DNB tapte gigantsøksmål: Må betale 350 millioner

Høyesterett har besluttet at 180.000 fondskunder må få prisavslag.

Dommen fra Høyesterett ble offentliggjort klokken 10 fredag. Der heter det at DNBs anke fra lagmannsretten forkastes.

– Høyesterett har i dag gitt Forbrukerrådet medhold i saken mot DNB Asset Management. Vi erkjenner at vi ikke nådde frem med vårt syn om at fondene det var snakk om var forvaltet i tråd med det som var forespeilet kundene, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i en melding til E24.

– Vi har rett og slett ikke gjort en god nok jobb til den prisen vi tok, og det beklager vi, legger han til.

Det betyr at DNB nå skal betale ut rundt 350 millioner i honorarer til andelseierne, i tråd med dommen. Ifølge DNBs regnestykke er det snakk om 348,8 millioner kroner til 180.903 kunder.

I tillegg kommer sakskostnader for Høyesterett på like i overkant av 4 millioner kroner, som også må betales til Forbrukerrådet, kommer det frem i dommen.

– Vi kommer til å betale ut disse pengene så raskt som praktisk mulig. Kundene vil få beskjed fra oss så snart vi er klare til å betale ut, så de trenger ikke å ta kontakt med oss. Alle kunder som har krav på erstatning vil få brev i nettbanken eller i posten der de blir bedt om å gi banken tilbakemelding på hvilken konto de ønsker pengene utbetalt på, skriver Westerveld.

Norgeshistoriens største

Saken er omtalt som «norgeshistoriens største gruppesøksmål», og de rundt 180.000 fondskundene måtte selv si fra om de ikke ønsket å bli med på søksmålet.

Forbrukerrådet krevde i lagmannsretten 431 millioner kroner i erstatning på vegne av 180.000 fondskunder, og mente DNB ikke hadde forvaltet kundenes penger aktivt nok.

– Det prinsipielle i denne saken er nå avklart: Har du betalt for mye for en tjeneste, så har du krav på prisavslag – også når du har handlet finansielle produkter. Det er av stor betydning for svært mange forbrukere, skriver direktør for Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket i en pressemelding.

Til E24 sier Blyverket at det er god stemning og nøktern feiring hos Forbrukerrådet fredag.

– Det som er veldig tilfredsstillende for oss i Forbrukerrådet, og for forbrukerne, er at Høyesterett gir oss rett hele veien på alle punkt, og at de har fulgt vårt resonnement fullt ut, sier hun.

Blyverket kaller seieren prinsipielt viktig, og sier at norsk finansnæring nå er helt nødt til å forholde seg til forbrukerne slik alle andre bransjer må.

– Har du solgt noe du ikke har levert, så må du gi prisavslag. Det er det dette dreier seg om, sier hun.

Det er styreleder Bernt Bangstad i aksjonærforeningen enig i.

– Vi mener jo at DNB allerede etter tilsynets kritikk burde lagt seg flat og erkjent at de hadde levert forvaltning som ikke holdt skikkelig DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. I stedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise domstolene og sine kunder om at det høyst middelmådige er godt nok.

Ikke i samsvar med forpliktelsene

Striden har altså stått om DNB Norge-fondene, og hvorvidt de har vært aktivt eller passivt forvaltet. Finanstilsynet kritiserte DNB Asset Management for forvaltningen av Verdipapirfondet DNB Norge i mars 2015.

Da mente også Forbrukerrådet at banken hadde tatt seg for godt betalt sammenlignet med hva kundene har fått tilbake.

DNB avviste kravet fullstendig, og mente at DNB Norge-fondene hadde vært aktivt forvaltet.

Høyesterett mente i likhet med Forbrukerrådet at «den forvaltningen DNB leverte i søksmålsperioden, ikke var i samsvar med de forpliktelsene som fulgte av avtalen med andelseierne, og at det derfor foreligger en mangel ved ytelsen».

Førstvoterende høyesterettsdommer Kine Steinsvik legger «størst vekt på at DNB Norge-fondene over tid ble forvaltet slik at bare en liten del av aksjeporteføljen ble investert avvikende fra referanseindeksen, og at det systematisk ble tatt en svært lav risiko.»

Snudde i lagmannsretten

I Oslo tingrett tapte Forbrukerrådet i januar 2018. Tingretten mente de ikke fant grunnlag for at andelseierne ikke fikk den ytelsen de hadde betalt for.

Tingretten ville heller ikke ta stilling til hva som skal være minstekravet for aktiv forvaltning, og mener det er politikerne som må avgjøre om det skal stilles strengere krav til fond.

Borgarting lagmannsrett gjorde imidlertid helomvending og dømte DNB til å betale hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel fra 2010 til 2014, samt et beløp tilsvarende den faktiske avkastningen andelseierne hadde tapt i denne perioden.

Ifølge Forbrukerrådets beregninger skulle kundene få tilbake anslagsvis 345 millioner kroner. Kravet lå altså på 431 millioner i prisavslag.

DNB måtte også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner.