Selskaper kritisk til lakseskatt: – Kan ikke snu opp ned på brede forlik
Flere lakseaktører har levert sterkt kritiske uttalelser om «oljeskatt» på laks. Skattene bør ikke økes bare fordi bransjen har tjent mye penger i en periode med svak krone og lav tilbudsvekst, mener Alsaker Fjordbruk.
Tirsdag denne uken gikk fristen ut for å uttale seg om forslaget fra havbruksskatteutvalget om grunnrenteskatt på oppdrett.
Dette er en ekstraskatt på bransjens utnyttelse av fellesskapets ressurser, og vil ifølge utvalget kunne gi staten rundt syv milliarder i skatteinntekter årlig.
Flere aktører i laksebransjen har levert høringsuttalelser hvor de uttaler seg kritisk til skatten, inkludert Alsaker Fjordbruk, Nordlaks og Emilsen Fisk.
«Forslaget frå Havbruksskatteutvalget vil svekke vår konkurransekraft, redusere våre investeringsmoglegheiter, redusere norsk matproduksjon og bidra til svekka lokalsamfunn langs kysten», skriver Alsaker Fjordbruk.
Selskapet er del av Meidell-konsernet med hovedsete i Tysnes kommune, og driver med klekkeri, settefisk, matfisk, slakteri og rederi i 14 kommuner i Vestland og Rogaland, med 250 ansatte og 1,7 milliarder i omsetning i fjor.
Ap til laksemilliardærene: Mer vekst krever at dere gir mer tilbake til fellesskapet
Skylder på svak kronekurs
Alsaker Fjordbruk mener at staten burde være forsiktig med å endre skattesystemet etter en periode med uvanlig gode resultater i næringen.
«Det utvalet i realiteten legg opp til er å skattlegge havbruksnæringa med bakgrunn i ei periode med svak kronekurs», skriver selskapet.
I tillegg til den svake kronen har også oppdrettsbransjen fått gode priser grunnet problemer med driften i noen markeder, som i Chile, påpeker Alsaker Fjordbruk. I tillegg har det vært begrensninger på økninger i produksjonen i Norge grunnet blant annet lakselus.
«Den unormalt høge avkastninga dei seinare åra er i stor grad basert på kombinasjonen ei svak krone, manglande tilbodsvekst, og tapt tilvekst som følgje av statleg fastsette lusegrenser, handtering og smittebekjemping», skriver selskapet.
«Staten kan ikkje legge skattesystem for langsiktige næringar på kortsiktige premiss. Skal Noreg vera eit land det er mogleg å driva næring i òg i framtida, kan ikkje statlege mynde år om anna snu opp ned på breie forlik på Stortinget», legger selskapet til.
Intern strid i LO om lakseskatten
Frykter todelt skattesystem
I høringen får utvalget også kritikk fra familieeide Nordlaks, som har hovedkontor på Stokmarknes i Hadsel kommune og rundt 420 ansatte.
Selskapet omsatte for nær tre milliarder kroner i 2018, og har aktivitet i 12 kommuner i nordre Nordland og sørlige Troms.
Nordlaks hevder blant annet at staten legger opp til et todelt skattesystem med sitt forslag, hvor en del selskaper langs kysten får 62 prosent skatt, mens det øvrige næringslivet skatter 22 prosent.
«I stedet har den offentlige debatten i etterkant av fremleggelsen av utredningen, som også utvalgets flertall har bidratt til, i stor grad begrenset seg til å handle om hvorvidt «rike laksebaroner» fortjener høyere skatt», skriver Nordlaks i sin høringsuttalelse.
«Det er grunn til å minne om at utvalgets flertall sitt forslag innebærerer et alvorlig brudd på prinsippet om likebehandling. Dette har hittil vært en sentral forutsetning for legitimiteten til det norske skattesystemet», legger selskapet til.
Nordlaks er for øvrig i ferd med å investere rundt fem milliarder kroner i to oppdrettsanlegg til havs, samt brønnbåter og settefiskanlegg. Selskapet planlegger også fornyelse av en fabrikk på Stokmarknes.
Striden om lakseskatt: Forskningsmillioner ble ikke utlyst – for å nå flere
Tror investorenes interesse dempes
Blant innspillene i høringen om havbruksskatteutvalget er blant annet en rekke kommuner og næringsorganisasjoner sterkt kritiske til grunnrenteskatten.
Også Aksjonærforeningen advarer mot lakseskatten, som vil gi oppdrettsnæringen en samlet skatt på 62 prosent. De tror at investorene kan miste interessen hvis bransjens avkastning dempes.
«Forslaget vil bety at overskuddsskatten på denne type industri vil øke til 62 prosent, et forhold som åpenbart er egnet til å dempe norske investorers interesse for næringen», skriver foreningen.
«Sett fra aksjonærenes ståsted vil en slik skatteomlegging reelt sett ha samme effekt som inndragning av 40 prosent av alle fremtidige kontantstrømmer og netto inntekter fra selskapene de eier. Det vil gi langt mindre avkastning etter skatt for både selskapene og aksjonærene», legger de til.
Mens flertallet i havbruksskatteutvalget gikk inn for grunnrenteskatt, utgjorde NHO, kommunenes organisasjon KS og LO mindretallet i utvalget, som gikk mot lakseskatten. E24 har tidligere omtalt at flere LO-forbundene står mot hverandre i synet på skatten, noe som endte med at LO-sekretariatet ikke tok stilling i saken.
LO tok ikke stilling til lakseskatt
– En alvorlig trussel
Også Emilsen Fisk er kritisk til skatten. Det familieeide selskapet på Namdalskysten driver 6,6 konsesjoner og sysselsetter rundt 50 ansatte.
«Emilsen Fisk vil sterkt advare mot at det innføres grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen er Norges fremste distriktsnæring, er framtidsrettet og et av FNs svar på en større bærekraftig matproduksjon til verdens befolkning», skriver selskapet.
«Innføring av grunnrenteskatt vil være en alvorlig trussel for oppdrettsnæringens evne til å gjøre fornuftige investeringer og tenke arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Det vil på sikt kunne føre til at Norge «taper terreng» i den internasjonale konkurransen, mot blant annet landbaserte anlegg som er under oppføring», skriver de.
