Oppkjøpsfondene sirkler over skadeskutte vekstaksjer: – Alt bør ligge til rette for de første oppkjøpene

Kursras og store kapitalbehov på Euronext Growth kan lokke oppkjøpsfondene på banen. Det kan være dårlige nyheter for småaksjonærene.

SER MULIGHETER Flere selskaper på Euronext Growth sliter med den giftige kombinasjonen kursfall og kapitalbehov. Nå står opportunistiske oppkjøpsfond klare til å hjelpe dem ut av knipen.
  • Lage Bøhren
Publisert: Publisert:

Kurskollapsen for en lang rekke aksjer på vekstbørsen Euronext Growth lokker til seg investorer som øyner en god deal.

Tirsdag arrangerer Norsk Venturekapitalforening (NVCA) frokostseminaret «From public to private - oppkjøp av noterte selskaper på Euronext Growth», i samarbeid med advokatfirmaet Selmer.

«I dag er det 120 noterte selskaper på Euronext Growth Oslo. Mange av selskapene har et kapitalbehov, og flere har falt vesentlig i pris fra notering. Alt bør derfor ligge til rette for de første take-over prosessene på Euronext Growth», heter det i invitasjonen.

NVCA organiserer aktørene innen private equity (PE) og venturekapital i Norge, bedre kjent som oppkjøpsfond, og arrangerer jevnlige fagseminarer under navnet «PE for breakfast».

– Og nå skal oppkjøpsfond spise utbombede vekstaksjer til frokost?

– He he, jeg ville ikke sagt det slik. Vi konstaterer imidlertid at flere av disse selskapene som har falt i verdi har behov for kapital, og at en mulig løsning på dette er å bli kjøpt opp av en private equity-aktør og gå av børs, sier Selmer-partner Are Herrem til E24.

Risikerer å få dårligere betalt

Oppkjøpsfond lever, som navnet tilsier, av å kjøpe opp og forbedre selskaper, så de kan selges videre etter noen år med gevinst.

Herrem er spesialist på private equity og en av foredragsholderne under seminaret, sammen med kollega og partner Andreas Jarbø, som har børs- og verdipapirrett som et av sine fagfelt.

– Det vi skal gjennomgå er hvordan man teknisk gjennomfører en slik overtakelsesprosess, som er annerledes enn for selskaper notert på hovedlisten på Oslo Børs, sier Herrem.

PEKER PÅ ULIKE REGLER: Selmer-partner Are Herrem.

– Og stikkordet her er vel dårligere beskyttelse av minoritetseiere?

– Ja, det kan du nok si. De er ikke like beskyttet som på Oslo Børs, sier Herrem.

Euronext Growth er en mindre regulert markedsplass enn Oslo Børs og Oslo Axess, med lavere krav til dokumentasjon og raskere opptaksprosess.

Blant annet gjelder ikke reglene for tilbudsplikt på Euronext Growth. Disse forplikter en investor som krysser eierskapsgrenser på 33, 40 eller 50 prosent å by på hele selskapet til samme kurs.

– La oss si at man kjøper seg opp til over 50 prosent i et selskap. Da har man typisk betalt en premie på de aksjene, siden de sikrer kontroll. Uten tilbudsplikt trenger man imidlertid ikke tilby den samme kursen til resten av aksjonærene, men kan prøve seg med et lavere bud, sier Jarbø.

Han viser til at en sentral begrunnelse for tilbudsplikt er å sikre at denne «kontrollpremien» deles likt mellom alle eierne.

– Opptatt av omdømmet sitt

– En annen viktig begrunnelse for tilbudsplikten er at det kan gå negativt ut over aksjens likviditet og verdsettelse om man får en stor og dominerende eier, sier Jarbø.

– Så småaksjonærer i Euronext Growth-selskaper risikerer å bli sittende med katta i sekken?

– Risikoen er selvfølgelig større uten tilbudsplikt, men jeg tror også at PE-selskapene som forsøker seg på oppkjøp vil være opptatt av å bevare et godt omdømme i markedet, sier Jarbø.

TROR OMDØMMEHENSYN SPILLER INN: Selmer-partner Andreas Jarbø.

Han viser til at nylige overtakelser av selskaper som ikke var underlagt tilbudsplikt, som Torghatten og Oslo Børs VPS Holding, likevel ble gjennomført på en måte som var svært lik et frivillig tilbud.

– Småaksjonærer vil også være beskyttet av aksjelovgivningen når det gjelder myndighetsmisbruk fra majoriteten, så det er begrenset hvor kyniske man kan være, påpeker Jarbø.

Alle aksjonærer i norske aksjeselskaper har rett til å bli tvangsinnløst hvis en enkelt eier passerer 90 prosent.

Oslo Børs kan likevel tillate at et selskap blir tatt av børs i tilfeller der hovedeieren eier mindre enn 90 prosent, til tross for at dette gjør det vanskeligere for småaksjonærer å selge sine aksjer i etterkant.

– I slike tilfeller har børsen imidlertid vært opptatt av at småaksjonærene har fått en rimelig exit-mulighet i forkant, og min magefølelse er at de vil legge seg på denne praksisen med Euronext Growth også, sier Jarbø.

Var på selger’n - nå er de på kjøper’n

Strømmen av nye selskaper til Euronext Growth det siste halvannet året har vært drevet av sterke aksjemarkeder, risikohungrige investorer og skyhøy prising.

Flere oppkjøpsfond benyttet euforien til å selge seg ned i porteføljeselskaper gjennom en notering på markedsplassen, etter å ha oppdaget at dette ga en langt høyere pris enn å selge på auksjon i det private markedet.

Etter flere måneder med sterk kursutvikling, snudde det brutalt i starten av 2021. Alt fra stigende renter til manglende forretningsfremdrift og overoptimistiske prognoser er blitt brukt som forklaring.

Finansavisen beregnet nylig at en investering i samtlige aksjer på Euronext Growth for ett år siden ville gitt en avkastning på minus 16 prosent, noe som er 35 prosentpoeng svakere enn hovedindeksen i samme periode.

– Frem til nå har Euronext Growth primært blitt brukt som en exit-mulighet for PE-fondene. Nå gjør kursfallet i flere av disse selskapene at vi går mot en ny trend der fondene er mer interessert i å kjøpe, sier Herrem.

Allerede da Euronext Growth-boomen var i sin spede begynnelse, var det mange som påpekte at de nye selskapene kom til å trenge enormt med kapital for å forfølge sine vekstambisjoner. Flere går med store underskudd og har fortsatt ikke utviklet kommersielle produkter.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea tallfestet et behov på opp mot 200 milliarder kroner i november i 2020. Siden har flere titalls nye selskaper ringt i børsbjellen.

Kombinasjonen utbombet aksjekurs og stort kapitalbehov innebærer betydelig utvanning for de eierne som ikke har råd eller anledning til å delta i emisjoner.

– Må mange småaksjonærer som har investert i disse selskapene belage seg på at pengene er tapt for godt?

– Man må nok regne med at det blir krevende for alle disse selskapene å hente kapitalen de trenger, sier Herrem.

Les også

Beregning viser Euronext Growth-knekk: 38 milliarder barbert bort siden nyttår

Les også

Advarer om risiko for «betydelige tap» i Euronext Growth-aksjer

Les også

Milliardtap for Euronext Growth-selskapene i fjor

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Private Equity
  2. Aksjer
  3. Børsnotering
  4. Euronext Growth
  5. Oslo Børs

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Oppkjøpsfond sluker Euronext Growth-aksjer etter kursras

  2. Betalt innhold

    Quantafuel-aksjonærene har vært heldige

  3. Betalt innhold

    Børsens største investor om smell for grønne aksjer: – Er et sunnere marked nå

  4. Betalt innhold

    Her er skatteøkningen aksjeinvestorer bør ønske seg

  5. Færre noteringer på børs: – Lenge til det blir like luftig