Norske nøkkeltall

Norges ferske finansminister venter tøffere prioriteringer: – Nå er det alvor

Fallende oljeinntekter og økende utgifter vil kreve tøffere prioriteringer, ifølge finansminister Jan Tore Sanner (H). – Nå er det alvor, sier han.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) ankommer Valutaseminaret, som organisasjonen Samfunnsøkonomene avholder årlig på Voksenåsen hotell i Oslo.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

I et intervju med E24 erkjenner Norges ferske finansminister at statsfinansene vil møte utfordringer fremover.

De neste tiårene venter Norge økende utgifter og fallende inntekter, og det økende gapet mellom disse kalles ofte «haikjeften». Det vil bli mer krevende å finansiere velferdsstaten, ifølge flere professorer og stortingsrepresentanter.

Oljepengebruken har mangedoblet seg på få år, men fremover er det mindre rom for å øke pengebruken. Landet er inne i en ny fase, ifølge regjeringen.

– Oljepengebruken har vært godt innenfor handlingsregelen, men har likevel gitt oss et godt rom for nye satsinger. Fremover blir det tøffere prioriteringer, sier Sanner til E24.

– I et par tiår har man snakket om den såkalte «haikjeften» – som illustrerer fallende inntekter og økende utgifter. Alle har visst at på ett eller annet tidspunkt vil inntektene gå ned og utgiftene vil gå opp. Nå er det alvor, nå er vi der. Det er ingen tvil om at det blir strammere fremover, sier han.

Les også

Statens finanser er under press: – Vi må øke skattetrykket

– Viktig med forutsigbarhet

Fra 2030 vil statens utgifter stige med fem milliarder kroner mer enn inntektene hvert år, og statsbudsjettet i 2060 kan gå 150 milliarder i minus hvis ingenting gjøres for å motvirke trenden, ifølge Perspektivmeldingen fra 2017.

Sanner erkjenner at fremtidige finansministre får en mer krevende jobb enn sine forgjengere. Sanner sier at hans hovedoppgave blir å holde orden i økonomien, holde skattene og arbeidsledigheten nede.

– Det er viktig med forutsigbarhet for næringslivet. Det å være finansminister handler mye om å bidra til trygghet, både for innbyggerne og de som skal bidra til å skape jobbene, sier han.

Les også

Kan gå 150 mrd. i minus i 2060: Slik vil Erna lukke gapet

Finansminister Jan Tore Sanner (H).

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Ønsker ikke store forskjeller

Siv Jensens etterfølger mener Norge møter flere utfordringer, særlig fallende oljeinntekter og det at færre yrkesaktive skal betale for hver pensjonist, når de store kullene av etterkrigsbarn slutter å arbeide og erstattes av mindre barnekull som kommer ut i arbeid.

I tillegg skal Norge gjennom et grønt skifte fra fossil energi til økt bruk av strøm, noe som trolig vil koste en del penger i en overgangsfase.

– Som også vil koste, men som også skaper muligheter for nye arbeidsplasser. Norge har ligget hakket foran på flere områder, blant annet innen grønn skipsfart, og har posisjonert oss for nye muligheter, sier Sanner.

– Alt av omstilling møter motstand, både dyrere ferger, dyrere bompenger, vindkraft, utenlandskabler og grunnrenteskatt. Hvor vanskelig blir det å finansiere staten fremover hvis ingen vil ofre noe?

– I omstilling er det også viktig at vi går gradvis frem. Tar du for store steg, vil det alltid komme en motreaksjon. Det så vi i fjor med bompengediskusjonen. Det betyr at politikken må være tilpasset sånn at man får med seg folk, og at forskjellene ikke blir for store, sier Sanner.

Les også

Regjeringen om oljepengebruken: – Vi er inne i en ny fase

– Men selv om mitt budskap er at nå er det alvor, og nå blir det tøffe prioriteringer, må vi ikke glemme at vi er i en unik posisjon, og kan bidra til at omstillingen blir lettere enn det andre land har fått til, legger han til.

Norge sitter blant annet på 10.400 milliarder kroner i Oljefondet, noe som gjør at regjeringen kan bruke rundt 300 milliarder kroner i året. Oljepengebruken i år er planlagt til 244 milliarder kroner, opp fra 129 milliarder for ti år siden, justert for prisvekst.

– Vår oppgave som politikere mener jeg er å tenke i et generasjonsperspektiv. Vi må ikke bare tenke på valget om halvannet år, vi må tenke på den velferden innbyggerne skal ha om både 10 og 20 år. Der blir beslutningene vi skal ta de kommende årene svært viktige, sier Sanner.

Frykter skattelekkasje

– Dere sier at skattene ikke skal opp. Men hvis vi får fem milliarder mer i minus hvert år fra 2030, kan man klare det uten økte skatter på sikt?

– Det avhenger også av utviklingen i andre land. Hvis Norge skrudde opp skattene nå, så ville vi fort opplevd skattelekkasje ved at arbeidsplasser ville bli flyttet til andre land, sier Sanner.

– Men på sikt?

– Det er ikke noe vi trenger å ta stilling til nå. Jeg mener det er viktig at vi har et konkurransedyktig både skattesystem og skattenivå. Og for vår regjering er det viktig å holde skatte- og avgiftsbelastningen nede, sier finansministeren.

Les også

Første langtidsvarsel for økonomien: Frykter ikke «haikjeften»

Ønsker flere i arbeid

Sanner gir ikke noe direkte svar på E24s spørsmål om hvorvidt neste generasjon risikerer en høyere skatteregning enn dagens skattebetalere. I stedet viser han til behovet for å øke arbeidsinnsatsen for å sikre finansieringen av velferdsstaten.

– Jeg er overbevist om at det viktigste vi kan bidra med er å få til økt sysselsetting, sier han.

– Vi er fortsatt i den situasjonen at én av fire dropper ut av videregående og ikke fullfører. Hvis vi ikke får opp fullføringen i videregående skole vil vi skape et betydelig større problem for dem som skal finansiere velferden om 10 og 20 år. Så mindre utenforskap og flere i arbeid er faktisk den viktigste strategien for også å sikre fremtidig velferd, sier finansministeren.

Da statsminister Erna Solberg la frem Perspektivmeldingen fra 2017, sa hun at ti prosent høyere arbeidsinnsats kan redusere gapet mellom utgifter og inntekter fra fem milliarder ekstra i året til tre milliarder ekstra i året.

Da fremtidens finanser var tema på NHO-konferansen i 2018, sa investor Jens Ulltveit-Moe at han forventet at neste generasjon må jobbe til de er 70 år og betale rundt 45 prosent i skatt for å sikre velferden, noe som er godt over dagens pensjonsalder og skattenivå.

– Jeg er i 75 år og i fullt arbeid, det blir normen i fremtiden, sa Ulltveit-Moe til E24.

Les også

Så lenge må dagens førsteklassinger jobbe

Her kan du lese mer om

  1. Norske nøkkeltall
  2. Perspektivmeldingen
  3. Jan Tore Sanner
  4. Siv Jensen
  5. Velferd
  6. Norge
  7. Omstilling
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Statens finanser er under press: – Vi må øke skattetrykket

  2. – Finansministerens jobb blir mer krevende

  3. Siv Jensen: – Helt ko-ko å stenge oljekranene

  4. Annonsørinnhold

  5. Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

  6. Koronaregning hittil: 241 mrd.