Dette skjer denne uken: – Rammene for lønnsoppgjøret legges

Tall over kommende oljeinvesteringer kan tipse om hvor hardt oljeskattepakken har virket inn på industrien, mens Øystein Olsen holder sin siste årstale på torsdag.

– Denne uken er det litt av hvert som skjer, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Det første tallslippet er onsdag, da SSB avslører hva BNP-veksten ble i fjerde kvartal.

– Det blir nok litt svakere vekst, på grunn av restriksjonene i desember, men et ganske godt kvartal likevel!

Samtidig er fjerde kvartal 2021 en stund siden nå.

– Dette er litt bakoverskuende tall, og vi har mer oppdatert informasjon nå. Arbeidsledigheten har vært lavere enn fryktet siden restriksjonene kom, og vi ser at perioden etter desember har klart seg mye bedre, sier Hov.

Oljeskattepakken kan gi toppår

Dagen etterpå slipper derimot SSB svært framoverskuende tall, når de publiserer hvor store investeringer som vil komme i oljeindustrien fremover.

– Disse har falt litt, men vi forventer et kraftig oppsving i 2023 som følge av oljeskattepakken, sier Hov.

Oljeskattepakken som ble vedtatt i juni 2020 skulle gjøre det mye mer lønnsomt å starte nye prosjekter og investeringer, og gjelder for alle utbyggingsplaner som leveres før utgangen av 2022. Det kan føre til at 2023 blir et toppår for Olje-Norge.

– Tellingen som kommer nå vil være et førstegangsanslag for 2023, så er det forventet å komme et drøss med nye prosjekter inn i tellingen senere.

– Det kan være interessant å se hva som kommer, men det forventes derfor å bli justert ganske mye opp senere, sier Hov.

Olsens siste årstale

Etter oljetellingen skal sentralbanksjef Øystein Olsen senere på dagen holde sin årstale.

– Det blir siste opptreden før han går av for Olsen. Det blir en spesiell anledning og det er alltid interessant å høre grundige analyser fra sentralbanken, sier Handelsbank-økonomen.

Han er spesielt nysgjerrig på hva Olsen vil si om inflasjonen som har kommet i kjølvannet av pandemien, men det er ikke forventet noen store overraskelser.

– Årstalen er ikke en arena for nye pengepolitiske signaler, så man nileser ikke talen på leting etter nye tanker, sier Hov.

Rammene for lønnsoppgjøret legges

På fredag kommer en pekepinn på hvor mye lønningene kan øke i året som kommer.

– Teknisk beregningsutvalg (TBU) kommer med sin rapport, og dette er forhandlingsgrunnlaget for oppgjøret, forteller Hov.

Det viktigste tallet i rapporten vil være hvor mye utvalget anslår at prisene vil stige i år. Hvis lønningene skal stå på stedet hvil må de øke like mye som prisene.

Før lønnsoppgjøret i fjor beregnet TBU at prisveksten kom til å bli 2,8 prosent i 2021. I lønnsoppgjøret for industrien etterpå ble LO og NHO enig om en økonomisk ramme på 2,7 prosent.

– Januartallene viste at total inflasjon var høyere enn antatt av Norges Bank, men ikke så høyt som fryktet. Det kan bidra til å dempe forventninger om prisveksten i år, sier Hov.

Samtidig kan et stramt arbeidsmarked, med lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft, dytte opp lønnsveksten, tror sjeføkonomen.

– Januartallene reduserte kanskje frykten noe, men vi får se hva TBU lander på, sier Hov.

Ukraina-nytt vil dominere markedene

Utenfor Norges grenser vil hovedsakelig Russlands sabelrasling i Ukraina kapre markedenes oppmerksomhet.

– Markedet falt kraftig nedover på fredag etter uttalelser om russisk invasjon i løpet av uka. Det vil være det store temaet denne uka her, og her blir alle nyheter veldig viktig, sier Hov.

Usikkerheten rundt Russlands neste trekk sendte også oljeprisen rett opp. Neste uke kan den både falle ned igjen eller gå over 100-tallet, ifølge analytikere.

– Dette er et stort tema som vil prege markedene fremover, sier Hov.

Kan bli dobbel renteøkning i mars

Uavhengig av hva som skjer i Ukraina vil sentralbanken i USA publisere deres referat fra siste rentemøte på onsdag. På rentemøte signaliserte sentralbanken en renteøkning «snart».

– Tolkningen av rentebeskjeden var klart haukete, og det har kommet ganske kraftige rentereaksjoner etterpå.

Siden rentemøtet steg renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner med nesten ti prosent. Så falt de ned fem prosent på fredag etter økt frykt for krig i Ukraina.

– Det satte en støkk i markedet, men selv om rentene gikk noe ned igjen, så har det skjedd et netto skift opp, forteller Hov.

Han sier at markedet nå priser flere renteøkninger dette året, og at det er en del spekulasjon om en dobbel renteøkning på møte i mars. Det betyr at renten ikke bare går opp med 0,25 prosentpoeng, men med 0,5 prosentpoeng.

– Før fredag hadde markedet nesten helt priset inn en dobbel renteøkning. Nå er det mer 50/50. Så får vi lese i referatet hvor presserende det er blant de ulike medlemmene i pengepolitisk komite i USA å øke renten, sier Hov.