Paris-børsen

Til ungdommen; tenk nytt om arbeidslivet

Utfordringene står i kø for norske ungdommer når de en dag skal overta styringen av Norge. Forskjellen mellom fattig og rik øker, forskjellen mellom de som mottar lønn og de som tjener på å eie øker. 

  • Vigdis Mathisen
    Vigdis Mathisen
    Leder i Finansforbundet
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Årets valgkamp er preget av en debatt om voksende ulikhet i samfunnet. Norge er fremdeles i verdenstoppen når det gjelder små forskjeller i inntekt mellom de med høy og lav utdanning. Men ifølge SSB-forsker Rolf Aaberget er det de som tjener penger på avkastning på investert kapital som bidrar til at noen tjener mye mer enn andre. Ifølge Aaberget så mottar den ene rikeste prosenten 20 prosent av markedsinntektene i Norge.

Jeg henvender meg til de unge, fordi denne utviklingen må løses på lang sikt. Ellers risikerer vi en skjevhet i samfunnet som det er vanskelig å rette opp i. Her er det ingen gode og raske løsninger. Det må sannsynligvis tas flere smarte grep. Hvis ikke kan Norge også bevege seg i retningen som vi kan se i USA, hvor makt, innflytelse og eierskap er begrenset til en liten del av befolkningen.

I land som Frankrike og Storbritannia stimuleres det kraftig til ansatteierskap, både ved skatteinsentiver og lovgivning.

Noe av det beste med Norge er at forskjellene mellom folk er små. Det har gjort at vi har et velfungerende velferdssamfunn hvor vi stoler på hverandre. Det er en utfordring at forskjellene mellom folk øker. Det blir større forskjell på de som er lønnsmottakere og de som eier bedriftene. Tilliten til hverandre er avgjørende for å kunne opprettholde en raus velferdsstat som tar vare på de som faller utenfor.

Medeierskap er en del av løsningen

En måte å motvirke økende forskjeller på er å bidra til at flere er medeier i egen arbeidsplass. Medeierskap reduserer ulikheten ved at kapitalen spres på flere hender. Forskning viser at dette er bra for samfunnet, fordi det bidrar til å redusere forskjeller og gjør bedrifter mer robuste. Spres eierskap på flere hender er ikke dette bare motiverende for de som er med på å eie sin egen arbeidsplass. Det er også demokratiserende, fordi beslutningsprosesser i bedriftene ikke bare kan tas av noen få på toppen. Det er også bra for samfunnet fordi eierskap blir spredt ut, det er ikke bare noen få rike som eier selskapene – men også vanlige arbeidstakere.

Veien mot kunnskapssamfunnet

Ungdommen må også håndtere det at Norge omstilles. Fra å ha en svært lønnsom oljedrevet økonomi, til å bli et kunnskapssamfunn som er i sterk internasjonal konkurranse. Den viktigste råvaren for denne økonomien er en produktiv og kompetent arbeidsstyrke.

Det er mulig å kombinere å legge til rette for at flere skal oppleve arbeidet sitt som meningsfylt og at arbeidstakere får se verdien av arbeidet som legges ned. Erfaring både fra vårt eget land og internasjonalt viser at ansatteide bedrifter har mer motiverte ansatte. Det å få anledning til å være med å eie sin egen arbeidsplass betyr noe. Langt flere arbeidstakere burde få anledning til å være med å eie en del av bedriften de jobber i.

Skjevt fordelt

Da bør forholdene legges til rette for det. I land som Frankrike og Storbritannia stimuleres det kraftig til ansatteierskap, både ved skatteinsentiver og lovgivning. Resultatet er at aksjekapital eid av ansatte i de største selskapene i de landene er i europeisk topp, på respektive fem og seks prosent.

Vi vender oss mot ungdommen for å appellere til å tenke nytt om fremtidens arbeidsliv og eierskap.

I Norge har politisk engasjement for medeierskap så langt begrenset seg til den borgerlige siden av politikken og virkemiddelapparatet mangler både bredde og dybde. Det stimuleres kun til såkalt direkte medeierskap, der de ansatte eier aksjer i egen bedrift hver for seg. Den skattefrie rabatten som gis ved erverv av ansattaksjer er forholdsvis lav. Resultatet er at Norge havner under europeisk snitt når det kommer til medeierskap: aksjekapitalen i ansattes hender er på under tre prosent. Det som gjør vondt verre er at kapitalen er skjevt fordelt: toppledelsen eier mer enn vanlige ansatte.

Hva kan så gjøres for at flere vanlige ansatte blir medeiere? Vi kan lære fra andre land og vurdere nye virkemidler som stimulerer til brede ordninger, og spesielt kollektive medeierskapsmodeller. Når de ansatte eier deler av bedriften i fellesskapet, kan det oppleves som mer inkluderende og bidra til at flere ønsker å bli med på reisen. I kollektive modeller vil de ansattes eierandeler også samles og dermed kunne konverteres til reell innflytelse. Her kan vi spille på den gode erfaringen vi har i Norge med kollektiv handling i arbeidslivet gjennom sterke fagforeninger.

Vi vender oss mot ungdommen for å appellere til å tenke nytt om fremtidens arbeidsliv og eierskap. Vi kan legge til rette for et samfunn der flere eier arbeidsplassene sine. På sikt vil det kunne demme opp for økningen i ulikheten og bidra til å bevare tilliten i velferdssamfunnet vårt. Men man må tørre å tenke nytt.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsliv

Flere artikler

  1. NHO-sjefen gjør medlemsbedriftene en bjørnetjeneste

  2. Stem på bedriftene!

  3. Vi trenger flere kvinner som tar gründerspranget

  4. Betalt innhold

    Faglig lunsj: Når de ansatte settes først, blomstrer bedriften!

  5. Rødt-kandidat: – Bare flytt, Witzøe!