Containernedtur: Kutter ventet inntjening med 500 mrd.

Containerrederier snur seg rundt for å møte motvind, men grepene vil ikke være nok til å unngå et betydelig fall i inntjeningen neste år, ifølge analysebyrå.

– Ved å overbestille skip i årene med «boom», har containerrederiene gitt seg selv en enorm utfordring med å få kapasitet til å magisk forsvinne.

Uttalelsen kommer fra analysesjef Simon Heaney i en fersk rapport fra det anerkjente britiske analysebyrået Drewry.

Containerrederiene opplever for øyeblikket at shipping-historien gjentar seg. Den har vist at gode tider i sektoren ofte blir etterfulgt av massiv bestilling av nye skip, som deretter fører til en nedtur når skipene leveres.

I 2021 rant bestillingene på nye containerskip inn. Samtidig som flere av disse snart flytter seg fra verftene og ut i markedet, har inntjeningen i spotmarkedet falt med 64 prosent fra de skyhøye nivåene i fjor.

DNB Markets-analytiker Jørgen Lian forklarer rederienes beslutning om å bestille skip i høy fart tross historikken slik:

– Det er et slags fangenes dilemma: Du har penger på bok som du ikke vet hva du skal gjøre med, og å bestille et skip er enkeltstående en god investering relativt til andre alternativer. Men når alle gjør det samme, kommer alle til å få det veldig vondt til slutt, sier han.

– Kommer ikke til å sitte å se på

Det rapporteres nå at rederiene dropper avtalte seilinger, såkalt «blank sailings», for å presse opp prisene – omtalt som et «aggressivt spill».

Heaney i Drewry venter at det blir tatt flere grep for å motvirke overkapasitet av skip.

– Rederiene kommer ikke til å sitte å se på mens spotratene raser, fremhever han.

– For å fortsatt tjene penger, vil de så fort de klarer kvitte seg med så mange eldre, mer forurensende skip fra markedet som de kan, tilføyer analysesjefen.

Han tror også at de vil forsøke å utsette levering av nybygg og ha flere inaktive skip.

Kutter med 500 milliarder kroner

I lys av de nye, mer utfordrende tidene har Drewry besluttet å dra ned inntjeningsforventningen for verdens containerrederier betydelig fra forrige estimat.

Analysebyrået øyner nå et samlet driftsoverskudd (ebit) på 100 milliarder dollar for neste år, ned fra tidligere 150 milliarder dollar.

Det tilsvarer en reduksjon på rundt 530 milliarder kroner.

– Til tross for nedgraderingen, forventer vi fortsatt at rederiene vil få betydelig inntjening i 2023 sammenlignet med årene før pandemien.

For 2022 venter Drewry et samlet driftsoverskudd på 275 milliarder dollar, opp fra en fasit på 210 milliarder dollar i 2021. Til sammenligning var inntjeningen på 25 milliarder dollar i 2020 og 6,4 milliarder dollar i 2019.

– Kan bli fryktelig blodig

Analytiker Lian i DNB Markets mener det er lite mer å gjøre for shippingrederiene når markedet er dårlig.

– Man er en pristager og har lite markedsmakt, sier han.

Han mener imidlertid at rederiene fortsatt ligger an til historisk god inntjening i 2023, før 2024 blir verre.

– Det tar tid før nedturen spiller seg ut og vi tror en del av kontraktene vil holde seg de nærmeste kvartalene, sier analytikeren.

Lian minner om at markedet fortsatt er godt over nivåene før pandemien.

– Men momentum er negativt i stedet for positivt, og da trekker folk seg unna fordi det kan bli fryktelig blodig til syvende og sist.

Store svingninger

Containermarkedet gjorde fullstendig helomvending under coronakrisen – etter årevis med begredelig inntjening for rederiene.

Årsaken til oppturen var blant annet at etterspørselen etter ulike varer skjøt fart under pandemien.

I tillegg har det vært store flaskehalser i havnene, der smitterestriksjoner har gjort at de har gått på halv maskin – noe som flere ganger har blusset opp igjen, men den siste tiden har bedret seg markant. Høy prisvekst i år rammer samtidig forbrukernes pengebruk negativt og dermed kjøp av varer som fraktes sjøveien.

– Kan man tolke nedgangen opp mot det dystre økonomiske bildet internasjonalt fremover?

– Etterspørselsmodeller for containere er veldig BNPBNPBruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen, ifølge SSB.-orientert, så det kan du si. Men de ekstreme utslagene vi er i ferd med å se nå har nok grobunn i noe annet enn bare det. Når sentimentet forverres som nå og vareflyten stopper opp, er det selvsagt negativt. Men det var ventet at vareflyten skulle stagnere uansett. En god indikator på det er varelagrene i USA, sier Lian.

– I løpet av en toårsperiode er det kanskje 30 prosent effektiv vekst i shippingkapasiteten, og på et godt år uten resesjon vokser volumene rundt fem prosent i året. Det ser ikke positivt ut da, legger han til.