Øystein Olsen om negative renter: – Hadde vi ment det virket, så hadde vi kuttet mer i mars

Det skal mye til for at Norges Bank kutter renten ytterligere, til tross for at våre europeiske naboer har hatt minusrenter i lang tid. – Det er en grense for hvor langt ned det er hensiktsmessig å sette styringsrenten, sier Norges Bank-sjef Øystein Olsen.

Sentralbanksjef Øystein Olsen talte tirsdag for Senter for monetær økonomi (CME) på BI med temaet «Pengepolitikkens rolle i en coronatid».

– Hadde vi ment at det ville virket positivt å kutte renten enda lengre ned, så ville vi gjort det, men vi stoppet på null. Så det skal mye til å tenke seg en utvikling fremover som gjør at vi setter renten under null for å stimulere realøkonomien, sier han til E24 etter talen, og legger til:

– Da burde vi ha gjort det i mars, med det sjokket som kom da.

Norges Bank kuttet renten med totalt 1,5 prosentpoeng i løpet av coronakrisens første tre måneder til rekordlave null prosent. I motsetning til den europeiske sentralbanken, har Norges Bank vært skeptisk til å innføre minusrenter.

– Vi kan ikke utelukke negative renter, spesielt hvis det inntreffer forhold i finansieringsmarkedene og vi mener at negative renter er et hensiktsmessig virkemiddel, sier Olsen.

Han er klar på at «det er en grense for hvor langt ned det er hensiktsmessig å sette styringsrenten», men sier samtidig at nullpunktet ikke er noen skarp grense.

– Med tanke på behov for å stimulere realøkonomien gjennom pengepolitikken, så ble vi truffet i mars av århundrets negative sjokk og da var det nødvendig å gjøre «whatever it takes», så å si, og vi gjorde det vi kunne.

Nullrente en «god stund fremover»

Olsen gjentar også formuleringen fra rentemøtet i september om at styringsrenten vil bli holdt uendret på null «en god stund fremover». I sentralbankens prognose fra det møtet, lå det an til forsiktig renteoppgang først i andre halvår 2022.

– I Norges Bank ser vi ikke for oss at renten vil bli satt ytterligere ned fra dagens nivå. Vi utelukker likevel ikke muligheten for å gå lenger ned..

Olsen understreker i dagens tale at det økonomiske tilbakeslaget er kraftig, og at det er stor usikkerhet om den videre utviklingen.

– Det tilsier at renten holdes i ro til det er klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres.

Sentralbanken har flere ganger uttalt at negative renter kan være utfordrende for finansmarkedene og bankene.

– Når vi ser fremover, er det begrenset hvor mye lenger pengepolitikken kan strekkes for å stimulere realøkonomien, sier Olsen, og tilføyer at «strekkes pengepolitikken for langt, risikerer en å utløse nye ubalanser lenger frem».

– Viktige klargjøringer

Normalt gir Norges Bank viktige signaler hovedsakelig gjennom pressekonferanser og rapporter, men i årstalen og CME-talen er det tidligere gjort unntak.

Økonomene som var til stede tirsdag trekker spesielt frem klargjøringen av synet på negative renter, samt presiseringen av Norges inflasjonsstyring sammenlignet med den nye amerikanske strategien, som høydepunkter.

– Det var gode presiseringer i dag. De understreket virkelig at de ikke ønsker negative renter i Norge og de utilsiktede negative effektene av det, sier sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, til E24.

Hun peker også på at Olsen sa klart ifra om at pengepolitikken normalt er førstelinjeforsvaret, men at denne krisens omfang og spesielle karakter har påkalt mer målrettede virkemidler via finanspolitikken.

– Nå sier de på en måte at det er andre enn pengepolitikken som må hjelpe til for å komme ut av krisen, og det er en god presisering inn mot budsjettet i morgen. Det jeg er aller mest spent på, er hvordan skal de løse nøtten med å hjelpe flest mulig i krise, men samtidig drive igjennom produktivitetsforbedringer, sier hun.

Onsdag får vi statsbudsjettet for 2021.

Overrasket over bastant avvisning

Den amerikanske sentralbanken endret nylig sitt mål for pengepolitikken til et gjennomsnittsmål på to prosent, slik at man kunne holde renten lav over en lengre periode selv om inflasjonen skulle overstige målet.

I Norge har vi et mål på to prosent over tid, men dette praktiseres fleksibelt.

– Så lenge utsiktene for inflasjonen er forankret rundt målet, har vi vært litt avslappet i forhold til at den faktiske prisstigningen har ligget både over og under målet. Vi lever godt med det. Det er en del av vår fleksible inflasjonsstyring. Vi har ikke behov for den endringen i strategi som Fed har gjort, sier han til E24.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, sier at hun er særlig overrasket over Olsen «avviste så kontant at gjennomsnittlig inflasjonsstyring kunne være en mulighet».

– USA har gjort det og det virker som ESB (Den europeiske sentralbanken) er på vei dit, og jeg synes det er virker som det er gode grunner til at en går den veien, sier hun til E24.

– Men Olsen peker særlig på at vi ikke trenger dette på grunn av kronekursen, som svekker seg i tider med internasjonal uro og da får inflasjonen opp. Men for det første er kronekursen en veldig upålitelig faktor, så jeg vet ikke om vi kan stole på den i alle situasjoner. For det andre så løfter kronekursen inflasjonen bare midlertidig.

I lys av at Norge kuttet sitt inflasjonsmål fra 2,5 til 2,0 prosent så sent som i 2018 tror sjeføkonomen ikke på noe snarlig endring her hjemme.

– Mitt poeng er at i dagens situasjon der vi er så nær den nedre grensen for renten, så er det et poeng å ikke sette inflasjonsmålet for lavt. Så lenge inflasjonen ikke er for høy, så er det noe som kan hjelpe oss å hindre at pengepolitikken blir satt sjakk matt.

På lang sikt tror Haugland også at Norge vil gå over til et gjennomsnittlig mål, men det blir uansett etter Olsens periode, som går ut i 2022.