190.000 Danske Bank-kunder kan ha betalt for høye renter på purregebyr

Danske Bank vil automatisk refundere kunder som har rett på kompensasjon, opplyser de.

Saken oppdateres...

I et notat til det danske Finanstilsynet skriver Danske Bank at 190.000 kunder kan ha blitt påvirket av urettmessig oppkrevde renter på purregebyr.

Danske Bank opplyser til E24 at antallet potensielt berørte har blitt klarlagt svært nylig.

Problemet med for høye renter på gebyrene var allerede kjent, men fram til nylig trodde Danske Bank dette kun handlet om danske kunder. Oppdagelsen av antallet berørte norske kunder kom fram etter «nærmere analyse» fra banken. Saken ble først omtalt av Dagens Næringsliv.

Kommunikasjonsdirektør Stian Arnesen i Danske Bank bekrefter overfor E24 at de har tatt for høye renter på gebyrene. Han forklarer feilen med overgangen fra gamle til nye IT-systemer.

Arnesen påpeker samtidig at banken også tidligere har kommunisert at feilen gjaldt Norge, senest i en oppdatering fra februar.

– Potensielt dreier det seg om 190.000 kunder i Norge. Vi kommer til å erstatte kundene fullt ut, og vi understreker at det beløpet vi har tatt oss for mye betalt, er relativ små summer per kunde.

I noen ytterst få tilfeller er det også snakk om gebyrer som er for høye, opplyser han, men dette skal være under 1 prosent av tilfellene.

– Vi vil i løpet av de neste ukene informere disse 190.000 kundene, både eksisterende og tidligere, sier Arnesen.

Kan gå 13 år tilbake

Han opplyser at banken nå skal gå 13 år tilbake i tid i kundemassen, fordi det er det loven krever av banken.

– Det er ikke til å stikke under stol at det er krevende arbeid rent datamessig.

– Vil det si at feilen potensielt kan ha vært gjeldende i 13 år?

– Nå har vi gjort en kartlegging og vet hva kundeantallet potensielt er, og det er fordi vi vet hvor mange kunder vi har tatt purregebyr fra i løpet av de årene. Og siden det går så langt tilbake i tid, må vi bruker sommermånedene på dette, sier Arnesen.

De for høye purregebyrene skal ha utspring i datafeil i bankens inkassosystem, ifølge en pressemelding fra Danske Bank.

Konsulentselskapet Ernst & Young skal ha gransket IT-feilene for banken i 2019, etter ansatte i banken varslet.

I konsulentselskapets gjennomgang kom det ifølge mediene frem at flere av feilene daterer seg tilbake til 1979. De fleste av feilene stammer fra 2004, da banken innførte et nytt digitalt inndrivelsessystem, skrev dansk TV2.

Banken skriver selv at gjennomsnittsbeløpet forventes å være lavt i Danmark, men høyere i Norge. Det presiseres ikke i notatet til det danske Finanstilsynet hvilken størrelsesorden kompensasjonen kan være på.

Problemet med for høye purregebyr gjelder for både Danske Bank og Nordania, et datterselskap av Danske Bank.

Flere forhold hefter ved banken

Forrige uke ble Danske Bank siktet av danske Økokrim (Søik) for «utilstrekkelig overvåkning», som førte til at kunder i banken skal ha kjøpt og solgt finansielle instrument til seg selv.

Siktelsen er siste utvikling i en lang rekke forhold som har fått alvorlige konsekvenser for Danske Bank.

I 2018 ble det kjent at den estiske filialen av Danske Bank har tillat transaksjoner for flere hundre milliarder dollar fra det som kan være kriminell aktivitet i Russland.

Samme år gikk bankens daværende konsernsjef Thomas Borgen av som følge av skandalen. Da sa han at Danske Bank hadde mislyktes å leve opp til ansvaret sitt i tilfellet med mulig hvitvasking i Estland, og at han tok ansvar for det som hadde skjedd.

I april i år droppet Søik siktelsen mot Borgen. Da var det ikke bevis for at han hadde vist uaktsomhet i en slik grad at den karakteriseres som grov, og at han derved hadde brutt loven.

Danske Bank har også vært rapportert til politiet i Danmark for å gi dårlig råd til hobbyinvestorer, og banken fikk i 2020 kritikk fra politikere for å ha tatt seg for godt betalt på smålån, ifølge Bloomberg.