-valget?

Fire selskaper ute etter fem år

Stortinget påla allerede i 2016 Oljefondet å utelukke de største «klimasynderne», altså selskaper som i uakseptabel grad bidrar til klimautslipp. Først i år kom de første utelukkelsene.

– Fem år har gått siden Stortinget innførte klimakriteriet, og det har tatt enormt lang tid. Vi frykter at klimakriteriet er en ineffektiv måte å kvitte seg med verstingene på. Det krever i dag for mye jobb fra Etikkrådet fordi terskelen for å ekskludere er altfor høy, sier Riise.

Av de over 9.000 selskapene i fondets portefølje er fire selskaper kastet ut etter klimakriteriet i de etiske retningslinjene: oljesandaktørene Suncor Energy, Imperial Oil Limited, Canadian Natural Resources Limited og Cenovus Energy Inc.

Det skjedde etter lang tids uenighet mellom Norges Bank og Etikkrådet om hvordan reglene skal praktiseres. I fjor skar daværende finansminister Siv Jensen gjennom og fikk på plass kjøreregler.

Dermed kunne Norges Bank i mai i år vedta Oljefondets første etiske eksklusjoner av selskaper på grunn av uakseptable utslipp, etter at Etikkrådet allerede i 2017 og 2018 hadde anbefalt å kaste ut fem selskaper med denne begrunnelsen.

Les også

Norges Bank: Oljefondet kan bli sett på som et utenrikspolitisk redskap

Slik setter de «versting»-stempelet

Framtiden i våre hender mener Oljefondet investerer altfor mye i klimaverstingene, og viser til en rekke lister over selskaper som bruker mye penger på klimalobbyisme og har store utslipp.

  • Oljefondet har investert 194 milliarder kroner i ni av de 20 selskapene som ifølge Climate Accountability Institute har de største historiske utslippene
  • Oljefondet investerer 150 milliarder kroner i selskaper som slipper ut mye nå, ifølge en 2016-liste fra BSD Consulting og Thomson Reuters over de 20 selskapene som slapp ut mest mellom 2010 og 2015
  • Oljefondet har investert 229 milliarder kroner i de 20 selskapene som ifølge Influencemap har brukt mest penger på klimalobbyisme. Av disse er tre utelukket fra fondet etter kull- eller klimakriteriet, mens fondet er inne i de andre 17
  • Oljefondet har investert 114 milliarder kroner i åtte av de 10 selskapene som ifølge Fossil Free Indexes har størst olje- og gassreserver i verden
Les på E24+

På innsiden av Oljefondet: Tenker aksjer under julemiddagen, forteller sjelden hvor de jobber

Eier historisk utslippstunge selskaper

Framtiden i våre hender ser altså på flere faktorer når de vurderer hvilke selskaper de vil utpeke som «verstinger».

Organisasjonen baserer seg delvis på en tidligere rapport fra 2017. Den gang var Framtiden i våre hender blant annet kritiske til at Oljefondets hadde investeringer på 181 milliarder kroner i 11 av de 20 selskapene som ifølge Climate Accountability Institute står bak de største historiske utslippene i verden.

Tre år senere er beholdningene i disse selskapene fortsatt betydelige, ifølge årets rapport: Oljefondet eier aksjer og obligasjoner for 194 milliarder kroner i ni av de 20 selskapene.

Les også

Frykter at dopapir gir avskoging: Oljefondet uenig med Procter & Gamble

Det at et selskap har store historiske utslipp er ikke i seg selv avgjørende for om det bør kastes ut av Oljefondet, ifølge Framtiden i våre hender. Men det bør være med i ligningen, mener de.

Bare to av selskapene på denne listen, Peabody Energy og Coal India, er ekskludert fra fondet. De er ikke ekskludert etter klimakriteriet, men etter at Stortinget lukket døren for investeringer i kullvirksomhet.

Den årlige stortingsmeldingen om fondet behandles vanligvis på våren og sommeren, men er utsatt grunnet coronakrisen. Derfor behandler Stortinget saken nå før jul.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Framtiden i våre hender
  3. Oljefondet
  4. Exxon
  5. Gazprom
  6. Chevron
  7. PetroChina

Flere artikler

  1. Vil «klimajustere» investeringer i 9000 selskaper

  2. Utvalg foreslår nullutslippsmål for Oljefondet: – Dette er kjempebra

  3. De skal vurdere Oljefondets klimarisiko

  4. Norges Bank dropper å vrake PetroChina: – Ser rart ut i 2020

  5. Kritisk til at Oljefondet ikke får 2050-mål: – En klimasinke