Venter sterkere krone i 2021: – Ta høyde for store svingninger

Etter et år med rekordfall i kronekursen og sjeldne krisegrep fra Norges Bank, tror økonomene at kronen vil styrke seg når vaksineringen vekker risikoappetitten og økonomien til live igjen. Det kan gi billigere utenlandstur når grensene åpnes igjen.

LITT STERKERE KRONE gjør det utenlandsturen litt billigere når vi etter hvert forhåpentligvis kan få reise igjen.
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Den siste uken før jul startet med markant kronesvekkelse etter nyheter om virusmutasjoner og nye nedstengninger i Europa. Fallet kom samtidig med solid oljeprisfall og nedgang på børsene, og viste nok en gang hvor brått kronen kan svinge.

– Vårt hovedscenario, i alle fall inntil viruset muterte, var at vi hadde tilpasset oss viruset slik at økonomien ble relativt lite rammet av andre bølge og at en eventuell tredje bølge heller ikke ville det, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Han regner med at mange av de mest utsatte vil bli vaksinert i løpet av første halvår og at økonomiene gradvis da blir gjenåpnet. Det vil være et positivt klima for den norske kronen.

Andreassen venter at kronen vil styrke seg, slik at en euro koster 10,10 kroner om ett år – rundt 40 øre billigere enn dagens nivå. Det er på linje med snittet av estimater fra syv nordiske meglerhus.

Alle økonomene E24 har vært i kontakt med understreker at det er kampen mot viruset som blir avgjørende for kronekursen det kommende året, på grunn av konsekvensene for global og norsk vekst, oljeprisen og generell risikovilje.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Mutasjon gir ny usikkerhet

Andreassen frykter at det muterte viruset kan føre til at mer inngripende tiltak blir nødvendig for å få kontroll på spredningen.

– Det er ikke noe alternativ å la viruset løpe fritt, sykehusvesenet vil bli overbelastet i løpet av få uker – det er allerede på randen i noen områder – og vi kan ikke vente på at vaksinene får effekt utover i første halvår. Mutasjonen er derfor klart negativt for norske kroner de neste månedene, i verste fall for hele første halvår, sier han.

Mens sentralbankene i USA og EU nylig har tatt til orde for økt og mer langvarig stimuli, har Norges Bank vært blant de første i verden til å varsle renteheving. I desember fremskyndet sentralbanken første heving til første halvår 2022.

Raskere vaksineutrulling har ført til at flere nå venter tidligere renteheving. Statistisk sentralbyrå tror den kan komme allerede rundt sommeren neste år. Men alle påpeker at usikkerheten er stor og avhengig av virusutviklingen.

– Før nyheten om det muterte viruset ville jeg ha sagt renteheving i tredje eller fjerde kvartal i 2021, fordi norsk økonomi hverken trenger eller har godt av nullrente om økonomien kommer seg i gang etter corona. Nå er jeg mer usikker, sier Andreassen.

Han frykter at selv om mutasjonen ikke er resistent mot vaksinene, kan det holde økonomien nede lenger.

– Men mye må ha gått galt for at Norges Bank ikke hever i første kvartal 2022. Så jeg vekter sammen og sier fjerde kvartal.

En renteheving her hjemme uten tilsvarende rentehopp i Europa, vil alt annet like tale for en sterkere krone.

Les også

Les også: SSB venter renteheving neste år

Erica Blomgren Dalstø, sjefstrateg i SEB.

– Kronen er sårbar når det smeller

SEBs sjefstrateg Erica Blomgren Dalstø sier at de store svingningene i kronekursen i vår fremfor alt har bekreftet hvor sårbar kronen er når det smeller.

– Det at Norges Bank lot kronesvekkelsen gå så langt før de steppet inn, vil kunne føre til at investorer og kroneaktører forblir skeptiske til kronen i dårlige tider, og eventuelt lede til strukturelle endringer i kroneeksponeringen som vil påvirke likviditeten også på sikt, sier hun.

SEB venter første renteheving i mars 2022, og en kronestyrking til 10,15 mot euro på ett års sikt.

– Det viktige nå er å få pandemien under kontroll slik at restriksjoner for bedrifter lettes og eksportører i større grad kan dra nytte av den svake kronekursen vi allerede har. En noe sterkere krone burde ikke være noe hinder, da den sannsynligvis vil drives av bedre vekstutsikter globalt og dermed høyere etterspørsel for norsk eksport.

Sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank

Krisegrep

Kronekursen falt brått og voldsomt da samfunnet stengte ned i midten av mars.

13. mars kuttet Norges Bank renten med et halvt prosentpoeng til én prosent. Det var første gang siden finanskrisen i 2008 at renten ble kuttet utenom de fastsatte rentemøtene, og kuttet var dobbelt så stort som bankens vanlige bevegelser.

Bare en uke senere kom det nok et krisekutt, denne gangen på 0,75 prosentpoeng til rekordlave 0,25 prosent. Samme dag kollapset kronen til det svakeste noensinne mot euro på 13,14 kroner og 12,11 mot dollar, ifølge noteringer hos Infront.

På det verste ble det rundt 30 prosent dyrere for nordmenn å handle fra utlandet.

En drøy måned senere (i mai) kuttet sentralbanken renten helt til null for første gang i historien.

Rentekuttene, oljeprisfallet og utsiktene til en globale krisesituasjon som følge av pandemien skremte investorene bort fra den relativt lille norske valutaen.

Mest overrasket over valutaintervensjonen

Det historiske kronefallet førte til at Norges Bank varslet at det kunne bli nødvendig å intervenere i kronemarkedet, det vil si kjøpe kroner for å holde kronemarkedet oppe.

Signalet i seg selv var trolig nok til at kronekursen stabiliserte seg noe. Senere ble det også kjent at sentralbanken hadde kjøpt 3,5 milliarder kroner for å «bidra til et velfungerende marked for norske kroner». Dette er et svært sjeldent krisegrep i Norge, som ikke engang ble brukt under finanskrisen.

For 2020 sett under ett kronesvekkelsen gitt oss en euro som er 7 prosent dyrere til 10,52. Dollaren, som selv har svekket seg, er tilbake rundt nivået fra inngangen til året på 8,60.

Sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank trekker frem intervensjonen som en av de største overraskelsene i året som gikk.

– Det kanskje mest overraskende var at Norges Bank, for første gang siden 1999, intervenerte i markedet. Dette dempet svingningene på kort sikt – og har nok også en noe lengre effekt ved at aktørene legger til grunn en viss sannsynlighet for at dette kan skje igjen, sier han.

Mer stabilitet i 2021

Mer kontroll med corona og vaksinering bidrar til at SR-Bank tror på mer stabilitet i 2021 enn i 2020.

– Samtidig er det fortsatt betydelig usikkerhet om veien videre. Norges Banks scenarioer er en god påminnelse om usikkerheten, inkludert at hovedscenarioet forutsetter en nokså fordelaktig vaksine-fremdrift, sier økonomen.

Han trekker også frem at Norge hadde et godt utgangspunkt før corona og har blitt mindre rammet enn mange andre land. I tillegg bidrar Oljefondet til robuste statsfinanser, slik at vi er blant få land som ikke må gjeldsfinansiere krisepakkene.

Knudsen venter renteoppgang fra første kvartal 2022 og en kronestyrking til 9,95 mot euro om ett år.

– Vi venter at vaksinering vil bidra til oppgang utover i 2021 for norsk økonomi. Da er det mindre behov for drahjelp fra svak krone. Sterkere krone vil gi noe lavere handelsbalanse alt annet like, men bedring i verden rundt oss vil bidra til økt eksport som vil løfte norsk økonomi i 2021, selv om kronekursen styrker seg.

Handelsbankens valutastrateg Nils Kristian Knudsen.

Handelsbanken og Eika skiller seg ut

Handelsbanken tror derimot ikke det blir aktuelt å heve renten før om to år, og venter heller ingen kronestyrking i løpet av året. I slutten av 2021 lyder prognosen på at en euro vil koste 11 kroner, rundt 50 øre mer enn i dag.

– Fallet i oljeprisen har synliggjort mer strukturelle forhold rundt likevektsnivået på kronekursen – særlig med tanke på det grønne skiftet bort fra fossilt brensel, sier valutastrateg i Handelsbanken Nils Kristian Knudsen.

Han sammenligner nivået på usikkerheten i finansmarkedene med både finanskrisen (2008) og oljeprisfallet i 2014.

– Temaer skifter i finansmarkedene og 2020 har lært oss at vi må ta høyde for store svingninger også i 2021, sier han videre.

Les på E24+

Les også: (+) Mutanten alene klarer ikke å velte dette aksjemarkedet

– Overreaksjon

Andreassen i Sparebank 1 Markets betegner det voldsomme kronefallet i mars som en «åpenbar overreaksjon».

– Vi skrek «kjøp NOK» som vi aldri før har gjort!

Han mener nedgangen i kronen siden 2013 nå fullt ut har kompensert for den svært raske norske lønnsveksten i Norges fra slutten av 1990-tallet.

– I mellomtiden har Oljefondet blitt stort og avkastningen dekker en fjerdedel av importregningen. Det tilsier at vi kan leve med en svakere konkurranseevne enn før – altså et høyere innenlandsk kostnadsnivået enn før.

Han tilføyer imidlertid at norsk næringsliv trenger et lavere kostnadsnivå enn «normalt» for å klare omstillingen ut av oljerelaterte aktiviteter.

– Samlet sett er trolig kronen på et passe nivå, men jeg tror likevekten om noe er en ti prosent sterkere krone, heller enn en ti prosent svakere.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

– Ikke lett å se at renteheving kommer

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen er den som ser mest kronestyrking neste år til 9,50 mot euro og 7,7 mot dollar, til tross for at han ikke tror på renteheving.

– Nei, det er ikke lett å se at den kommer, annet enn ved feilslått politikk. Enten i form av finanspolitiske eventyr som måtte kontres av renteheving, eller ved at Norges Bank unødig hever renten ene og alene i et Europa hvor renten forblir negativ, sier han.

Norge holder et høyere rentenivå enn våre naboland. I de landene som bruker euro ligger renten på minus en halv prosent.

– Kronen er positivt korrelert med global økonomisk vekst. Og selv om det er svært så usikkert hvordan kampen mot covid-19 utvikler seg gjennom året, så antar vi at har ferdigvaksinert befolkningen ved neste årsskifte.

Eika-økonomen ble særlig overrasket over at kronen kunne være såpass svak uten av vi fikk høyere prisstigning og økt lønnsvekst.

– Hvorfor søker Norges Bank da å stabilisere kronekursen på et nivå som er 10 prosent sterkere? Når vi omstiller til det grønne skifte kommer vi til å trenge en historisk svak kronekurs.

Les på E24+

Les også: (+) Norges Bank nærmer seg beslutning om digitale penger.

Norges Bank venter også sterkere krone

Fremover venter Norges Bank at «kronekursen vil styrke seg gradvis».

«De siste månedene har det vært en del svingninger i kronekursen. Kronen har styrket seg siden september og er nå sterkere enn anslått i forrige rapport», heter det i sentralbankens pengepolitiske rapport fra midten av desember.

Sentralbanken måler kronen mot våre viktigste handelspartnere ved den såkalte importvektede kronekursen I44.

Mens snittet for denne i 2020 ligger på 115,0 og dagens kurs er 112,5, lyder forventningen på 111,8 neste år, 111,1 i 2022 og 110,7 i 2023 (lavere tall betyr sterkere krone).

Det understrekes at det er stor usikkerhet om det langsiktige nivået på kronekursen.

Les på E24+

Les også: (+) 2021 kan bli en utbyttefest for investorene

Les på E24+

Les også: (+) Bloomberg-kommentar: Mark Zuckerberg har et nytt svar på bitcoin

Følg E24 på sosiale medier:
Facebook
Instagram
LinkedIn

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kronekursen
  2. Norges Bank
  3. Euro
  4. Kronekurs
  5. Dollar
  6. Coronaviruset
  7. Handelsbanken

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Kronekursen er jokeren for kommende rentehopp

  2. Vaksineoptimisme gir tro på sterkere krone

  3. Danske Bank venter norsk renteheving i september

  4. Knapt flertall tror på renteheving allerede i år

  5. Flere banker spår tidligere rentehopp. Særlig én ting vil avgjøre når lånet blir dyrere.