Sentralbanksjefens årstale

Advarer staten mot å bruke mer penger: – Du risikerer å fortrenge privat sektor

I sin tiende årstale advarer sentralbanksjef Øystein Olsen om at en videre økning i statlig pengebruk kan fortrenge private jobber. – Vi må passe på at vi ikke legger oss for høyt, sier han til E24.

SJEFEN ADVARER: Sentralbanksjef Øystein Olsen advarer om at videre økning i den statlige pengebruken kan fortrenge nye jobber som trengs i privat sektor når oljeaktiviteten avtar.

Mattis Sandblad
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Olsens advarsler kommer etter at statsbudsjettet har mer enn doblet seg fra et nivå på 650 milliarder kroner i 2005. I år bruker staten over 1.400 milliarder kroner på statsbudsjettet, hvorav over 240 milliarder kroner fra Oljefondet.

– Vi må passe på at vi ikke legger oss for høyt på pengebruken, sier Olsen til E24.

Hvis regjeringen fortsetter å øke pengebruken, kan det skade omstillingen av norsk økonomi, påpeker sentralbanksjefen.

– Fremover kan man ikke fortsette å ekspandere pengebruken i offentlig sektor, for det vil ha den kostnaden at du risikerer å fortrenge privat sektor, og vi trenger økt vekst i annen konkurranseutsatt virksomhet, sier Olsen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Årstalen på fem minutter

Les også

Norges ferske finansminister venter tøffere prioriteringer: – Nå er det alvor

I talen påpeker Olsen at olje- og gassvirksomheten på 70-tallet og utover la grunnlag for en klassereise trolig ingen annen generasjon kommer til å oppleve. Fremover blir det en ny fase for norsk økonomi.

– Jeg tror skiftet kom i 2013-2014, da oljeprisen falt. Det var begynnelsen på en utvikling som vi burde vite måtte komme en gang, sier han.

– Aktivitetsnivået var i utgangspunktet over toppen, og med de lave oljeprisene som vi fortsatt har nå sammenlignet med prisene vi hadde på over 100 dollar, har vi blitt veldig klare over at vi er inne i en omstilling, sier Olsen.

Vil ikke fremskynde oljestans

Norsk sokkel er moden, og aktiviteten har dempet seg i årene etter oljeprisfallet i 2014. Sentralbanksjefen mener at Norge innledningsvis har taklet omstillingen til en mindre oljedrevet økonomi godt.

– Norsk økonomi er godt rustet til å takle den omstillingen som er på gang. Særlig hvis omstillingen kommer gradvis, så er jeg optimistisk. Skulle det skje brå endringer i rammebetingelser eller politikk, så blir utfordringene større, sier han.

Olsen påpeker at utsiktene for norsk olje og gass har blitt mer usikre, etter økt oppmerksomhet om klima fra banker og investorer og utsiktene til strammere klimapolitikk. Blant annet arbeider EU-kommisjonen med importavgifter på varer basert på klimaavtrykk.

Les også

Varsler vekstbrems i Norge

– I fjor sa du at vi ikke bør forsere avviklingen av norsk olje og gass. Nå sier du at det er mer usikkert for oljebransjen – men du vil ikke ta til orde for noen oljestans?

– Absolutt ikke. Budskapet her er det samme som i fjor, sier Olsen.

– Det er økt klimarisiko, og økt oppmerksomhet om at det kan skje noe i internasjonal klimapolitikk, som gjør utsiktene for oljesektoren enda vanskeligere enn den er nå. Det må man være klar over. Så risikoen er der, men la oss ikke fremskynde dette med forsert avvikling, som var uttrykket jeg brukte i fjor, sier Olsen.

Siden 2018 har Norges Bank satt opp renten fire ganger, fra rekordlave nivåer. Men svakere utvikling i verden rundt oss har gjort at renten nå står på vent på 1,5 prosent, som fortsatt er et lavt nivå.

Les også

Regjeringen om oljepengebruken: – Vi er inne i en ny fase

Sentralbanksjef Øystein Olsen på sitt kontor på Bankplassen 2 i Oslo.

Mattis Sandblad

Mer avhengig av Oljefondet

En stadig vekst i Oljefondets verdi, drevet av aksjeoppgang og en svak krone, har så langt gitt norske regjeringer muligheten til å fyre opp under økonomien og unngå nedturer.

I årstalen påpeker Olsen at denne fordelen ikke nødvendigvis vil vedvare.

«Fordi fondet hele tiden har økt i verdi, har Norge lenge sluppet unna krevende innstramminger. Det kan bli annerledes i årene fremover», sier Olsen i talen.

Han påpeker også at Norges handelsunderskudd utenom olje og gass er økende, blant annet fordi oljeleverandørenes eksport er rammet av lavere globale oljeinvesteringer. Denne utviklingen gjør at Norge blir mer avhengig av avkastningen i Oljefondet for å sikre fremtidig import når oljeaktiviteten avtar, påpeker Olsen.

Les også

– Finansministerens jobb blir mer krevende

Kan variere mye

Verdiene i Oljefondet kan variere mye. Et tilsvarende fall som etter finanskrisen i 2008 vil kunne senke fondsverdien fra over 10.000 milliarder kroner i dag til om lag 7.000 milliarder kroner, ifølge Olsen.

– Nå har vi lagt oss der vi er på pengebruk, men jeg minner om at når det har gått veldig kraftig opp gjennom verdipapirmarkedene, aksjemarkedene og andre ting, må man være forberedt på svingninger, sier han (se faktaboks).

To tredjedeler av Oljefondets verdi skyldes oppgangen de siste ti årene, og rundt en fjerdedel av den oppgangen skyldes kraftig kronesvekkelse, som fort kan fordufte. Olsen mener at regjeringen bør være forsiktig med å legge dagens kroneverdi til grunn når den fastsetter den årlige pengebruken.

– Det som har kommet så høyt opp, det kan komme ned. Det kan komme korreksjoner i aksjemarkedene, og kronen er det notorisk vanskelig å spå om. Uansett bør ikke den siste økningen i fondsverdien gi grunnlag for ekspansjon i offentlige utgiftene, sier han.

Les også

Fersk NHO-rapport: – Den sterke veksten er i ferd med å avta

Les også

Norsk Industri om «ekstraskatt» på laks: – Vårt svar er at AS Norge drives altfor dyrt

Sentralbanksjef Øystein Olsen møter E24s journalist.

Mattis Sandblad

Her kan du lese mer om

  1. Sentralbanksjefens årstale
  2. Øystein Olsen
  3. Oljefondet
  4. Økonomi
  5. Klimapolitikk
  6. Oljeinvesteringer
  7. Norsk sokkel

Flere artikler

  1. Årstalen på to minutter

  2. Betalt innhold

    Årstalen på fem minutter

  3. Solberg om Olsens advarsel mot økt pengebruk: – Han har helt rett

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Sentralbanksjefen: – Ingen næringer klare til å erstatte olje og gass

  6. Landet som kappåt med sin egen sparekonto