Sterke tall fra laksegigantene: Dette er bransjens hodepiner

Oppdrettsgigantene leverer solide tall i andre kvartal, men sliter med utfordringer som sykdom, lus og kraftig variasjon i lakseprisene.

En rekke av landets større oppdrettsselskaper leverer tall onsdag, og inntjeningen er preget av solide laksepriser.

Både Lerøy Seafood og Marine Harvest leverer bedre tall enn analytikerne hadde ventet, både på omsetning og bunnlinje (se faktaboks).

Men det er noen skjær i sjøen, etter en lang periode med kraftig oppgang for lakseaksjene på Oslo Børs. Sjømatindeksen har steget 47 prosent så langt i 2018.

Marine Harvest leverte bedre enn ventet i kvartalet, men kutter nok en gang i forventet produksjon for hele 2018 etter biologiske problemer som pankreassykdom og lus.

Også Grieg Seafood kutter noe i sin forventede produksjon på grunn av pankreassykdom i Norge og algeoppblomstring i Canada, men selskapet forventer fortsatt 20 prosent oppgang i produksjonen i år sammenlignet med fjoråret.

Lerøy Seafood påpeker at Norge er verdens største lakseprodusent, men de siste årene har produksjonen ikke økt, blant annet på grunn av sykdom og lus, mangel på nye konsesjoner og politiske reguleringer som har presset opp kostnadene.

– I sum har manglende vekst i Norge, god utvikling i etterspørselen og en svekket norsk krone gitt svært høye priser på laks sett i et historisk perspektiv, skriver Lerøy.

Les mer: Fortsatt sprell i lakseaksjene: Venter gode tall

Store prisbyks

De høye prisene hjalp Lerøy Seafood til å levere selskapets høyeste omsetning noensinne i første halvår 2018, men selskapet sier at de store variasjonene i lakseprisene skaper utfordringer.

Lakseprisen nådde en topp i uke 20 på 76 kroner kiloet, og nede i 57,33 kroner kiloet i uke 32.

«For atlantisk laks har prisutviklingen så langt i 2018 vært ekstremt volatil. Volatiliteten vanskeliggjør industriell utvikling og påvirker markedsaktørers villighet til å ta posisjoner og risiko», skriver Lerøy i sin kvartalsrapport.

Marine Harvest sier at volatile priser bidro til at selskapets virksomhet innen konsumprodukter tjente mindre penger enn i samme periode i fjor.

Også Austevoll Seafood påpeker at variasjonen i lakseprisene skaper utfordringer i deler av virksomheten.

– Volatile spotpriser på laks har også påvirket virksomhetene innenfor VAP (value-added products, journ. anm.), salg og distribusjon og vanskeliggjort markedsarbeidet, skriver Austevoll i sin kvartalsrapport.

Tirsdag kom det tall fra Bakkafrost og chilenske Salmones Camanchaca, onsdag kom tallene fra Grieg Seafood, Lerøy Seafood, Austevoll Seafood, NTS og Marine Harvest, og torsdag kommer det tall fra Salmar. Neste uke kommer tallene fra Norway Royal Salmon og Scottish Salmon Company.

Kutter anslag på produksjon

Marine Harvest kutter nok en gang de forventede volumene i 2018. I forrige kvartal kuttet selskapet forventet produksjon fra 410.000 til 400.000 tonn høstet volum, og nå kutter selskapet anslaget til 372.000 tonn høstet volum.

Reduksjonen er drevet av lavere volumer i Norge, Canada og Skottland som konsekvens av biologiske problemer. Guidingen for Chile er også noe ned, ifølge selskapet.

– Den globale etterspørselen etter laks har vært svært god så langt i år. Dette har ført til høye laksepriser i alle markeder i andre kvartal, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest.

– Resultatet er også positivt påvirket av at oppdrettsenhetene i Norge og Chile har hatt sine beste andrekvartal noensinne, sier han.

Slaktevolumet ble redusert til 78.346 tonn i kvartalet, fra 78.612 tonn i samme periode i fjor.

Marine Harvest slo forventningene

Marine Harvests inntekter i kvartalet var på 886,3 millioner euro (8,6 milliarder kroner), operasjonelt driftsresultat (EBIT) var på 175 millioner euro og resultat etter skatt var 172,8 millioner euro.

På forhånd var det ventet inntekter på 869 millioner euro, et operasjonelt driftsresultat på 175 millioner euro og et resultat etter skatt på 132 millioner euro, ifølge SME Direkt.

Marine Harvest venter at kostnadene vil øke i tredje kvartal.

Selskapet sier hendelsen der 650.000 fisk rømte fra et anlegg i Chile er under granskning, og anslår en smell på operasjonelt driftsresultat på 3,5 millioner kroner i andre halvdel av 2018. Rundt 245.000 laks er fanget inn igjen.