Venter færre og større børsnoteringer: – Investorene etterspør mer modne selskaper

En dagligvaregigant og en oljeserviceleverandør er blant høstens heteste børskandidater. Meglerhusene ser et markert trendskifte etter det siste årets rush av nye vekstselskaper.

Hele 48 nye selskaper ble notert på Oslo Børs og tilhørende markedsplasser i første halvår av 2021.

Det er ny rekord, og den voldsomme interessen for å gå på børs ser ut til å fortsette.

Nå peker imidlertid flere meglerhus på at et vesentlig skifte er på vei.

For mens det er små vekstselskaper på Euronext Growth som har dominert børsboomen de siste 12 månedene, er det nå duket for betraktelig større selskaper.

– Det kommer til å være mer innslag av større og delvis modne selskaper i forhold til det vi har sett av veldig mange tidligfase- og vekstselskaper, sier Henrik Kulseng-Hanssen, leder for investment banking i Sparebank 1 Markets.

Børskandidater

Blant selskapene som kan havne på børs i løpet av høsten er Reitan Handel, med dagligvarekjeden Rema 1000, Narvesen, Uno-X og svenske Pressbyrån i porteføljen.

Også oljeservice- og havvindleverandøren Aibel har annonsert at det vurderer å gå på børs.

– Investorene etterspør mer modne og større selskaper. Investorene har også blitt mer selektive, som er positivt, sier Kulseng-Hanssen.

Reitan Handels børsambisjoner ble først flagget i november i fjor. Da ble det også kjent at Goldman Sachs var hyret inn som rådgiver.

På det tidspunktet spekulerte analytikere i en verdsettelse av selskapet på opp mot 60 milliarder kroner. Det vil i så fall bli en av de største noteringene på Oslo Børs noensinne.

– Vi ikke har noe nytt å melde, sier Berit Hvalryg, presseansvarlig i Reitan AS, til E24.

Negativ avkastning

Noteringsboomen de siste årene har lokket 100 ferske selskaper til markedsplassen Euronext Growth.

Utviklingen har skapt et gullrush for meglerhusene. Men mange av de nye vekstaksjene som var brennhete i fjor, har fått en knekk i år.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea beregner at avkastningen på Euronext Growth er på minus 9,8 prosent så langt i år, mens hovedindeksen på Oslo Børs er opp 19 prosent.

– Lav likviditet i enkelte aksjer

Petter Hagen, sjef for investment banking i Carnegie, har også registrert at investorenes appetitt for Euronext Growth dabbet av mot slutten av første halvår.

– Noe av årsaken til dette var nok at det store antallet nynoteringer på Euronext Growth med påfølgende lav likviditet i enkelte aksjer etter notering bandt opp og fjernet en del tilgjengelig likviditet fra markedet, sier Hagen til E24.

– Særlig gjorde dette seg gjeldende for enkelte norske investorer, hvilket har gjort internasjonale investorer viktigere i transaksjoner både på forsommeren og nå fremover, legger han til.

Han opplyser videre at meglerhuset har flere store børsnoteringsprosesser under oppseiling.

– Det er meget høy kvalitet på mange av de selskapene som nå søker mot børs, og de er betydelig større og mer modne enn mange av selskapene som gikk på børs i første halvår, sier Hagen.

Elkjøp-eier trakk i bremsen

Børsplaner for større selskaper har også blitt skrinlagt.

I fjor høst varslet britiske Dixons Carphone om en mulig børsnotering av den nordiske virksomheten hvor blant annet Elkjøp inngår.

Dixons nordiske virksomhet består foruten Elkjøp av svenske og danske Elgiganten og finske Gigantti.

De planene er nå lagt i skuffen, opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Kristian Willanger.

«Konklusjonen i denne omgang er at Dixons Carphone Group ønsker å beholde Elkjøp Nordic AS som en heleid del av sitt konsern», skriver han i en e-post.

Finansieres utenfor børs

Selv om appetitten på mindre selskaper fortsatt er «god», velger nå flere å utvikle selskapet utenfor børs, ifølge Kulseng-Hanssen.

– Vi ser at enkelte av de finansieringene vi har jobbet med gjøres privat, istedenfor å gå for en notering.

Han får følge av Tormod Høiby, sjef for investment banking i Pareto.

– En del av selskapene som typisk hadde søkt mot en notering tidlig har vi heller gjort som private plasseringer, sier han.

Korreksjonsfrykt

Høiby sier at «kapitalmarkedets prising har blitt mer krevende», slik at det kan friste mindre å gå på børs for noen selskaper.

– Kapitalmarkedet har vært fryktelig sterkt, og er veldig sterkt. Vi klarer ikke å spå når neste markedskorreksjon kommer, men vi observerer at folk er mer bevisst på det, sier han.

Kulseng-Hanssen tror ikke rushet på nærmere 50 noteringer i første halvår vil gjenta seg i den siste delen av 2021.

– Jeg tror ikke vi får det samme antallet, men likevel et betydelig antall, sier han.

Kulseng-Hanssen peker også på risikofaktorer.

– Markedet er priset veldig høyt, og det er en fare for overoppheting. Det er en bekymring i forhold til en større korreksjon.