Regjeringen vurderer å åpne dør for Oljefondet: Kan få kjøpe infrastruktur

Regjeringserklæringen åpner for at Oljefondet kan få kjøpe selskaper og infrastruktur utenfor børs. Forslaget møter både jubel og skepsis.

VURDERER ÅPNING: Venstre skal med i mindretallsregjeringen, og ifølge regjeringserklæringen skal den vurdere om Oljefondet skal få investerer i infrastruktur og selskaper som ikke er børsnoterte. Dette er havvindparken Burbo Bank.

Foto: Ørsted
Publisert:

Regjeringen kan åpne for at Oljefondet skal få investere i infrastruktur og selskaper utenfor børs.

Det kom frem i regjeringserklæringen som ble presentert søndag, etter at støttepartiet Venstre valgte å gå inn i Høyre og Frps mindretallsregjering, mens støttepartiet KrF har valgt å stå utenfor.

Et slikt grep kan potensielt føre til at fondet flytter flere hundre milliarder kroner inn i vindparker og jernbaner, samt private equity-fond som for eksempel investerer i teknologiselskaper som ikke er børsnoterte.

Mandag ble det også kjent at en ekspertgruppe sier at flere grunner taler for å la Oljefondet investere i oppkjøpsfond.

Les mer: Anbefaler unoterte aksjer for Oljefondet: Kan bli blant verdens største

Stortinget sa nei

Regjeringen sier i erklæringen av den vil «vurdere å åpne for at Statens pensjonsfond utland kan investere i unotert infrastruktur og unoterte selskaper».

Hvis det skal skje, vil regjeringen stille de samme kravene til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i Oljefondet.

Les også

Oljefondet om investeringer i aksjer utenfor børs: – Kan være godt egnet

– At de har valgt å ta med det poenget tyder på at de er mer åpne for det, så det tolker jeg positivt. Det står vurdere, og det regner jeg med er tatt med fordi de beveger seg i retning av å ville åpne for det, sier Zero-leder Marius Holm til E24.

Finans Norge og miljøorganisasjonen Zero ba i forrige uke regjeringen om å slå fast i regjeringserklæringen at Oljefondet skal få investere i infrastruktur.

Finans Norge sier mandag til E24 at organisasjonen er tilfreds med at regjeringen nå vil vurdere dette.

Les mer: Vil ha Oljefondet-krav i regjeringserklæring: – Bør få kjøpe infrastruktur

Stortinget sa nei

I fjor sa Stortinget nei til å åpne for investeringer i infrastruktur, etter råd fra regjeringen. Saken kan potensielt bli avgjort i Stortinget til våren, i forbindelse med behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet.

Norges Bank, som forvalter Oljefondet, ba denne måneden om å få investere i unoterte aksjer, etter at regjeringen hadde bedt om råd. En ekspertgruppe har også vurdert saken.

Les mer: Oljefondet om investeringer i aksjer utenfor børs: – Kan være godt egnet

Les også

Anbefaler unoterte aksjer for Oljefondet: Kan bli blant verdens største

Fraråder kjøp av infrastruktur

Førsteamanuensis Espen Henriksen ved Institutt for finans ved BI er skeptisk, og advarer mot å la Oljefondet få investere i unotert infrastruktur.

– Det å vurdere ting er alltid fornuftig. Men det er veldig, veldig mange grunner til at det å investere i infrastruktur antagelig er en dårlig idé, sier Henriksen til E24.

– Norges Bank har gjennomført storskala, indeksnær forvaltning i åpne, transparente markeder til imponerende lave kostnader. Unotert infrastruktur krever en organisasjon og en kompetanse som ikke kan opprettes ved offentlig vedtak, legger han til.

– Stortinget sa i fjor nei til infrastruktur, og det var særlig på grunn av politisk risiko og omdømmerisiko?

– Det er også gyldige argumenter. Men det er mye dypere finansielle argumenter mot dette. Blant annet vil investeringer i infrastruktur neppe øke diversifiseringen av fondet, og heller ikke avkastningen, sier han.

Les også

Oljefondet trapper opp aksjekjøpene: – Bør satse på fornybart

– Ingen tid å miste

Den amerikanske lobbyorganisasjonen Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) har i flere rapport tatt til orde for at Oljefondet bør få investere i infrastruktur.

Les mer: Oljefondet kan få kjøpe infrastruktur: – Sjansene bør være store

– Partienes enighet om å vurdere å åpne for at Oljefondet skal få investere i unotert infrastruktur er et viktig, logisk steg. Det er ingen tid å miste, sier finansdirektør Tom Sanzillo i IEEFA.

Han mener det er mulig å hente langsiktig og stabil avkastning innen fornybar energi, og fremhever at denne sektoren trolig vil vokse kraftig etter klimaavtalen i Paris, som skaper behov for energiomstilling.

– Markedet for unotert infrastruktur er på over 1.000 milliarder dollar, og flertallet av transaksjoner er i fornybart. Det er store muligheter særlig i modne markeder hvor risikoen er mindre, og man bør vurdere fremvoksende markeder, sier han.

Les mer: Oljefondet trapper opp aksjekjøpene: – Bør satse på fornybart

Les også

Oljefondet kan få kjøpe infrastruktur: – Sjansene bør være store

Verner Lofoten

Regjeringens erklæringer om miljø- og klimapolitikk har fått blandet mottagelse.

Erklæringen verner blant annet Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring frem til neste valg, og i tillegg også Møreblokkene.

Miljøvernere jublet over dette, mens bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass uttrykte frustrasjon.

Les mer: Oljelobbyen frustrert over oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Usikkert om CO2-fangst

Erklæringen er ifølge miljøvernerne vag på om staten faktisk vil støtte et fullskala fangstanlegg for CO2. Det har vært usikkerhet om dette, og Norcem, Fortum og Yaras fangstprosjekter står på vent etter et kutt i overføringene i statsbudsjettet for 2018.

Les mer: Setter CO2-fangst på vent etter regjeringens budsjettkutt

Regjeringen sier at den har en «ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.»

Miljøstiftelsen Bellona frykter at dette betyr at staten vil legge bort planene om fullskalaanlegg i industrien på Østlandet. I så fall overlater den til andre land å bygge dyre fangstanlegg for CO2.

– Det vi frykter er at regjeringen vurderer å legge bort planene om CO2-fangst fra norsk industri. Det er problematisk. Erklæringen sår tvil om det faktisk skal etableres et fangstanlegg i Norge, sier Olav Øye i Bellona til E24.

– Vil Statoils arbeid med prosjektet for å lagre CO2 kunne fortsette selv om fangstanleggene skulle skrinlegges?

– Det er mye interesse for CO2-lagring i Norge, også fra Europa. Jeg vet ikke om regjeringen skiller mellom lagring og transport, men vårt poeng er at alle deler av dette må med for at det skal bli bærekraftig og en stabil tilførsel av CO2, og for å vise at dette fungerer i praksis, sier Øye.

– Positivt for Nel

Det finnes også enkeltselskaper som kan vind i seglene på grunn av regjeringserklæringen.

Det gjelder særlig Nel Hydrogen, mener mener Norne Securities-analytiker Karl-Johan Molnes, som lenge har vært positiv til selskapet som leverer produksjonsanlegg for hydrogen (elektrolysører).

Regjeringen sier nemlig at den vil utvikle en hydrogenstrategi for Norge, noe som blant annet handler om å redusere utslipp fra transport, påpeker Molnes.

Flere fergedistanser på under 30 minutter skifter nå til batterier, og Molnes mener at et naturlig neste steg er å skifte til brenselceller og hydrogen på fergedistanser på over 35 minutter, samt katamaraner som krever mer energi enn dagens batterier kan levere.

Norne-analytikeren er overrasket over at regjeringen vil vurdere å la Oljefondet investere i fornybar energi, og spekulerer i om kanskje Statoil kan få fondet inn som medinvestor i det gigantiske vindprosjektet Doggerbank, eller om Yara kan få fondet inn som medhjelper til sine planer om hydrogenproduksjon fra solkraft i Australia, for å gjøre gjødselsproduksjonen grønnere.

I tillegg påpeker Molnes at staten vil ha økt dieselavgift og veiprising for å sikre at 100 prosent av bilsalget er utslippsfritt innen 2025.

– Alt dette er gode nyheter for Nel, siden det gir oppside for flere kontrakter de neste årene, sier Molnes.

Norne har en kjøpsanbefaling og et kursmål på fem kroner aksjen på Nel.