Krevende å kutte bruken av oljepenger: – Det er der slaget vil stå

Økonomer og politikere støtter den skyhøye oljepengebruken under coronakrisen, men lurer på om Stortinget klarer å redusere den etter krisen. – Testen er når vi kommer tilbake til sans og samling, sier sjeføkonom.

Etter coronakrisen har Solberg-regjeringen bydd på tidenes oljepengebruk, og i år forventer den å bruke rekordhøye 402,6 milliarder kroner.

Regjeringen har gitt den kraftigste stimulansen av økonomien på minst femti år, målt ved den såkalte budsjettindikatoren.

«Den finanspolitiske innsatsen under koronapandemien har ingen parallell i de femti årene beregningene for budsjettindikatoren omfatter», skriver Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett.

Det har vært bred enighet blant økonomer og politikere om at det har vært nødvendig med høy pengebruk for å motvirke krisen. Nå spør økonomene seg om det er mulig å få pengebruken ned igjen fra 2022 og utover.

– Spenningen er ikke, og var ikke, knyttet til det reviderte budsjettet, men heller til budsjettet for 2022 som kommer i oktober, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets til E24.

– Der slaget vil stå

Andreassen er ikke overrasket at regjeringen må bla opp over 400 milliarder i oljepenger i år, men påpeker at revidert budsjett representerer noe som ligger bak oss. Det som vil bli krevende er å få pengebruken ned igjen, påpeker sjeføkonomen.

– Det burde ikke være noe kunststykke å komme ned mot handlingsregelen etter pandemien, men det er der spenningen er. Og det er der slaget vil stå fremover, sier han.

Andreassen ser ikke på den svært høye pengebruken som dramatisk, og viser til at det er en følge av krisepakken fra januar og en rekke andre krisetiltak de siste månedene.

Det koster penger når pandemien drar ut, og Norge er heldige som har mye penger på bok mens andre land må låne penger, ifølge Andreassen.

– Testen er når vi kommer tilbake til sans og samling i de offentlige budsjettene. Ikke at dette har vært galt, men tiltakene får konsekvenser for handlingsfriheten i budsjettene fremover, sier han.

Regjeringen påpeker noe av det samme i revidert nasjonalbudsjett.

«Vi har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier selv om det er krise. Det som finansieres i dag, vil måtte betales av fremtidige generasjoner», skriver den.

– Sannhetens time

Flere økonomer er bekymret for bærekraften i statsfinansene. NHH-professor Karin Thorburn sa i fjor til E24 at det å redusere oljepengebruken er som å be hesten slutte å spise selv om havresekken ligger der.

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank etterlyste nylig en langsiktig plan for hvordan oljepengebruken skal komme ned igjen, som del av et fast finanspolitisk rammeverk.

Da handlingsregelen for bruk av oljepenger fylte 20 år i mars, sa sjeføkonom Kjersti Haugland til E24 at det først er etter coronakrisen at det vil bli testet om politikerne virkelig er tro mot tanken bak handlingsregelen.

– I det neste tiåret vil sannhetens time komme, sa Haugland.

– Helt useriøst

Da regjeringen i januar la frem en kriseplan som økte pengebruken betydelig, var det flere ungdomspolitikere som fryktet at deres generasjon må betale regningen.

– For hver oljekrone man bruker ekstra nå, så blir avvenningen vanskeligere. Politikerne har ikke vært så flinke å ta pengebruken ned etter tidligere kriser, sier leder Sondre Hansmark i Unge Venstre til E24.

– Alle er enige om å bruke mer oljepenger nå, også vi, på krisetiltak, helsetiltak og det grønne skiftet. Men når regjeringen og Stortinget også vil øke pensjonene og senke fergeprisene, så blir dette helt useriøst. Det er noen partier som ønsker bruke penger på alt, sier han.

Unge Venstre-lederen mener at det er helt nødvendig å redusere statsbudsjettets størrelse hvis man skal kunne klare å håndtere fremtidige kriser. Så langt har Norge blitt «reddet» av et stadig voksende oljefond, men det vil ikke nødvendigvis fortsette å vokse i samme tempo.

– Det største problemet har vært at man ikke har klart å bruke mindre penger i gode tider, sier Hansmark.

– Satt på en prøve

Stadig oppgang på verdens børser har fylt Oljefondet og har gjort det mulig å øke oljepengebruken dramatisk, uten å bryte med den selvpålagte handlingsregelen, som fyller 20 år i år.

For ti år siden brukte regjeringen 125 milliarder kroner etter dagens pengeverdi. For fem år siden brukte den 234 milliarder etter dagens pengeverdi (se figur).

Sentralbanksjef Øystein Olsen advarte i sin årstale om at statens pengebruk har gått opp mye under de siste par krisene, men at den sjelden går ned like mye igjen i etterkant.

På en pressekonferanse tirsdag sier finansminister Jan Tore Sanner (H) at Norge har lyktes godt med å forvalte oljerikdommen, men at hele historien ikke er ferdig skrevet.

– Å forvalte oljeformuen er et løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve, sier Sanner.

– Hele det politiske Norge blir nå satt på en prøve, sier Sanner.

Kunne brukt 300 milliarder mer

Regjeringen anslår at den har brukt 270 milliarder kroner mer fra Oljefondet under pandemien enn den ville ha gjort med en nøytral budsjettpolitikk.

Samtidig er det fortsatt rom for å bruke mer.

Regjeringen sier at den kunne ha pøst ut ytterligere 300 milliarder kroner i perioden 2014 til 2021 uten å bryte med handlingsregelen. Samtidig peker den også på at Oljefondets verdi svinger mye. Det taler for redusert pengebruk.

«Både av hensyn til bærekraft i offentlige finanser og usikkerhet i fremtidig fondsverdi bør bruken av oljepenger bringes markert ned i årene fremover. En forutsetning for å kunne bruke mer i dårlige tider, er at det brukes mindre i gode tider», skriver regjeringen.