Norges fiskekjemper i 2016: 70.000 tonn mindre laks - tjente 7 milliarder mer

Fem av de største lakseselskapene på Oslo Børs slaktet 70.000 tonn mindre fisk, men tjente syv milliarder mer i fjor.  – Det kommer til å bli en voldsom vekst i inntjeningen i 2017, spår lakseanalytiker.

Når de fem av seks største lakseoppdretterne på Oslo Børs har levert regnskapene for 2016 viser fasiten at de slaktet mindre fisk, men tjente mer enn dobbelt så mye på driften som året før.

Det skyldes ikke minst høye priser, en funksjon av blant annet det begrensede laksevolumet.

Allerede nå mener lakseanalytiker Knut Erik Løvstad han kan slå fast at pengene vil renne inn også i år. Grunnen er at priser på laksen som selges frem i tid på kontrakt – kontraktsprisene, er høyere.

– Selv med lik spotpris i år som i fjor vil inntjeningen til selskapene bli vesentlig bedre, selv med samme volum, sier han, og viser til at kontraktsprisene i år er minst 10 kroner høyere enn man så i 2016.

– Inntjeningstoppen er slett ikke nådd. Det kommer til å bli en voldsom vekst i inntjeningen i 2017, sier Løvstad i Fondsfinans til E24.

Doblet resultat, syv mrd. i utbytte

Lagt sammen viser resultatrapportene til Norway Royal Salmon, Grieg Seafood, Salmar, Lerøy Seafood og Marine Harvest følgende utvikling:

● 2016: Operasjonelt driftsresultat på 13,8 milliarder kroner av omsetning på 69,7 milliarder. Slaktevolum 738.000 tonn.

● 2015: Operasjonelt driftsresultat på 6,4 milliarder kroner av inntekter på 56,6 milliarder. Slaktevolum 808.000 tonn

Resultathoppet gir rom for et utbyttedryss til aksjonærene i de fem selskapene, som samlet vil motta 7,4 milliarder kroner for regnskapsåret 2016.

Nedgangen i produksjonen gjenspeiler de velkjente biologiske utfordringene i laksenæringen, ikke minst med lakselus, noe som er med på å drive opp kostnadene.

Det er en viktig årsak til den manglende produksjonsveksten som igjen har vært en stor bidragsyter til de skyhøye prisene, og dermed også til rekordinntjeningen for selskapene.

Trodde på laksebølge

Blant dem som trodde det ville komme en bølge av laks i andre halvår i fjor, er sjømatanalytiker Kolbjørn Giskeødegård.

– Vi trodde det ville komme betydelig volumvekst utover høsten fordi alle biomassetallene tydet på det, men der var vi for optimistiske på biologien. Det massive opptaket av fisk på lave snittvekter kombinert med lite tilvekst og også høyere dødelighet enn forventet gjorde at den bølgen av fisk som vi så for oss i fjor sommer aldri kom, sier Nordea-analytikeren.

– Det var først og fremst det som skjedde fra september til jul som var den store overraskelsen, da bølgen av laks forsvant like fort som den kom omtrent og prisene skjøt i været, fortsetter han.

Ifølge markedsplassen Fishpools referanseindeks «Fish Pool Index» steg den gjennomsnittlige ukentlige spotprisen på fersk laks fra rundt 60 kroner kiloen til nærmere 80 kroner gjennom fjoråret, men har hittil i år falt ned igjen til rundt 65 kroner.

For inneværende år peker også Giskeødegård på at det som blir forbedringen på inntjeningen til selskapene er knyttet til økte priser på fastpriskontrakter.

– Jo større kontraktsandel du har hatt i 2016, jo større forbedringspotensial har du på 2017-tallene, sier han.

Skeptisk til årets vekstambisjoner

Men bildet for årets volum som tegnes i prognosene til selskapene tilsier at det kommer mer laks i markedet.

De fem guider et samlet volum på 818.000 tonn, som er nær 11 prosent vekst fra i fjor. Enkelte har også produksjon utenfor Norge, men ser man bare på produksjon her til lands spås det også vekst.

– Summen av de børsnoterte selskapene indikerer minst 50.000 tonn vekst bare fra de fem i Norge, sier Giskeødegård.

Vekstoptimismen deles imidlertid ikke av analyseselskapet Kontali, som anslår at produksjonen i Norge blir 4.000 tonn høyere enn i 2016, tilsvarende en vekst på magre 0,4 prosent. Slår estimatet til vil årsproduksjonen fortsatt være lavere enn nivået i 2012.

– Vi har en metodikk som vi følger når vi modellerer produksjonen. Det er basert på forutsetninger om blant annet biologi, tilvekst og produktivitet generelt. Vi har en forventning om at også året i år vil ha noen biologiske utfordringer, sier daglig leder Ragnar Nystøyl i Kontali.

Både Løvstad og Giskeødegård mener situasjonen minner om den for ett år siden.

– Kanskje blir det vanskelig for de største selskapene å vokse volumet med 5–10 prosent slik som de har guidet. Det er dilemmaet som vi for så vidt også hadde i 2016. Selskapene guider høyt tidlig i året, og så må de sannsynligvis guide ned underveis når de ser at biologien ikke tillater å høste de volumene de hadde tro på i begynnelsen av året, sier Løvstad i Fondsfinans.

Han tror mest på en repetisjon av volumutviklingen i fjor.

– Nå er selskapene i den heldige situasjonen at de gjerne får det igjen på pris isteden på grunn av at volumene blir lavere. Men skal du skape en bærekraftig industri over tid kan man ikke forvente at man bare skal få det igjen på pris år etter år. Man må også få en volumvekst i markedet.