3 punkter som forklarer børsfrykten: Hva er en resesjon?
Resesjonsklokka ringer stadig sterkere, og økonomene reagerer deretter. Her er en forklaring på hvorfor.
RØDT PÅ WALL STREET: Resesjonsfrykt sørget for bredt fall på Wall Street onsdag. Rentesignaler og svakere vekst i Tyskland bekymrer.
Det er urolig i aksjemarkedene om dagen og særlig på onsdag ble fallet tungt. Investorer frykter nå i økende grad en ny resesjon, skriver avisene.
Men hva er det – og hvorfor kommer frykten nå?
1. Veksten stopper opp
Enkelt forklart: Vi får en resesjon når økonomien slutter å vokse, og i stedet krymper. Når et lands bruttonasjonalprodukt (BNP), altså den samlede verdiskapingen (salg av varer og tjenester), faller i et halvt år i strekk - er det vanlig å si at man er inne i en resesjon.
Men man kan også være rundere i kantene, som National Bureau of Economic Research i USA. De beskriver en resesjon som «en vesentlig reduksjon i økonomisk aktivitet» over tid.
Bloomberg-kommentar: Hvordan investere og tjene penger gjennom den neste resesjonen
2. Konsekvenser: Arbeidsledighet og konkurser
Hvilke konsekvenser en resesjon medfører vil variere fra gang til gang. Men økonomisk tilbakegang betyr gjerne at bedrifter kutter kostnader fremfor å gjøre investeringer eller nyansettelser.
Les også (+): Dette bør du vite om resesjoner
Ved kraftige resesjoner, som finanskrisen i 2008, øker også arbeidsledigheten. Det vil igjen føre til at forbruket faller, at selskaper tjener mindre, og noen går konkurs. I ytterste konsekvens kan folk også miste hjemmene sine.
3. Sikkert, men tidlig signal
Men er det virkelig frykt for dette nå?
Onsdag ringte det i alle fall i et par alarmbjeller som historisk sett har varslet kommende resesjoner med svært høy presisjon.
Børskommentar: Dette kan være starten på det store fallet
Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, ofte kalt verdens viktigste rente, falt lavere enn rentene på obligasjonene med to års løpetid. Det er et tegn på at investorer frykter for den økonomiske fremtiden, og heller vil eie mindre risikable rentepapirer enn å være eksponert for svingninger i aksjemarkedet.
Tradisjonelt har dette vært et sikkert, men tidlig signal om økonomisk nedgang. Ved de siste tre tilfellene har det tatt over 18 måneder fra dette rentesignalet inntraff til aksjemarkedene nådde toppen og falt, ifølge DNB Markets-strateg Paul Harper.
Men som seniorøkonom Kyrre Aamdal i samme selskap påpeker:
– Sannsynligheten for at dette faktisk varsler en resesjon, avhenger av hvor lenge vi har en fallende kurve. De negative rentekurvene skal holde seg negative en stund før det er et negativt signal.
