Kværner stanset fallet i ordrereserven

Kværner har begynt å hente inn personell som ble sendt hjem under corona, men to nøkkelprosjekter ligger etter skjema. Oljeskattepakken utløste prosjekter som ga påfyll i Kværners ordrebok og selskapet satser også tungt på fremtidige fornybarprosjekter.

Konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner

Håkon Mosvold Larsen
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

Kværner slapp torsdag kvartalsrapporten for andre kvartal, men allerede tre dager i forveien hadde selskapet sluppet et resultatvarsel. Dermed var en del av nøkkeltallene kjent.

Der varslet selskapet om en «positiv utvikling for både pågående prosjekter og for rammebetingelser sammenlignet med situasjonen i første kvartal da coronapandemien startet».

Selskapet varslet at de regner med inntekter på 7,5 milliarder kroner i 2020. Det er kraftig opp fra det opprinnelige estimatet på rundt 6,0 milliarder, som ble lagt frem i desember.

I varselet skrev Kværner at de regnet med en omsetning på rundt 1,5 milliarder og et brutto driftsresultat (i Field Development) på rundt 175 millioner. Ordreinntaket endte på 3,3 milliarder.

Etter andre kvartal i fjor falt ordrereserven til Kværner kvartal for kvartal, men i andre kvartal i år er ordreinngangen så stort at man nå har løftet den tilbake til nivået den lå på for ett år siden – ni milliarder kroner.

Kværner hadde et resultat etter skatt på 89 millioner kroner, opp fra 69 millioner i andre kvartal i fjor. Så langt i år har selskapet et underskudd på 40 millioner kroner, mot et overskudd på 123 millioner i første halvår i fjor.

Kværner brukte 286 millioner kroner mer enn det som kom inn i inntekter i kvartalet, slik at kontantbeholdningen endte på 1,7 milliarder. Det er ned fra 2,7 milliarder på samme tid i fjor.

Selskapet har for øvrig vurdert om man må skrive ned verdiene i selskapet i kjølvannet av corona. Det mener selskapet det ikke er grunnlag for og goodwill for Stord-verftet forblir på 421 millioner og Verdal-verftet på 186 millioner, totalt 607 millioner.

Flere er hentet tilbake til jobb

Kværner måtte ta omfattende grep da coronapandemien traff, både av smittevernhensyn og fordi reiserestriksjonene førte til at man måtte gjennomgå planer for prosjektene som var under gjennomføring.

Selskapet opplevde også at oljeselskapene satte bremsene på nye prosjekter.

Totalt hadde selskapet 6.360 personer ansatt og innleid i Norge i slutten av desember. I mars var dette redusert med 3.045 til 3.315. Så å si hele kuttet kom fordi man reduserte antallet med innleid arbeidskraft.

Nå er alle de faste ansatte tilbake og flere innleide er hentet inn igjen. Totalt har antallet personer som jobber for Kværner økt med 315 til 3.630 per slutten av juni, ifølge selskapet.

Bekrefter Castberg- og Njord-forsinkelser

Coronapandemien har bidratt til forsinkelser i prosjekter over hele verden, inkludert arbeid ved asiatiske verft.

Tilbake i mars kunne E24 melde at Sembcorp-konsernet i Singapore ikke hadde klart å ferdigstille skroget og boligmodulen til det nye produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet til Equinor i tide.

Nå i juli kunne Aftenbladet/E24 melde at Equinor også har oppdaget sveiseproblemer på skroget.

Egentlig skulle skroget bli tauet fra Singapore til Stord, med avreise i første kvartal og ankomst på Stord over sommeren. Det skjedde ikke og nå bekrefter også Kværner at de ikke vil motta skroget i år:

«Skroget vil nå bli levert til Kværners anlegg på Stord i 2021, hvor installasjonen av de ferdigstilte dekksmodulene vil starte», skriver selskapet.

Kværner sikret i 2018 den viktige kontrakten på 3,8 milliarder for å bygge modulene til plattformdekket, sammenkoble det med skroget og ferdigstille produksjonsskipet. I november samme år startet de formelt arbeidet.

Les også

Les mer: Sveiseproblemer i Asia for Equinors prestisjeprosjekt i Barentshavet

Ettersom Kværner ikke har mottatt selve skroget fra Singapore, er det lite arbeid de får gjort med det før 2021. Det selskapet imidlertid får gjort noe med er Njord A-plattformen, men også den ligger bak skjema.

I 2017 vant Kværner kontrakten til fem milliarder kroner for å ruste opp den gamle plattformen fra 1997, slik at den kunne få forlenget levetid på sokkelen. Arbeidsomfanget har imidlertid blitt utvidet flere ganger. Først med en halv milliard i 2018 og deretter igjen i 2019.

Som E24 skrev i fjor høst hadde Njord Future-prosjektet økt med 4,5 milliarder kroner utover opprinnelig plan.

Egentlig skulle plattformen taues ut fra Kværners verft på Stord denne våren, men det skjedde ikke.

«Plattformen er nå planlagt for uttauing til feltet i 2021», skriver Kværner og peker på at de i samarbeid med kundene sine har gjennomgått alle prosjektplaner i kjølvannet av coronapandemien.

– Viktige kontraktsmuligheter innen olje og gass

Selskapet påpekte i resultatvarselet at oljeskattepakken som ble vedtatt i Stortinget «gir betydelige positive markedsutsikter for Kværner».

– Vi ser viktige kontraktsmuligheter innen olje og gass både i Norge og internasjonalt. Vår strategi er at disse kommende prosjektene vil fortsette å gi grunnlag for et stabilt aktivitetsnivå i mange år fremover, sier Kværner-sjef Karl-Petter Løken i en uttalelse torsdag.

Dagen etter at man annonserte en enighet om pakken i Stortinget kom Aker BP med meldingen om at de gjenopptok arbeidet med Valhall Hod-feltet, og at Kværner skulle bygge plattformen på verftet i Verdal.

Kværner har også fått oppdraget med å fjerne og gjenvinne en rekke installasjoner fra Valhall Området av Allseas, som har fått hovedoppdraget for fjerningsprosjektet av Aker BP.

Les også

Oljepakken utløser det første prosjektet: Kværner sikrer Hod-kontrakt på nesten en mrd.

Les også

Bakgrunn: Kværner presenterer vekststrategi: Men neste år blir det full brems

Njord A-plattformen avbildet i 2018 på plass på Kværners verft på Stord

Marius Lorentzen / E24

Satser tungt på fornybarmuligheter

Lenge før corona- og oljekrisen traff Norge og bransjen denne vinteren hadde Kværner og andre norske leverandørbedrifter begynt satsingen på fornybar og andre segmenter utenom oljen.

For Kværner inkluderer satsingen både flytende og bunnfast havvind, landanlegg, karbonfangst, havbruksanlegg (oppdrett) og anlegg for hydrogenproduksjon.

I oktober i fjor sikret Kværner seg en milliardkontrakt for å levere betongunderstellene til de flytende havvindmøllene på Hywind Tampen. I mars annonserte Kværner og Nel at de skal samarbeide om leveranser av større hydrogenanlegg.

Kværner påpeker at de forventer at #Norge, EU og andre regioner planlegger å utvide investeringene betydelig» innen det grønne og fornybare.

«Flere av disse prospektene vil etterspørre leverandører som er i stand til å gjennomføre store prosjekter og levere store strukturer, og Kværner er i dialog med flere potensielle kunder», skriver selskapet i kvartalsrapporten.

Selv om det meste av ordreboken fortsatt er olje- og gassrelatert satser selskapet tungt på å vinne flere «grønne» kontrakter fremover:

– Den største delen av ressursene vi investerer i posisjonering og anbud på nye kontrakter i 2020, er rettet mot fornybare prosjekter. Vi vil se at dette gjenspeiles i økende grad i ordreboken vår fremover, sier konsernsjef Karl -Petter Løken.

Kværner skal demolere og gjenvinne plattformer for Aker BP

Her kan du lese mer om

  1. Kvartalsrapporter
  2. Kværner
  3. Aksjelive
  4. Karl-Petter Løken
  5. Coronaviruset
  6. Njord
  7. Stord
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Kværner satser på fornybar vekst: Utenlandske gigantprosjekter kan gjøre Norge mindre viktig

  2. Robot leverte oljesøknad verdt 5,7 milliarder: – Dette er det første kopiprosjektet på norsk sokkel

  3. Milliardunderskudd for Kongsberg Automotive

  4. Annonsørinnhold

  5. Kongsberg Gruppen har hentet tilbake 500 permitterte: Advarer mot å tro at corona er over

  6. Stabile inntekter og kraftig økt lønnsomhet i Kongsberg Gruppen