Oljepengene

Oljefondet kjøper havvindparkandel for 13,9 milliarder kroner

Oljefondet har for første gang kjøpt seg inn i fornybar infrastruktur, og går inn som deleier i verdens nest største havvindpark.

  • Kjetil Malkenes Hovland
  • Hanna Ghaderi
Publisert:

Oljefondet har inngått en avtale med den danske havvindutbyggeren Ørsted, og kjøper en 50 prosent eierandel i selskapets Borssele 1 og 2 havvindpark, fremkommer det av en melding onsdag.

Den totale verdien av andelen i det nederlandske vindanlegget er 13,9 milliarder kroner. Transaksjonen forventes gjennomført i andre eller tredje kvartal 2021.

– Vi er veldig stolte av å kunngjøre at vi har kjøpt 50 prosent av den nest største vindparken i drift i verden, og legger til:

– Dette tror vi er en superfin første investering.

Oljefondets direktør Nicolai Tangen.

Ole Berg-Rusten / NTB

Åtte måneder

Direktør for eiendom- og infrastrukturinvesteringer Mie Holstad i Oljefondet opplyser at fondet har jobbet i åtte måneder med kjøpet av havvindparken.

– Vi har sett på åtte ulike transaksjoner i løpet av 2020. I tillegg har vi vært med i én annen budprosess hvor vi ikke nådde opp. Det tar jo lang tid med disse transaksjonene. Det er naturen til disse transaksjonene, vi estimerer at det tar 4–9 måneder per transaksjon, sier hun.

Det var flere årsaker til at fondet ikke gjennomførte kjøp i de andre transaksjonene som ble vurdert, påpeker fondet.

– Noe handlet om pris, noe handlet om andre ting som vi fant i undersøkelsene vi gjør før slike investeringer. Alt må være riktig, sier Holstad.

Ørsted forblir deleier og operatør på prosjektet. Havvindparken har en kapasitet på 752 MW og produserer nok energi til å forsyne omtrent én million nederlandske husholdninger med årlig strømforbruk. Vindparken ble ferdigstilt i fjerde kvartal 2020.

Det danske selskapet opplyser at dette vil få en positiv regnskapsmessig effekt på 6,7 milliarder kroner.

Varslet fornybar-inntog

Oljefondets tidligere sjef Yngve Slyngstad varslet i fjor at fondet hadde planer om å gjøre sitt første inntog i fornybar infrastruktur i 2020, men det skjedde ikke.

Fondets nåværende sjef Nicolai Tangen sa i januar til E24 at han håpet å kunne gjennomføre den første transaksjonen i 2021.

Oljefondet har tidligere sagt at det har en strategisk ambisjon om å investere rundt 100 milliarder kroner i fornybar energi i 2020, 2021 og 2022.

Den norske gjødselprodusenten Yara og Ørsted skal etter planen bruke noe av vindkraften fra Borssele-prosjektet til å produsere hydrogen i Nederland.

Les også

Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet

– Avgjørende

Miljøstiftelsen Zero er svært glade for at Oljefondet nå har gjort sin første investering i fornybar infrastruktur.

– Å øke investeringene i fornybar energi er avgjørende for å fremskynde omleggingen til et utslippsfritt kraftsystem. At Oljefondets første investering kommer i et prosjekt utviklet og drevet av Ørsted, vil gi viktig erfaring for nye investeringer i tiden fremover, sier Dagfrid Forberg, fagansvarlig for finans i Zero i en kommentar.

Oljefondet har i første omgang valgt å investere i fornybar infrastruktur i vestlige økonomier, fordi det er antatt å være mindre risiko i disse markedene. Zero ønsker at fondet også skal gå inn i fremvoksende økonomier.

– Et neste skritt vil kunne være å også investere i fremvoksende økonomier med mye kullkraft som India. Det massive behovet for utbygging av fornybar energi i utviklingsland og voksende markeder i tiårene foran oss, byr på store muligheter, sier Forberg.

Les også

Ønsker fornybarfond på 25 milliarder: – Dette er investeringer som lønner seg

– Veldig mye konkurranse

På en høring i Stortinget i fjor påpekte Tangen at det vil kunne ta tid å finne lønnsomme investeringer innen fornybar energi.

– Det er veldig mye konkurranse om disse prosjektene. Det er mange om beinet, det er mange som skal inn den døren. Vi kan ikke si nøyaktig når disse tingene kommer til å lande, sa Tangen.

I 2019 åpnet Stortinget for at Oljefondet kunne gå inn i sitt fjerde investeringsunivers, nemlig direkte investeringer i fornybar infrastruktur.

Fondet investerte til å begynne med bare i rentepapirer fra 1996. I 1998 fikk det også kjøpe aksjer, og i 2011 gikk det for første gang inn i eiendom.

Les også

Girer opp til første investering i fornybar energi: – Ambisjon at vi skal få det til i år

Store summer

Oljefondet har sagt at havvindprosjekter og solprosjekter er det mest aktuelle nå fondet går inn i dette universet. Det er imidlertid ikke uendelig av slike prosjekter, og slike eiendeler er ettertraktet blant investorer.

Også oljeselskaper jakter på havvindprosjekter. Equinor solgte nylig deler av to prosjekter i USA til konkurrenten BP for nær 10 milliarder kroner. Det er 12 ganger mer enn Equinor opprinnelig ga for dem.

I desember solgte Equinor også en andel av det enorme britiske havvindprosjektet Doggerbank til italienske Eni for 2,4 milliarder kroner.

Den danske utbyggeren Ørsted har også for vane å selge seg ned når prosjekter nærmer seg ferdigstillelse. I 2018 solgte selskapet for eksempel halve Hornsea 1-prosjektet til Global Infrastructure Partners for 48 milliarder kroner.

Spørreundersøkelse: Hva ønsker du å lese mer om i E24?
Les også

Finanskomiteen støtter Sivs forslag: Skjerper kullkravene til Oljefondet

Les også

Equinor selger Doggerbank-andel til Eni for 2,4 milliarder

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljepengene
  2. Oljefondet
  3. Yngve Slyngstad
  4. Nicolai Tangen
  5. Infrastruktur
  6. Fornybar energi
  7. Havvind

Flere artikler

  1. Blar opp 14 mrd. for havvind i Nederland: – Et fantastisk kjøp for fondet

  2. Aksjeoppgang løftet Oljefondet i første kvartal

  3. Oljemilliarder på havvind, batterirevolusjon og en robot som plukker vindruer

  4. Betalt innhold

    DNB-forvalter tror Oljefondet vil ty til hedgefond-strategier

  5. Oljefondet om noteringsbølgen i USA: – Vi deltar litt selektivt