Akers karbonselskap vil ha fangstkontrakter for 10 mill. tonn CO₂ i 2025
Etter børsnoteringen i august er Aker Carbon Capture ute med sin første ordinære kvartalsrapport. Selskaper regner med å gå i minus en stund til, men har samtidig satt et klart mål for hvordan de vil vokse.
Aker Carbon Capture er én av de ledende selskapene innen karbonfangst og -lagring i verden, ofte kalt CCS.
Aker Solutions har holdt på med å utvikle teknologien i to tiår. Kjell Inge Røkkes Aker fikk i sommer delt opp Aker Solutions og skilt ut havvind- og karbonfangstvirksomhetene i to selskap.
Aker Carbon Capture hadde sin første dag på Oslo Børs og Merkur Market 26. august. Selskapet har hatt en kraftig kursvekst siden den gang og er opp 86 prosent målt mot åpningskursen.
Nå lanserer selskapet et nytt langsiktig mål kalt «10 innen 25».
Det betyr at selskapet har som mål å ha sikret kontrakter for karbonfangstanlegg med kapasitet på 10 millioner tonn årlig innen utgangen av 2025 – noe som tilsvarer en femtedel av norske utslipp i 2019, ifølge SSBs statistikk.
En av nøklene for å få dette til er å få kostnadene ytterligere ned. Aker Carbon Capture-sjef Valborg Lundegaard påpekte at kostnadene ved selskapets Catch-teknologi har blitt redusert med 90 prosent fra 2012 til 2019.
– Vi jobber kontinuerlig med å kutte kostnadene videre gjennom standardisering, digitalisering, skalering og langsiktige leverandøravtaler, sa Lundegaard.
–Den andre delen av regnestykket er kostnaden på karbonutslipp. Vi mener karbonfangst er en god forretningscase, selv om man ikke er break -even. Det er rett og slett en del av mange bedrifters license to operate, fortsatte hun.
NB! I den første versjonen av denne saken ble det beskrevet som at man innen 2025 skulle ha anlegg med 10 millioner tonn fangstkapasitet i drift. Det riktige er at kontrakter for en slik kapasitet skal være inngått. Saken er korrigert.
Kvartalsrapport fra Aker Carbon CaptureAker Offshore Wind tapte 14,7 millioner i tredje kvartal
Engasjert i flere kommende prosjekter
– Selv om timingen av nye kontraktstildelinger er usikker, øker antallet muligheter i markedet uke for uke, sier administrerende direktør Valborg Lundegaard i Aker Carbon Capture i børsmeldingen.
Selv om man fortsatt er på et tidlig stadium av implementeringen av denne teknologien i verden, har Aker Carbon posisjonert i en del prosjekter allerede.
Selskapet satser i første omgang på Europa, og særlig på salg av karbonfangst til bruk i sementproduksjon, avfalls- og forbrenningsanlegg, gasskraftverk og hydrogenproduksjon fra naturgass.
I slutten av september annonserte regjeringen det norske CO₂-fangstprosjektet Langskip til 25 milliarder, som blant annet inkluderer fullfinansiering av fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik – som vil bli verdens første med CO₂-fangst.
- Det er Aker Carbon Capture som skal levere fangstanlegget og selskapet beskriver regjeringens beslutning og Langskip-prosjektet som «et gjennombrudd for selskapets CCS-teknologi».
– Dette er vårt viktigste referanseprosjekt, sa Lundegaard og understreket hvor viktig det er at man lykkes her.
- Aker Carbon har også signert en avtale med Twence for å fange 100.000 tonn CO₂ årlig på et forbrenningsanlegg for avfall i Hengelo, Nederland. Prosjektet avventer nå statsstøtte
- I tillegg har Aker Carbon også inngått en intensjonsavtale med den svenske kraftgiganten Vattenfall.
Målet er å bygge karbonfangst på avfalls- og bioanlegg og dermed oppnå negative utslipp fra anleggene.
– Flere og flere land, industrier og selskaper ser ut til å innse at CCS er en del av løsningen for å kutte industrielle utslipp. Det setter selskapet vårt på en sterk vekstkurs i de kommende årene, fortsetter hun.
Lundegaard og selskapet har også sett seg ut en rekke prosjektmuligheter, blant annet CPH Amager i Danmark, SSE Thermal og Net Zero Teesside i Storbritannia og et anlegg på Forus.
Selv om Aker Carbon har sikret seg det viktige Langskip-prosjektet i Brevik, så er de ikke alene om å utvikle fangstteknologi og -anlegg.
Oljeservicegiganten TechnipFMC sitt datterselskap Kanfa skal etter planen bli leverandør for anlegget på Klemetsrud i Oslo, hvis det blir realisert.
I tillegg har for eksempel oljegiganten ExxonMobil alliert seg med selskapet Global Thermostat for å løfte frem CO₂-fangst.
Vil realisere CO₂-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik
Varsler underskudd en periode
Aker Carbon går med underskudd for tiden og har også en relativt liten omsetning. Selskapet regner med å gå i minus en stund samtidig som de også forventer kraftig vekst i årene som kommer.
«I denne perioden er EBITDA (brutto driftsresultat, journ.anm.) ventet å forbli negativ», skriver selskapet uten å definere helt konkret hvor lang periode de snakker om.
I kvartalsrapporten for tredje kvartal viser Aker Carbon frem tall for perioden 8. juli til 30. september, altså tredje kvartal unntatt den første uken. Tallene viser:
- En omsetning på 5,6 millioner kroner og driftskostnader på 18,2 millioner
- Et driftsresultat på −12,6 millioner
- Finanskostnader på 71 millioner
- Et resultat etter skatt på −12,5 millioner kroner
- Et resultat per aksje på −0,02 kroner
– Omsetningen nå relaterer seg til arbeid for Norcem- og Twence-prosjektene og bistand til søknader for EU-støtte til prosjektene, sa Lundegaard under presentasjonen.
Emisjonspenger skal brukes på teknologiutvikling
Aker Carbon Capture gjennomført på samme måte som Aker Offshore Wind hver sin emisjon på 500 millioner kroner i august, totalt en milliard kroner.
– Mange har spurt om disse emisjonspengene vil bli brukt på Norcem- og Twence-prosjektene. Det vil de ikke. Disse prosjektene er nøytrale kontantmessig. Det gjør at vi kan bruke kapitalen vi hentet til teknologiutvikling, sa Lundegaard.
Hun fortsatte med å si at selskapet både skal videreutvikle teknologien de har, utvikle ny teknologi og vurdere oppkjøp av teknologi, hvis det dukker opp «interessante muligheter».
- Ved utgangen av september hadde Aker Carbon igjen 492,6 millioner kroner i kontanter og null i gjeld
- I tillegg var de andre anleggsmidlene til selskapet bokført til 5,3 millioner kroner.
Aker Carbon startet kvartalet med null kroner på konto, fikk inn 500 millioner i emisjonen, brukte 1,4 millioner på investeringer og brukte netto 6,0 millioner på å dekke driften.